Maren og snella Skrevet 18. august 2008 #1 Skrevet 18. august 2008 Her kommer en liten oppdatering fra meg. Etter MA for 7 uker siden har det vært veldig av og på med blødninger. I dag bestemte jeg meg for at nok er nok, og troppet opp på Ullevål. De tok meg inn og det viser seg at det sitter igjen rester, så jeg må inn til utskrapning i morgen. Jeg angrer så bitterlig på at jeg ikke valgte en utskrapning til å begynne med. Da kunne jeg allerede vært gravid igjen. Dette baby prosjektet begynner å tære på, og det har bare gått 5 måneder siden vi begynte på det... *sukk*
♥Damita ♥gutt & jente, Skrevet 18. august 2008 #2 Skrevet 18. august 2008 uff da utrolig trist å høre. masse masse lykketil imorgen... lykketil med videre babyprøving.. sitter nok en spire snart i magen din også skal du se.... klem
Maren og snella Skrevet 18. august 2008 Forfatter #3 Skrevet 18. august 2008 Takk Damita Jeg prøver å se det positive i dette her og tenker at etter i morgen så kommer iallefall dette til å være over. Forhåpentligvis slipper jeg å sitte på venterommet til gynekologisk poliklinikk og vente på dårlig nytt igjen. Tror det er viktig å holde moralen oppe! Men når sant skal sies, så hadde jeg aldri trodd en MA ville ta 2 måneder... Og så må jeg vente en syklus etter dette også, så vi kommer ikke i gang tidligst før i medio september. Nei huff, dette skal bli lysere! Det blir iallefall rødvin på fredag, rødvin er godt for sjela etter en nedtur av denne dimensjonen
2exu-guttjanuar2010 Skrevet 18. august 2008 #4 Skrevet 18. august 2008 hei! uff så trist og høre, men hvis du ser det positive i alt sammen,så betyr det jo faktisk at du KAN blir gravid vi har prøvd i snart 15 måneder og ikke fått en eneste spire det tærer også på
Maren og snella Skrevet 18. august 2008 Forfatter #5 Skrevet 18. august 2008 Huffa jenta 87... Håper det klaffer snart for dere, du er jo veldig ung, så det er mange muligheter fremover!!! Sist jeg lå på Ullevål og blødde, var det en dame ved siden av meg (kansje 35-40 år) som sa hun nettop hadde abortert sitt 3 IVF forsøk. Føler at det må være uendelig mye værre for henne enn det var for meg. Jeg prøver å holde megselv ved godt mot, og tenke at dette kunne vært langt værre. Men men, krysser fingrene for at tankene ikke har tatt kontroll over kroppen min, og jeg kan fortsatt bli gravid... Baby ønsket var knapt tilstede for ett halvt år siden, hvordan kan det tære slik på meg nå??? ALL ære til dere som har prøvd lenge!!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå