Gjest Lykkeliggift_ Skrevet 18. august 2008 #1 Skrevet 18. august 2008 Det e ikke alltid slik at man etter fødselen kommer inn i noe klær i det hele tatt. Det e fordi man får en slik merkelig fasong på kroppen, at uansett hvilken størrelse man velger, så ser det dumt ut. Jeg veier 53 kilo og e 169 cm høy etter 2 fødsler. Likevel har jeg masse hengehud med "brett" på magen, som ikke går vekk uansett hvor mye jeg trener (1.5 time 6 dager i uka med løping), eller hvor sunt jeg spiser. Det e fordi det e HUD. Det som skjer når jeg kommer inn i en butikk, er følgende: str. 34: alt passer perfekt på lår og rumpe, men hengehuden på magen tyter ut. Str. 36/38: magen passer, mens rumpa henger og buksen e altfor vid i lårene. Synes da det e finere med str. 34 og en lang overdel som skjuler fettet, enn en hengerævv. Og nei, jeg har verken råd til mageplastikk eller spesialsydd tøy, ei heller kan jeg slanke meg enda mer, har allerede BMI på rindt 18.5 eller noe. Og det e kaldt å bare gå i skjørt hele året i Norge:)
Anonym bruker Skrevet 19. august 2008 #2 Skrevet 19. august 2008 Ikke bry deg HI..... Jeg er også ei av "skranglekassene" Vi trenger ikke bry oss med hva "DRUSENE" sier,(er det noe bedre å måtte kjøpe telt i størrelse xxxxxxxl da?????????) Det er bare sjalusi......
malingus Skrevet 19. august 2008 #3 Skrevet 19. august 2008 Kan nok være noe sjalusi, ja! Men må bare si at jeg ser bare fler og fler sykelig tynne gutter og jenter ut! Virkelig radmagre og skrapa mennesker. Synes oppriktig synd på dem -de er jo psykisk syke! Klart ikke alle, det slenger da noen omkring som spiser og spiser og ikke klarer å gå opp i vekt. Men det gjelder langt ifra alle. Det vet vi jo også pga undersøkelser i forhold til kosthold og psykisk helse. På lik linje som jeg får vondt inni meg når jeg ser folk med arr etter selvskading på armene, får jeg vondt i magen når jeg ser disse stakkarene!
Anonym bruker Skrevet 19. august 2008 #4 Skrevet 19. august 2008 Har aldri syntes synd på de folka med de klora på armene jeg, sikkert bare ute etter oppmerksomhet, med det får de ikke fra meg i hvertfall:( Det finnes større problemer her i verden, og hadde de folka VIRKELIG villet skade seg så hadde de vel klart bedre en de små rispa der, du får jo samme "skadene" av å kose med katten. haha! kan ikke kalle det selvskading heller...det er jo ikke en skader, bare små pirk.
malingus Skrevet 19. august 2008 #5 Skrevet 19. august 2008 Jeg håper virkelig ikke du er så dum som du gjør deg her anonym 11:41! I tilfellet burde du holde kjeft nå, før du driter deg enda mere ut! Du aner ikke hva du snakker om! Blir flau på dine vegne!
Anonym bruker Skrevet 19. august 2008 #6 Skrevet 19. august 2008 det jeg mente å si var bare at jeg tror ikke det er noen fare for at de kommer til å forblø akkurat.
malingus Skrevet 19. august 2008 #7 Skrevet 19. august 2008 Vet du egentlig hva selvskading er? Jeg skal fortelle deg et par ting om det som du tydeligvis ikke vet: 1. Det er ikke hvor stort, dypt eller blødende et sår er som har noe å si. Det er ikke i armen personen har vondt, men inni seg! 2. Ikke alle selvskadere nøyer seg meg små risp. Selv har jeg sydd sår som krevde en 25 sting og gikk nesten ned i muskulaturen! Så ikke kom å uttal deg om ting du tydeligvis ikke har peiling på! Du driter deg loddrett ut!
Anonym bruker Skrevet 19. august 2008 #8 Skrevet 19. august 2008 er det stygt av meg å gi etter for latteren?? hahaha! Altså skjerer du halve armen av deg så er du jo på en måte en selvskader, men ikke når du gir deg selv et lite usynlig pirk...du kan ikke kalle deg selvskader da, for du har ikke skadet deg..jeg hadde i hvertfall ikke kalt det en skade.
malingus Skrevet 19. august 2008 #9 Skrevet 19. august 2008 Ja, det stygt av deg å føle trang til å le i det hele tatt! Men det vet du selv og du vet at du driter deg fullstending ut! Hva du definerer som en skade, er helt irrelevant! Det er hver persons opplevelse av smerte, og evt skade som har noe å si her! Klart det er forskjell på alvorlighetsgraden av en skade, som med alt annet. Men det betyr ikke at den indre smerten er mindre. Selvskading begynner ofte i det små. Og avhengihetsskapende som det er (som røyking, drikking, narkotika...) klarer en ikke å stoppe, og gradvis blir kuttene dypere og mer alvorlig. Man opplever enten at man må kutte mer for å oppnå samme "effekten" eller at en rett og slett mister styringa, og kuttet blir dypere enn en hadde tenkt! Bare det at du ikke klarer å ta dette alvorlig, sier veldig mye om hvor dum og umoden du er!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå