Jeg har født! (langt, keisersnitt)

[JordbærMamma]

Den 9. august fikk vi ei lita jente, Mathea!

 

Ble lagt inn på sykehuset 7 dager over tiden pga vannavgang og seteleie. De ville ikke sette noe i gang pga seteleie, så da måtte jeg bare pent ligge å vente på eventuelle rier som skulle komme. Tok ctg morgen og kveld for å sjekke at alt var bra med barnet og for å se om det tok seg opp noen rier, men det gjorde det ikke.... 9 dager over tiden, 4 dager etter vannavgang, ville de ikke vente lenger og bestemte seg plutselig for at "her blir det keisersnitt!" Gubben var på statoil og kjøpte seg frokost da de bestemte seg for dette, da han kom igjen var kateter og veneflon på plass og alt var klart. Han rakk og spørre om det ble lenge å vente før jeg ble trilla ned på operasjonssalen... Her gikk det plutselig unna!

 

Definitivt kjipeste delen av keisersnittet så langt: Anestesilegen satte spinalbedøvelse på meg, men satte en nål som var for kort første gangen! Så han måtte stikke opp igjen med en lengre nål! Det var kjiiipt! Men tenkte på riene jeg gikk glipp av og pusta meg gjennom det...

 

Mannen min fikk komme inn da bedøvelsen var satt, 10 minutter etterpå var vi tobarnsforeldre! Hun hadde navlestrengen 2 ganger rundt hodet (hadde morkaken langt oppe, så var derfor hun ikke hadde fått snudd seg med hodet ned) og satt fast med den ene foten (har blåmerker og blodutredelser enda!), så hadde nok endt med snitt uansett denne fødselen. 3790 gram, og 51 cm når vi fikk strekt henne ut etter noen dager... Nydelig frøken!

 

Det første døgnet etter keisersnittet var grusomt spør du meg, ville heller gått et døgn med rier. Jeg mista først kontrollen over alle muskler, alle muskelene skalv, så jeg ble lagt i søvn etter de hadde sydd meg igjen. Sov i et par timer. Spinalbedøvelsen gikk ikke ut før etter 5 timer. Var sengeliggende ca 10 timer, kom meg da opp av senga med litt hjelp, måtte prøve å ta en dusj - de glemte å sette kateter på meg siden alt gikk så fort..... Holdt på å besvime i dusjen, måtte ha hjelp til å tørke meg og så rimelig svart på de neste dagene. Måtte ha hjelp til å få babyen opp og ned av senga, så innreda et lite "rede" tli henne innenfor meg i senga slik at jeg kunne være litt mer selvhjulpen

 

Så kom heldigvis oppturen morgenen etter: Etter å ha fått tissa ordentlig da kateteret var tatt ut ble jeg mye bedre i magen (viste seg at slangen hadde ligget i klem... ble veldig mye surr for meg...), i løpet av de fire dagene jeg var på sykehuset var jeg i ganske god form, og nå en uke etter er alt helt fint - tenker jo at det for så vidt er godt å slippe plager med underlivet o.l. Meeeen om vi skal ha en til så håper jeg får velge en vanlig fødsel ja!

 

Er i alle fall veldig glad for at Mathea eeendelig er her!

[LykkenEr3]

Gratulerer så mye med veslejenta!!