lov å være litt sliten nå? og redd?

[stineb]

38+3 i dag og nå kjenner jeg meg sliten..

hjemme med syk unge og føler meg ikke akurat som noe supermamma:)

fødselen min startet i uke30,men de klarte å stanse den,og nå ser det ut som han har lyst til å bli der inne.

også er jeg så livredd for fødselen denne gangen,har jo gjort det før,men nå gruer jeg meg fryktelig.

redd hver kveld jeg legger meg for at det skal starte,men på samme tid vil jeg jo at det skal skje..

noen andre som tenker likt??

[frøkendings *fødeklar!*]

Jaaa eg er begynt å gruglede meg også Ikke like langt som deg da...er "bare" 35+5 og er nok ganske heldig stilt siden eg har 2 store jenter (7,5 og 9 år).

Gleder meg veldig til småen er kommet ut...men merker samtidig at eg begynner å grue meg til fødselen, mest fordi eg ikke vet hva som skjer tror eg. Samtidig har eg ferskt i minnet hva eg tenkte når riene startet med nr 2...."ånei...hva har eg gjort?? er det mulig å bli så sinnsykt dum?? gjøre dette en gang til...he he"

 

Har hatt en nesten problemfritt svangerskap (bank i bordet) men kjenner også at eg begynner å bli sliten nå...sover forferdelig dårlig...og tåler ikke mye aktivitet før eg er heeelt ferdig:) tenker at det er nok helt som det skal være, en mening med at vi skal bli SÅ lei at alt vi vil er å få ut babyen:) det er iallefall min trøst.

[Mamma til 2 gutter(01 og 08)<3]

Jeg føler det også sånn.Er i uke 33 men kjenner at det begynner å ta på.Noen dager er jeg veldig tøff og tenker at fødselen skal jeg klare og sånt.Men noen dager går tankene til den 1 fødselen og da husker jeg smertene og er da ikke så tøff lengere.Gruer meg mere denne gang enn 1 gang,fordi denne gangen vet jeg hvordan smertene er Men vi må gjennom det uansett hvor mye vi tenker og gruer oss :-)..Lykke til

[stineb]

godt å høre at jeg ikke er helt rar,at dere føler sånn som meg!

klarer ikke slappe av i det hele tatt,men ut må de jo så lite vi får gjort med det ja hehe. takk for svar til dere begge 2

[stineb]

tror mange av oss tenker veldig likt