Mannfolk - hvorfor tenker de sånn?

[Anonym bruker]

Jeg er gravid i 5. uke med en type jeg kun har kjent i 6 mnd. Vi har vært sammen i 4 av de. Problemet mitt er at han sier det er ok å beholde barnet, han vil ta sin del av ansvaret og han vil selvfølgelig være sammen med meg. (sier han)... MEN han vil ikke bo sammen med meg nå? Problemet er at jeg kan overta et hus billig (8000 kr mnd) og om han skal bo med oss, så vil det bare bli 4000 kr på oss hver, noe vi fint har råd til. Dette huset tilhører foreldrene mine og de har ikke råd til å vente i månedsvis på å få inn noe leie, da dette har vært en vesentlig del av inntekten dems. Han sier at han ikke vil flytte inn sammen med meg nå, men senere nærmere fødsel.

Jeg har ikke råd til å betale 8000 kr i mnd, så da må jeg eventuelt få en venninne til å bo med meg en stund, og da blir det minst 6 mnd, siden ingen gidder å flytte for 2 mnd liksom. Dette syntes han ikke er greit.

 

Ble litt rotete dette, men håper noen forstår. Jeg vet jo at ting har skjedd veldig fort, altfor fort for min smak, men når vi først har bestemt at vi skal være sammen og skal beholde barnet, hva er da så stor deal med å flytte sammen med meg nå?

[HappyMama :o) *fødeklar*]

Hmmmm...det var en litt kjip situasjon! Hvorfor han ikke vil flytte sammen med deg nå, er det vel bare han som kan svare på. Du får spørre han! Kanskje han ikke føler seg helt klar til å bli samboer med deg ennå? Skjønner godt at du blir frustrert. Håper dere finner ut av det!

 

[Anonym bruker]

hei

jeg ble gravid 4 mnd etter jeg hadde møtt min nåværende mann, var ikke planlagt og vi begge ble litt sjokket. Vi bodde ikke sammen, jeg bodde sammen med min datter (som jeg hadde fra før) og han i kollektiv. Da jeg ble gravid var det helt likedan som du sier, jeg ville han skulle flytte inn men han ville vente til det nærmet seg fødsel eller egentlig ville han ha hybelen sin etter fødselen og, slik han kunne få ro til å gjør skolearbeid og diverse, hallo!!

Han hadde hybelen en stund men var der aldri så han sa den opp ganske fort, han bodde jo hos oss uansett. Jaja det her blei og litt rotete men jeg tror ofte menn er veldig redd for friheten sin og trenger ofte litt lenger tid til å venne seg til nye ting, som f.eks familielivet.

 

Men nå er vi gift og bodd sammen i 3 år (så nå skulle jeg heller ønske han fortsatt hadde den hybelen innimellom hehe, neida)

 

Lykke til, dette ordner seg nok.

[Anonym bruker]

Takk begge to:-) Jeg får bare så vond følelse. Føler at han kanskje ikke vil, så det er vanskelig. men ja...... godt å høre at andre har vært i samme situasjon som meg og at det ordnet seg :-)

[Anonym bruker]

Kanskje han tenker at vis dere flytter sammen, så er det alvorlig?! kanskje ikke helt gått opp for han enda, at du venter en baby.. Men forhåpentligvis kommer det snart..

 

Og jeg vil anbefale dere og flytte sammen nå, for da blir dere kjent bare dere.. istede for og flytte sammen med en baby. si det til han..

[Anonym bruker]

Jeg har en liten fra før, så det blir uansett ikke kun oss to. Men du har rett i det du sier. Når nr 2 kommer blir det jo enda mer hektisk.

Skjønner det med at det blir så seriøst og alvorlig om vi flytter sammen,men gjorde det ikke det i det vi bestemte oss for å få en baby sammen også? Mannfolk er noen rare dyr..

[monika 3+1 i magen:)]

jeg er gravid med mitt andre barn, har en jente på 1.5år fra før som jeg har aleneomsorgen for.

 

det ble slutt mellom meg og pappan til jenta mi for 6 mnd siden, og 2mnd etterpå fannt jeg kjæresten min. jeg ble gravid ed en gang, (ikke planlakt) han flyttet inn like etterpå. men etter hvert synes ikke jeg det var helt rett enda.. så han flyttet ut igjen.. han vil bo her, men jeg vil ikke at det skal gå fortere enn nødvendig..

for at 2 mennesker skal flytte inn sammen må begge føle at det er rett! og begge må virkelig ville det! visst ikke blir det trøbbel før eller senere! så du må bare vente til han finner ut av det selv.. ikke press han for guds skyld!

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke presse han på noen som helst måte. Men han kan jo ikke kun tenke på seg og sitt liv. Jeg trenger mye større plass, når det kommer en til og den leiligheten jeg har nå er for liten da det kun er et soverom her. I huset til foreldrene mine er det 4 soverom og veldig stor plass. 8000 kr er normalt det man betaler for en 2 roms leilighet her og dette huset ligger i tillegg veldig sentralt og greit.

Ok, han vil ikke flytte inn nå. Men er jeg da helt på jordet som mener at jeg burde ha rett på å få en venninne inn i huset sammen med meg, slik at jeg har råd til å bo i "drømmehuset" ? Han kan ikke forvente at jeg skal sette livet på vent, så kan han flytte inn akkurat når det passer han. For at dette skal kunne gå så er jeg avhengig av en venninne og hun vil bare flytte om hun garantert kan bo der i MINST 6 mnd. Mest sannsynlig 8 mnd.

Er jeg så urimelig? Burde jeg bare si ok og at han kan flytte, komme, gå akkurat når han vil?

[monika 3+1 i magen:)]

selvsagt kan han ikke bare gjøre som han vil! men når dere ikke bor sammen, kan du gjøre akkuratt hva du vil du, bo hvor du vil og alt! da kan ikke han si noe på det! visst han vil komme å gå som han vil hele tiden uten å bo der, må du sette han på plass! det høres ut som om han vil være der hele tiden, men ikke bo der...? stemmer det? i såfall må dere ta dere en skikkelig prat!

[Anonym bruker]

Hvis han absolutt ikke vil flytte inn med dere enda, så MÅ du jo bare få en venninne til å flytte inn. Skjønner godt at 8000 blir mye å betale alene. Eller har han råd til å betale halvparten av husleien for deg selv om han ikke bor der enda?? I så fall, kunne jo det vært et alternativ. Da kan han flytte inn når han selv føler for det.

[Anonym bruker]

Han er ingen drittsekk, så jeg regner ikke med at han mener han kan gjøre AKKURAT som det passer han og ikke meg. Men han har vært singel i mange år og er nok vant til å tenke på kun seg selv nå for tiden. Han vil at både jeg og foreldrene mine skal sette alt på vent, slik at han kan få litt tid på å områ seg. Han ser nok for seg å flytte sammen med meg om 6 mnd kanskje. Men foreldrene mine har som sagt ikke råd til å la huset stå tomt så lenge, da er det mange penger de går glipp av. det er også vanskelig for de å finne noen som kun er interessert i å bo der i 6 mnd. Så om jeg skal ha det huset, så må jeg ta det nå fra 1. sept. Han mener da at foreldrene mine er sære som ikke kan forandre litt på planene sine for sin egen datter, men hallo, de er jo ikke rike og er avhengige av dette. (Normalt så leier de ut huset til 12000 kr mnd, så jeg får det jo til en god pris, siden jeg er datteren.)

 

Han har nok råd til å betale 4000 selvom han ikke bor der, da han tjener greit, men han er nok ikke interessert i det, da han leier et annet sted for 5000 kr i mnd, så da blir det jo mye tilsammen.

[Anonym bruker]

Hva vil han at du skal gjøre da?

 

Han ser vel at det er en god mulighet for dere som forsvinner.

 

Siden han ikke vil flytte inn er det en god løsning om venninnen din flytter inn. Litt dum at han skal holde igjen å dere mister muligheten til huset pga. kanskje bare et pr. mnd. i frihet. Synes egentlig at det litt egoistisk av han. Du har jo tross alt foreslått en annen løsning siden han ikke ønkser å flytte inn med det samme.

 

Håper dere finner ut av det.

 

[Anonym bruker]

Kanskje mannen har kristne foreldre han ikke vil tråkke på tærne med samboerskap? Bare en tanke som slo meg.