Hva er vanlig ift husholdningsbudsjett??

[nattergal78]

Hei. Jeg har et barn fra tidligere ekteskap. Jeg og sønnen flyttet sammen med kjæresten min i desember. Vi venter nå felles barn. Vi har snakket om at ekteskap er noe som evt kommer om noen år, men ikke noe "must". Det vi har diskutert endel (ikke ferdig....) husholdningsøkonomi. Min samboer har ikke bodd sammen med noen før og mener vi skal dele matbudsjettet slik at jeg betaler for sønnen og meg og han for seg. Dette synes jeg er veldig galt siden jeg kommer til å miste dobbel barnetrygd etc. (Han har fortsatt en annen adr i folkeregisteret) Sønnen min er ca 10 netter i mnd hos sin far. Jeg mener ikke at han skal betale for sønnen min sine klær/hockeyutstyr/o.l men det er da normalt å dele husholdningsbudsjettet eller hva er egentlig vanlig???

 

Håper på flere svar...

[nattergal78]

...Beklager dette ble litt rotete...mente at min nåværende samboer ikke skal betale for klær etc...men å dele på mat utgifter o.l...

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg har dessv ikke noe svar til deg, men slenger meg på tråden forde. Lurer på det samme, bare hakket mer innviklet.

 

Jeg har hus (med mye gjeld selvf) og en datter på 8.

Han bor her og betaler bidrag på 3 barn

Vi venter nå felles barn.

 

Vi tjener omtrent det samme.

 

Hvordan løses dette økonomisk???

[Anonym bruker]

En ting er iallefall sikkert, penger er roten til mye ondt.

 

 

Tror egentlig ikke det finnes noe fasit svar på hva som er riktig og galt i sånne situasjoner, men er ganske sikker på at viss en ikke blir enige om hvordan en skal fordele det økonomiske, så vil det på et eller annet tidspunkt ødelegge et forhold.

 

Jeg har vært i forhold der jeg har vært den med minst inntekt, og dermed kunne bidra minst, og jeg har vært i forhold der jeg har hatt den høyeste inntekten og dermed automatisk bidrar mest. Foretrekker det siste.

 

Det viktige er at dere som par blir enige om en løsning som passer dere begge. I ditt tilfelle kommer det vel an på om han skal kjøpe seg inn i huset, eller om huset skal være ditt... Hvor mye betaler han i bidrag? Kanskje det kan måles opp mot at du har en datter boende hos dere?

[*-*]

Min mann har to barn som bor hos oss halvparten av tiden. Vi har felles økonomi og deler på alt. Siden min mann tjener littegrann bedre enn meg så kommer jeg ikke "så dårlig" ut av det, men ville nok ha gått for denne løsningen uansett. Vi er en familie, og da føler vi at vi må ha felles økonomi. Store utgifter til barna deler vi med barnas mor, men vi regner aldri ut innad i vår egen familie hvem som kjøper hva av mat eller klær til barna, om det er meg eller min mann. Pengene vi tjener blir jo stort sett brukt opp i løpet av året på det vi trenger, så hvem sin konto man bruker når er ikke så viktig. Ville jo blitt litt rart om jeg hadde dratt på to ukers ferie alene hvert år med mine oppstarte midler, mens mannen min hadde brukt opp sine penger på klær til barna.

Vi har ikke planer om å endre på dette når vi får fellesbarn. Jeg tenker at det er vanskelig å leve i en familie om man skal ha delt økomoni, liksom to husholdninger under et tak. Skjønner ikke helt hvordan man får det til å funke, Men der er man jo forskjellige. Og jeg hadde sikkert blitt sur hvis mor til barna hadde dratt på den ene ferien etter den andre, mens jeg måtte spinke og spare i årevis for å betale for hennes barn...

[Anonym bruker]

Jeg har to barn fra før og min mann ingen. Vi har felles økonomi da vi er en familie. Dvs at min mann betaler mer ennn gjerne for mine barn, noe annet ville vært rart i en felles husholdning.

[Anonym bruker]

Min samboer har en datter fra før som bor hos oss annen hver uke. Vi venter et barn sammen, men det er jo helt naturlig for oss å dele alle utgifter, altså ha en felles økonomi selv om det er hans datter... Dette vet man jo når man blir samboer og jeg ser det som en naturlig del å dele når man tross alt velger å bli en familie, uansett om det er dine, mine eller våre barn.

[Anonym bruker]

hvorfor skal han betale for sønnen din? greier du det ikke selv?

 

jeg mener det kommer sikkert til å gå seg til, ikke lage noe sak. i det lange løp tjener du nok på å ha noen å dele utgifter med på hus, strøm, ferie og livet. så ikke heng deg oppi dette, og ikke heng deg oppi den doble barnetrygden. det går seg nok til.

 

men du kan jo si at når han flytter inn så mister du disse inntektene fordi han indirekte har en forsørgerplikt for deg og ditt barn, så av den grunn kan han bo et annet sted til han er villig til å betale for skorpene til sønnen din.

 

jeg er stemor og betaler mye mot stebarna, er egentlig av den oppfatning av at det ikke er min jobb. de bor jo ikke hos oss, og ingen her mister noe pga meg.

[nattergal78]

Snakker om å la matbudsjett være felles selv om jeg har en sønn fra før og han ikke (et felles barn på vei). Jo selvfølgelig klarer jeg å betale for sønnen min (!! frekt sagt)Har betalt absolutt alt siden vi skiltes siden han får fritak fra bidrag fordi han er student. Han synes heller ikke skal betale noe.

 

Jeg ønsket bare noen synspunkter på hva andre gjør. Jeg er jo glad for at jeg endelig har noen å dele andre utgifter med. Betaler faktisk det samme i husleie nå som før fordi hadde bostøtte da jeg levde som alenemor. er ikke ute etter å glorifisere den tilværelsen akkurat, men siden det faktisk fra samfunnets side er meningen at samboere har felles husholdning tenkte jeg det er gode argumenter i diskusjon med min sambo...men takk for innleggene...

[to+to]

Vi er en familie med fire barn tilsammen, to er hans og to er mine. Hans barn er her ca 10 netter i måneden og spiser 14 middager her (må holde oversikt fordi det varierer hvor mye vi trenger av mat).

 

Han betaler bidrag til sine barn, samt at jeg ikke mottar bidrag for mine (pga fars svarte jobbing).

 

Vi tjener forholdsvis bra begge to, og omtrent likt. Jeg har ingen ekstra tillegg utover lønn.

 

Her deles alt likt. Mat handles inn fra felles konto, klær likeså. Vi deler på bidraget hans og vi deler på sforegningen til mine barn. Reiser, bensin og egentlig alt (bortsett fra våre private hobbyting) deles likt. Ingen av oss tenker på om det er det ene eller det andre barnet som får noe.

 

Å dele husholdningsbudsjettet i tre og deretter betale etter hvem som spiser hva virker ganske merkelig. Han som mann spiser nok mer enn deg og din sønn. Så da skal han ikke betale 1/3 men mer utfra hvor mye han spiser. Din sønn spiser sikkert ikke like mye som deg, og det blir derfor heller ikke 2/3 på deg.

 

Planlegger han å stå for all matlaging, finregne på hvem som bruker hva av såpe og shampoo, telle over hvilke kjøttkaker som gikk inn i hvilken munn etc?

 

Jeg hadde satt som kriterie for å flytte sammen at mat, det betaler vi felles - ellers så betaler han for det han spiser selv.

 

[Anonym bruker]

Hvor mye mat sønnen din spiser må jo være en bagatell?

 

MEN: husholdningsøkonomisk sett spiser sikkert mannen din en god del mer middag en deg f.eks.? Kanskje han spiser like mye som du og sønnen din tilsammen? :-)

 

Min mann har to barn fra før, når han har betalt barnebidraget har vi begge omtrent like mye utbetalt i måneden.

All mat og aktiviteter (også ferie) som familien gjør sammen betales fra felleskassen som vi begge betaler inn like mye til hver måned.

Gjør han noe sammen med ungene sine alene betaler han selv. Det gjelder også ting de gnåler seg til og som det bløte pappahjertet ikke kan si nei til.

 

Det med maten har jeg aldri hatt noe problem med. Ungene hans spiser jo ikke så mye (at de ikke eier oppdragelse og gjerne tømmer kjøkkenskapene for snopet MITT er en annen historie).

 

Det at vi skulle dele ferieutgiftene likt er jeg imidlertid fortsatt ikke helt enig i, men jeg har gått med på det for å slippe mer diskusjon. Jeg ser at vi har et fundamentalt ulikt syn på akkurat det og aldri egentlig vil kunne bli enig.

[vimsan]

Hos oss gjør vi det enkelt. Han eide leiligheten da vi flyttet sammen. Vi har hvert vårt barn. Mitt er her 80%, hans er her 30%.

Siden han har "særeie" på bolig, blir det naturlig at han betaler lånet på boligen. Da blir det naturlig at jeg betaler mat og strøm o.l som mitt bidrag til husholdningen.

Synes det er utolig dum løsning med det der "jeg betaler for mine og du for dine". Spesielt når det gjelder mat. Han spiser sikkert like mye som dere tilsammen, så da er vel delingen 50/50.

Du kan jo demonstrere litt. Vær veldig sparsommelig med penger, og når han er tom for penger kjøper du biff, bakt potet og god saus til deg og barnet. Om han da vil ha det samme, må han betale deg 200,-. Det er det det koster ferdig tilberedt på restaurant:-)

 

Kanskje pipa får en annen lyd da?

[Anonym bruker]

vimsan, er dette egentlig en bra ordning for deg?

 

Han betaler lånet på bolig, og vil historisk sett få mer enn alle disse pengene tilbake i form av verdiøkning på leiligheten.

 

Mens du betaler for ting som bare "forsvinner".

 

Når man flytter sammen vil jeg si at det bør være naturlig at ny samboer får kjøpe seg inn i boligen.

[Anonym bruker]

Han betaler ca 8500 i bidrag i mnd. x-kona tjener jo nesten ikke noe...

 

Hadde han kjøpt seg inn i huset, hadde det jo ikke vært problem. Det har han ikke råd til og alt jeg har jobbet i alle år og fått i arv ligger i huset mitt. Han derimot ble slått pers konkurs for noen år siden og eier jo intet...

 

Vil bli enige og finne den mest rettferdige løsningen. Ikke aktuelt (nå) at dette utvikler seg til noen krig.

 

Det hører også med til historien at han tidligere har sviktet meg på det grøvste og forlatt meg og barn. Derfor litt mer enn skeptisk til å overlate halve min formue til han...

 

forfatter av 2. innlegg

[Anonym bruker]

Kjære vimsan. Helt enig med hun over meg: Du har ingen god løsning.

 

Hvis noe skulle skje, sitter du på bar bakke, og du har indirekte hjulpet mannen din å betale ned mye mer på huset enn han hadde gjort hvis ikke du hadde hjulpet til med alle andre kostnader.

 

Fryktelig dum løsning du har: blir det slutt, sitter du igjen med absolutt ingenting. Han derimot - vant alt!

 

Be om å få kjøpe deg inn i huset hans. Betal en fast sum hver måned og du sitter iallefall ikke på bar bakke.

 

For å si det sånn: Vimsan: du har en veldig mye dårligere deal enn HI

 

Håper du tar tak!

[Anonym bruker]

Vi har 100 % felles økonomi, han ønsket at vi flyttet inn i hans hus, jeg måtte bytte bil og kjøpte meg inn i huset med bilens verdi, isteden for å kjøpe meg inn og så ta opp et dyrt bil lån.

 

Mine unger er felles ansvar, han kjører, bringer , henter og trenger de noe utstyr, så ordner den det passer for det (skal jeg forbi den aktuelle butikk kjøper jeg, hvis ikke kjøper han)

 

Det varierer hvem som handler mat og annet.

 

vi slipper konflikter, og han mener at jeg ikke skal straffes pga egne unger, men at han skal få glede seg over at jeg har de.

 

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med HI og mange andre her inne.

 

Det er en selvfølge at man deler på kostnadene i hjemmet, dette inkluderer selvsagt kostnader som gjelder barn.

 

Vi er en familie på 5. Jeg har ett barn, han har to. Alle faste utgifter deles, inkludert barnebidraget han betaler. Mitt barnebidrag går til inntekt i samme potten. Vi har en regningskonto hvor vi begge setter inn et beløp pr måned. Og så beholder vi et visst antall tusen kroner på vår private konto, som er til private innkjøp som egne klær, frisør, lege osv.

 

Alle utgifter som gjelder ungene våre går av fellespotten.

[Anonym bruker]

Vimsan...

 

Tror dessverre du blir lurt her. Hvis han vil fortsette å ha særeie, skal han betale lån, men han skal dele 50/50 på mat, strøm og alle andre utgifter. Slik som det er nå finansierer du boliglånet hans, uten å få noe igjen for det.

 

Dersom han skulle falle fra har du kun krav på 1/3 av leilighetens verdi, forutsatt at han har testamentert dette til deg. Har han ikke skrevet testamente har du ikke krav på en skit. Skulle det bli slutt mellom dere, kan han kaste deg ut på dagen, og da har du heller ikke krav på en skit.

 

Du burde ta dette opp med ham snarest. Du burde helt klart kjøpe deg inn i boligen, både for din og ditt barns del.

[vimsan]

Okei.. Ser mange reagerte på dette:-)

 

Saken er: Vi skal selge hans og kjøpe sammen. Vi må bare pusse opp litt. Det var derfor det ble skrevet "særeie". Han betaler lånet og jeg sparer opp masse penger på å ikke betale noe. Jeg står som medlåntaker på lånet og alle i hans familie erkjenner at jeg eier halve boligen. Dette er signert via advokat. Altså "særeie"

 

Håper dette oppklarte litt mer:-)