hvordan føles det nå?

[Anonym bruker]

jeg er i uke 35.. å har i hele svangerskapet følt meg ganske jævlig. heh, ikke noe pen! ikke noe bra . jeg har hatt mye vondt ,å plager.. trur jeg nesten har vært gjennom alt som går ann å komme borti ved et svangerskap. men hvoran føler dere dere ?? er det noen andre der ute som føler seg veldig slik? jeg føler meg osgå veldig fort ensom,.og kan lett bare føle meg helt fortvilet å begynne å gråte for ingenting..

barnet kan vel ha det bra om moren er litt i hormonell sving 24/7? hehe jeg tenker at , om jeg konstant har vondt å føler meg trist . så kunne dte kansje ha hendt noe med babyen min som er i magen?? jeg er førstegangs fødene.. skjønner kansje ikke så mye , heh .. men uansett takk for at dere skriver tilbake!

[lin76]

Hei!

 

Uff, det høyres slitsomt ut å få omtrent alle plagene som går an å få. Ikkje rart du er sliten no.

 

Men akkurat det med å kjenna seg aleine og einsam og ha lyst å gråta er IKKJE unormalt i forbindelse med svangerskap. Det handlar masse om koss ein reagerer på hormona i kroppen - nokon blir triste og leie, andre sinte, andre igjen merkar ikkje så mykje til hormonkarusellen. Omtrent som med pms - nokon har masse, andre ingenting. Kroppane våre er rett og slett forskjellige.

 

Eg er verken lege eller psykolog eller noko i den duren, men eg er nesten heilt sikker på at babyen din ikkje tar skade av at du er hormonell og kjenner deg litt ute av det. Han eller ho ligg inni den varme, trygge hula si og veks og kosar seg, og gjer seg klar til å endeleg koma ut og helsa på mammaen sin. Om ikkje så fælt lenge, heller!

 

Har du nokon hos deg som du kan prata med om det du er redd for? Barnepappaen, eller dine eigne foreldre, eller ei god venninne - med eller utan barn? Viss ingen av dei kan hjelpa, kan du kanskje be om ein ekstra time hos lege eller jordmor? Dei kan jo sjekka at alt er i orden med babyen også, så slepp du å lura på det.

 

Og no vil eg ikkje skremma deg meir her, men eg håpar du veit at det er noko som heiter fødselsdepresjon, og som viser seg etter babyen er født. Her kan du lesa ein litt (for) lang tekst om det: http://www.nettdoktor.no/graviditet_foedsel/artikler/barsel/foedselsdepresjon.php

Viss du eller dei som er rundt deg merkar at du har tendensar i den retningen etter fødselen, håpar eg *verkeleg* du går til legen og får hjelp - det går an å gjera noko med sånne depresjonar, ein skal sleppa å slita med det aleine.

 

Allverdas lukke til no i innspurten! Ikkje lenge igjen no - hald ut, og GLED DEG til å treffa babyen!

[Anonym bruker]

hei hei..

 

leste det du har skrevet og satt tilbake med masse tanker... en ting er jeg nesten sikker på er at babyen ikke tar skade av svingninger... du er førstegangsfødende og det kan være en naturlig reaksjon på når kroppen forandrer seg... husker du puberteten..? det er selvfølgelig mye mer som skjer i kroppen når man er gravid...

 

du er ikke den eneste som har det slik,.... jeg for min del reagerer mer på det kjæresten min sier og gjør enn noen andre.

 

beste tipset jeg fikk når ting ballet seg opp var å la ting skje, vil du gråte så gråt!

 

det er jo klart at man blir sliten av å være engstelig og redd, og det kan hende at det tar bort gleden av at et er et nytt menneske på tur. men blir ikke du mer avslappet når du kjenner liv imagen, og når du hører fosterlyden på kontroller...

 

ønsker deg lykke til med resten av graviditeten!

[Heidi 81]

Hei!

 

Jeg er gravid i uke 26. Det å være gravid kan være veldig tøft, både fysisk og psykisk. Jeg har vert veldig heldig med det fysiske, har hatt de vanlige plagene som kvalme første månedene, halsbrann, trøtthet og lignende men har det stort sett bra ellers. Likevel kan jeg og kjenne meg sliten hormonell og begynner lett å gråte for absolutt ingenting. Derfor forstår eg at du som har hatt mye mer plager, virkelig kan føle deg utslitt og sliten og fortvilet. Men tenk bare på allt som skjer inne i deg akkurat nå. Hvis du ikke hadde noen av disse følelsene så hadde det vert mye rarere enn om du kjenner deg litt fortvilet. Barnet har det bra fordi om du ikke føler deg så bra. Forkuser på barnet og prøv å tenke på allt det positive som kommer når du får møte vidunderet. Hva gleder du deg til? Tenk på det.

 

Det å ha noen å snakke med hjelper, hadde det ikke vert for min forståelsesfulle mann, min familie og mine gode venner vet jeg ikke hva jeg hadde gjordt. Muligens hadde tårene strømmet enda oftere. De har støttet meg enormt. Dersom du ikke har noen du kan snakke skikkelig med, som skjønner hvordan du har det og kan støtte og trøste så ta kontakt med en jordmor. De har god peiling og vet allt om hvor normalt det er å føle seg nedfor og ensom mens du er gravid. Uansett om du har noen du kan snakke med så anbefaler jeg deg å snakke med en jordmor. De har snakka med gravide før

 

Masse lykke til, det er ikke lenge til nå!