Fy, fy å ikke amme...

[Zoomer - lykkelig tobarnsmamma]

Skrev dette innlegget for ett år siden på et annet forum, men følte det passer å ta det frem igjen med jevne mellomrom:

 

Jeg ville bare skrive et lite innlegg til ettertanke...

 

Begge mine barn slet med kolikk sine første 4 levemåneder, og da ble ammingen ikke trøst ettersom den førte med seg magesmerter hos mine små. Mens datteren min hadde kolikk nektet hun å amme (og nektet nesten totalt å spise), så jeg pumpet stort sett hele tiden. Selvsagt passet jeg på alle mulige matvarer jeg spiste, men snuppa skrek like mye og hadde vondt (og ja vi prøvde også manuell terapeut/kiropraktor osv, men det er ikke poenget mitt her). Etter endt kolikk håpte jeg snuppa ville bli interessert i ammingen igjen, men dengang ei.... Hun skrek som en gal, spente seg vekk fra puppen da jeg la henne til brystet, så jeg fortsatte å pumpe til melken forsvant... DA først begynte vi med mme, og vi fikk en helt ny, fantastisk, utrolig blid liten baby

 

Det er mange med ulike bakgrunner og årsaker til at babyer får flaske i stedet for amming, men man møter ofte veldig lite eller ingen forståelse - spesielt hos andre mødre. For meg er dette et ganske sårt tema, for det var jo snuppa selv som ikke ville amme lengre - man kan ikke amme en som ikke vil... Har blitt møtt med alle slags fordommer, men helsesøster på helsestasjonen tok nok kaka med kommentaren "det er viktig at du fortsetter ammingen morgen og kveld for kosens skyld"... Det er jo ikke kos å prøve å tvinge en baby med puppenekt til å ta puppen...

 

Vil bare at alle dere ute som får til ammingen og har babyer som kooooser seg med puppen ikke "ser ned" på oss som må gi flaske. Det er sårende, og etterlater i hvert fall meg med en skamfølelse, som jeg føler er uberettiget. For noen er det altså ikke mors valg å slutte å amme, men barnet velger det selv.

 

Til slutt vil jeg si at jeg selvsagt vet at ikke alle er nedlatende - skriver like mye for min egen del som for å fortelle dere min historie.

[Ksenia & Anjem]

Vi må respektere hverandre ja..Helt enig..Fint innlegg

[*Rutletutt*]

Bra innlegg! Husker faktisk å ha lest dette før, jeg;o)

[Gjest]

Flott innlegg.

Vet akkurat hvordan du har det. Også i vårt tilfelle var det årsaker det var umulig å råde over, og det sto ikke på innsatsen verken fra meg eller mini.

 

Har også fått kritikk for ikke å amme, hvorpå jeg har fortalt hele den lange historien om hvorfor og får til svar at "Ja men DA er det jo greit at du sluttet". Det er faktisk greit å slutte uansett årsak. Man skal ikke måtte rettferdiggjøre det valget overfor noen som helst. Alle har sine egne grunner, og jeg tviler på at noen gir opp ammingen med lett hjerte.

 

Det blir flotte barn med flasking også!

 

Skal gi ammingen et forsøk neste gang også (er jo forberedt på endel trøbling nå), men dersom det ikke går skal jeg jammen ikke grine i månedsvis pga kritikk og dårlig samvittighet!

[M by M]

Helt enig med deg, Zoomer. Jeg har heldigvis fått til å amme begge mine. Nå er sønnen min bare 3,5 uker gammel da, så vet ikke hvor lenge vi vil få til å amme denne gangen, men jeg ammer. Skal jeg være helt ærlig, så koser jeg meg ikke så mye med det og gleder meg allerede til det er naturlig å slutte. Skal selvsagt amme så lenge han selv vil ha pupp og jeg gjør det gledelig fordi jeg vet det er bra for han. Men...det er lissom fy fy å si at man ikke koser seg med ammingen også, så derfor bare skyter jeg inn mine tanker om det også...

[Rosie the riveter]

Flott innlegg!

Jeg slet selv veldig med amming med begge barna mine. Med sistemann MÅTTE jeg avslutte amming allerede på sykehuset. Fikk beskjed om det fra ammehjelperen de hadde der. Jeg fikk da vite at dersom jeg fikk flere barn, ville jeg sannsynligvis aldri kunne amme dette barnet.

Nå hadde vi ikke planlagt flere barn da, så jeg tenkte ikke noe mer over det. Men nå som jeg er gravid igjen, kjenner jeg at jeg gruer meg veldig til å gå igjennom dette og forklare inngående til gud og hver mann... spesiellt gruer jeg meg til hvordan det blir på sykehuset etter fødselen.

Nå må jeg understreke at det er ikke det at jeg ikke VIL amme, for det er ingenting jeg vil mer. Men det er rett og slett ikke mulig.

[kokosyklus]

Jeg skjønner bare ikke helt... jeg kjenner sinnsykt mange som har ammet sine barn, og noen som gir flaske. det er aldri et tema blandt de ammende, så jeg kan ikke forstå annet enn at de som gir flaske har antennene litt vel langt ute innimellom. Kan det være at de innimellom misforstår?

Alle jeg kjenner som har ammet har aldri en eneste gang nevnt at de føler seg bedre enn en mor som gir mme.

Trist hvis de fleste mødre som gir flaske skal gå rundt å føle at andre ser ned på de. Det tror jeg ikke er tilfellet.

 

Ikke andre steder enn her inne jeg har hørt folk snakke nedlatende om amming. Er det slik at noen da har en oppfatning blandt venner og en annen oppfatning så fort de sitter anonyme bak pc? Og trenger man da egentlig å bli så lei seg over kommentarer her inne?

 

 

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Har opplevd det samme som kokosyklus, har ikke noen gang hørt noe negativt sagt om mødre som ikke ammer. Ammer selv.

[RødRev]

Enig med deg, Kokosyklus. Jeg går ikke rundt og tenker stygge ting om folk som må gi flaske, men jeg føler nesten at det er amming som er teit her inne!! Nesten som om jeg må unnskylde at jeg ammer fordi at folk blir så provosert av det. Jeg føler meg utrolig heldig og takknemlig som har hatt en problemfri amming, men jeg tar det absolutt ikke for gitt.

[Piken på landet]

Ikke rart at dere flaskemødre får følelsen av å være "mislykket". Jeg er overrasket av hvor "nazi" dette med amming er. Jeg har ikke opplevd at det har vært slikt press oss kvinner i mellom, men de har vært veldig harde på helsestasjonen hvor jeg går.

 

Jeg har aldri slitt med ammingen, men fikk allerede hos jordmor, lenge før fødselen, følelsen av at en nesten var lat viss en ikke fikk til å amme. "Alle har nok melk viss en bare forsøker" osv. Og det fortsatte hos helsesøster etter at ungen var født. Det første hun sa når vi kom på kontroll var "Alle ammer enda?" Og viss det var en stakkar som var i ferd med å gi opp, så fikk helsesøster det til å høres ut som om hun var lat og gav opp alt for lett.

 

Det er jo hevet over enhver tvil at morsmelk er det desidert beste, og en skal jo ikke gi opp uten å virkelig ha prøvd, men det må ikke være til enhver pris. Med den kunnskapen en har om den sårbare barselkvinnen og fødselsdepresjon, så syns jeg det er vågalt av helsestasjoner (ihvertfall der jeg går) å presse kvinnene slik.

 

 

[Propellmamma til 2]

Helt enig!

Og det har absolutt ingenting med mammaen å gjøre. Jeg hadde først et barn som elsket puppen frem til jeg kuttet ut etter 13 mnd. Neste baby ville ikke ha pupp etter noen måneder uansett hvor mye jeg prøvde!!

[Gjest roperten]

Om du mener selv du prøvde alt og ikke har noe som helst dårlig samvittighet, synes jeg det er merkelig du reagerer på hva andre burde mene om saken....

 

Du forstår vel, at vi mødre på en måte har et 'felles ansvar' å sørge for at alle ammer, og dermed møter ikke-ammende med sanksjoner som kommentarer, blikk el.? Dette er noe som ligger i vår menneskelige natur...

 

Som du sikkert vet godt, er det jo mange 'unnasluntrere' som tar det litt for lett med ammingen. Dukker det opp den minste lille unnskyldning, er det liksom rett over på flaska. Å da kunne se forskjell på (de ytterst få) som faktisk har skjellig grunn til å gi flaske, og de som bare ikke har giddet å gjøre særlig innsats, er vanskelig. Derfor synes jeg det er rart du reagerer så voldsomt som du gjør, når du selv vet din egen historie her... For å si det slik; kan du egentlig forvente noe annet enn fordommer, ved første øyekast uten at folk kjenner DIN historie? Er det ikke en fordel for oss alle, at vi alle oppmuntrer og forventer av hverandre at vi ammer? Er ikke det til det beste for våre barn? Er det ikke slik det bør fungere? Jeg mener, om folk gav fullstendig blaffen i om du ammet eller ikke... - hvor mange hadde da ammet? Vi vet jo alle hvor enormt mye mer praktisk det er å gi flaskemelk fremfor pupp.

 

Sist, men ikke minst, vil jeg også si at mødre reagerer på ikke-ammende mødre, fordi de aller fleste av oss møter ett eller annet problem med ammingen, i en eller annen grad på et eller annet tidspunkt. Det er uhyre mange som har slitt seg igjennom perioder og grått sine modige tårer for å få ammingen til. Siden du idylliserer ammingen slik, kan det være du ikke er klar over dette?

 

 

Med dette, er det ikke ment noen som helst kritikk av deg eller den situasjonen du var i. Jeg har full forståelse for at du gikk over til flaske, og hadde selvfølgelig gjort det samme selv. Men, det er viktig du forstår hvordan og hvorfor folk som ammer reagerer på mødre som ikke ammer. Når du har lest det jeg skriver her, kan det være du forstår litt mer og kanskje også innser at fordommene faktisk er nødvendige motivasjonsfaktorer....

 

 

[Duracella]

Håper det var ironisk ment det du sa om "felles ansvar" og "unnasluntrere". Og fordommer som nødvendige motivasjonsfaktorer????????????

 

For all del, mine barn blir (og ble) ammet etter alle kunstens regler. Den siste klarte ikke å suge, så jeg bruker pumpe natt og dag for å fullamme henne. Men ikke f om jeg gjør det på grunn av geskjeftige kjerringer som ... enkelte her.

[Har en av hver-full stopp nå=)]

Dette syne jeg var et veldig bra innlegg!

Selv har jeg 2 barn som aldri har fått melk av meg,av den grunn at jeg ikke produserer melk av en eller annen grunn...

 

Jeg prøvte og pumpe leeenge etter begge fødslene men nei..

Fikk vel faktisk litt etter en god stund med nr 2,men da ville hun ikke ha pupp..

Så pumpet meg kanskje et par uker og så var det borte igjen!

Var jo ikke mye som kom men hun fikk da det lille jeg hadde!!

 

Jeg blir ofte møtt med at jeg ikke prøvte godt nok,eller at ALLE får melk uansett..men det var faktisk ikke sånn for min del...

 

Å jeg kan gjerne si i en slik diskusjon si at flaska fungerte helt greit for min del og at jeg ikke synes det var noe stress,kanskje og fordi jeg ikke vet om noe annet..å da er det kjeft og få igjen!=(

Jeg kan ikke forstå at andre gidder og bry seg.

Å mine barn er levende bevis på at mme er kjempe bra det!

Mine barn har vert syke EN gang - samtidig å det var oppkast og diare`!

Har jo vert litt små forkjøla og hatt feber i forbindelse med tenner men det er faktisk det hele!

 

Misforstå meg ikke..amming er nok den beste tingen i de fleste tilfeller,men ikke i alle!

 

[Tre_Blir_Til_FIre]

Jeg tror ikke det er noen som ser ned på de som må gi flaske. Det er som oftest en grunn til at man ikke ammer og det har ikke vi noe med.

 

 

.... Men jeg synes man skal prøve alt man kan for å få ammet! Å amme er ikke bare en dans på roser...

[OsloMor]

Det er ikke bare flaskemødre som får blikk og kommentarer isåfall,for dersom man ammer barnet lenger enn ett år, så er man automatisk en parakaste, så kanskje det er de samme idiotene som bryr seg grenseløst med andres anliggende.

[Linn og gullet]

Jeg blir så utrolig provosert av sånne som deg!!

 

Det er for det første mye enklere å amme enn å bruke flaske, puppen kan man jo faktisk ta ut hvor som helst, ikke like lett med vasking av flasker, koking, varme vann etc..

 

Ellers så er det nok slik at de som må slutte å amme av en eller annen grund ofte har en GOD grund for å slutte. Selv så har jeg en gutt som er hjerteoperert i en alder av tre mnd, han er nå fem mnd, sluttet og pumpe for to uker siden. Jeg fullammet til han var 2,5mnd. Da fikk han hjertesvikt og orket ikke suge så godt lenger, men pga sånne som deg som dømmer flaskebarn, så prøvde jeg lenger enn jeg burde å amme. Trodde det var jeg som gjorde noe galt, at det var derfor det var så mye gråt. Det endte opp med at han ble veldig tynn, så tynn at legene nesten vurderte å legge inn sonde før operasjonen. Vi begynte da med flaske, det var mye enklere å suge da. Jeg fullpumpet meg hele tiden han fikk flaske, men det ble mindre og mindre melk, og han måtte ha tillegg etter hvert. Etter operasjonen håpte jeg han ville ta puppen igjen, han var i god form, så jeg viste han orket, men da ville han ikke lenger. Etter noen dager ville han ikke ha mm på flaske lenger heller, så da sluttet jeg å pumpe.

 

Jeg har fått mange kommentarer etter at jeg sluttet å amme, selv om de viste at sønnen min var syk. som "det er jo best med mm for han", "du har sluttet ja, gadd ikke lenger". Også er det de som mener godt, men bare gnir det inn..."din situasjon ja, skjønner at du ikke prøvde mer, hadde vel nok med deg selv"...

 

Skulle så gjerne ha fullammet jeg, målet mitt var å amme til han var ett år, er faktisk trist å tenke på. Men jeg skal prøve med neste, håpe det går bra da..

[Linn og gullet]

Det her var til "roperten" ikke HI, Flott innlegg av deg HI, skulle vært flere sånne..