Anonym bruker Skrevet 18. august 2008 #1 Skrevet 18. august 2008 Sambo har ei datter på 10 år, som hadde sin første skoledag som 5 klassing i dag. Hun har siden hun begynnte på skolen ikke trivdes noe særlig, blitt litt ertet og ikke helt tilpass. Hun byttet skole etter tredjeklasse, da foreldrene mente dette var best, kanskje den sosiale biten ville løse seg da... Nå er det ikke noe bedre, samme situasjon, og i tillegg har hun begynnt å ha mye vondt i hodet. Kom hjem fra skolen i dag med vondt i hodet. Det som er problemet, er at jeg som utenforstående ser rhva som skjer, og jeg har vært der selv. Jenta er ikke sosialt utviklet som hun kanskje bburde ha vært, har aldri lært å være en del av et fellesskap, er egen og sta, egoistist og selvsentrert. Hun har aldri vært i bhg, enebarn til i fjord da hun var ni år. Alltid bortskjemt (av mor, ikke oss(økonominsk og oppmerksomhet)) Hun klarer ikke behandle venner sånn man bør behandle venner, det er alltid hun og hennes vilje som bestemmer hva som skal skje. Hun har venner altså, men ingen gode tror jeg, det er iallefall aldri noen som vil leke, eller sjelden da, utenfor skole og fritidsaktiviteter. Hun har fått begynne på det hun vil av dansing og fotball osv.. men blir alldri lenge på et sted. Prøve rå fortelle faren her (som jeg er samboer med) at kanskje det stikker mer bak denne huevondten og magevondten enn bare dårlig syn, men han vil ikke ta tak i det. Mor ser ikke at noe kan være "feil" med veslejenta, at kanskje det trengs en endring i adferden. Jeg har backet veldig ut med tanke på denne jenta, da det endte med at jeg alltid hadde henne og tok alt ansvar, mens far var ute og drev med sine hobbyer. Jeg som fulgte opp lekser og skole osv. Dette mener jeg primært er foreldre sin jobb, og ikke steforeldre. Noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre? Vi har forsøkt å snakke med henne,. men det hjelper ikke. Har lyst til å gi oppjeg. Skal sies at jenta er mektig bortskjemt med tanke på ting og oppførsel, og ikke skjønner betydningen av å ta vare på ting, ei heller vennskap og mellommenneskelig ting. Hvis vi spør om huin vil gjøre litt ekstra for å tjene litt, vil hun ikke, for hun får penger av mamman uansett. Og hun gidder ikke. Dette er ikke noe som har kommet nå, hun har alltid vært lat når det gjelder plikter og sånne ting. Gjør aldri det hun skal hjemme, selv om vi har hengt opp regler for hva alle gjøre. Hun har helt enkle ting som å rydde inn etter seg når hun har spist, rydde rommet en gang i uke(skikkelig) og støvsuge to rom. Blir aldri gjort! Jeg vet ikke om jeg bare skal la det gå sin gang, jeg har selv et barn på 11/5 og en som kommer til neste år... Begrenset hvor mye jeg orker å kjepe denne kampen, jenta trenger mer enn det bare jeg kan gi. Tips noen? Hva kan jeg si, gjøre til henne eller foreldre som gjør at noen tar tak i henne og hjelper henne?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå