Sambo forelsket i ei annen

[Anonym bruker]

Fikk vite idag at sambo er forelsket i ei annen. Det gode vet det var at han fortalte det selv. Eneste positive ved det.

Vi har ei nydelig 5måneders jente sammen, og vært sammen i 8 år. Hadde ei skikkelig turbulent periode sammen for 2 år siden, men vi har funnet ut av det og gått videre og jobbet mer med forholdet.

Men nå plutselig idag så får jeg vite dette. Et skikkelig stort stikk i hjertet. Han vet ikke helt hva han skal gjøre. Han sa at han ikke ville miste noen av oss. Han ville ha oss begge. Men jeg er ikke en som deler, samme har hun sagt til han, sa han. Han har besvart alle spørsmålene jeg har lurt på. Og jeg stoler på det han har sagt til meg. Han sa at ville ikke velge bort noen av oss. Ville at vi skulle prøve å være venner, eller snakke sammen først, hun og jeg. Jeg vet ikke altså, er så mye å tenke på nå. Har bare lyst å ta en lang blund og aldri våkne opp. Men det kan jeg jo ikke, kan ikke gå glipp av de store øyeblikkene med min nydelige jente.

Han fikk følelser for henne for ikke så lenge siden, de bare dukket opp etter et par kafeturer sammen. Hun har hatt et problematisk forhold til eksen sin nå. De hadde problemer i et år. Var sambo sin tilværelse som gjorde at hun innså at det var nok, dette med forholdet til eksen hennes. Sambo prøvde å unngå henne i begynnelsen, men så møtte han på henne også skjedde dette da

Har vært bortreist jeg, var hos besteforeldrene til lille pia. Hun har jobbet med ham i en måned tror jeg, var bare sommervikar hun. Hun jobber ikke der nå lenger.

 

Huff, jeg som hadde forestilt meg et langt liv med sambo, også skjer dette. Jeg er kjempeglad i ham, elsker han så mye....huff. Hadde fantasert om større familieliv med han. Flere unger, men så blir det kanskje til at jeg blir alenemor nå :/ Han skal snakke med henne om noen dager og si det han har sagt til meg. Han skulle se hvordan hun ville reagere og slikt.

Har ikke noen jeg stoler helt på til å snakke om dette med. Har grått så mye idag at øynene er hovne. Livet er så surt noen ganger.

Ville bare lufte litt og få ut noen av følelsene og bli hørt av noen :/

[Anonym bruker]

alle mennesker forelsker seg før eller siden i noen andre enn sin kjære.

 

spm er bare hvordan vi håndterer slike følelser om vi kommer bort i dem.

 

du og mannen din har et godt utgangspunkt fordi han har vært åpen med deg om det.

 

han trenger hjelp, og er fortvilet over situasjonen. derfor bør dere søke hjelp til familierådgiver før han gjør noe mer med situasjonen selv. ring nærmeste familievernkontor og be om time fortest mulig.

 

du og den piken han er forelsket i bør ikke møtes. dette kan gjøre skaden vont verre.

 

lykke til

[Anonym bruker]

anbefaler deg heller ikke å møte denne andre jenta. å sette et "fjes" på henne kan gjøre ting verre for deg. skjønner dette er vanskelig for deg! kanskje samboeren din bare trenger litt tid? synes jeg hører om lignenede tillfeller nokså ofte: begge er slitne og kanskje savner den tiden det bare var to. da søker den ene part andre for de TROR det er grønnere på den andre siden. men somregel er det jo ikke det!??

det virker som du og samboeren din har et godt forhold i og med at han fortalte det til deg. han kan ikke styre følelsende sine. så kanskje han har det like vanskelig som deg? men han kan styre handlingene sine....hvorfor traff han denne jenta egentlig? hvis han fikk følelser for henne da de jobbet sammen kanskje han skulle ha oversett disse følelsene og la være å treffe henne?? ble mye spm her nå. skjønner det kanskje er svar du ønsker! mye å tenke på her! MEN jeg tror at dere finner ut av dette bare dere tar tiden til hjelp:) men nok en gang: ikke treff denne jenta. det er samboeren din som har blandet inn henne. du har ikke noe med henne å gjøre! men kjenn på magefølelsen din er somregel et godt råd! utolig hva den kan hjelpetil med:)

[Anonym bruker]

Svar fra hovedinnleggeren på "Hvor går jeg fra nå-HJELP jeg sitter i en livskrise".

 

Så du skrev på linken jeg opprettet for en tid tilbake siden...

Hmmmmm, Kjenner desperasjonen din og det en knall tøft å oppdage/oppleve dette. Jeg har skevet så uendelig mye om min prosess "tilbake" og det har hjulpet mye, samtidig trenger jeg nå og ta litt avstand. Vi jobber og er ¨på rett vei...

 

Så bruk tid.....og for all del, søk hjelp! Kan jo aldri få nok hjelp, burde vært like vanlig som at man setter bilen sin på verksted etter 20-30.000km....Forholdet er jo det kjæreste man har. Og, vi er jo bare mennesker som også gjør feil....

 

Man kan bli forelsket, selv i et parforhold. Det er drit vanskelig når det skjer med en på jobb, da må man nesten si opp for å unngå dypere følelser.... Jeg har et vennerpar der mannen forelsket seg i ei vikar, kun et par mnd etter bryllupet og ti års samboerskap. Dette venneparet var tilsynelatende perfekte, men så skjedde det altså. Uansett, de har brukt terapi og har kommet seg gjennom det. Vikaren sluttet, og hadde ikke hun sluttet måtte nok mannen i dette forholdet funnet seg en annen jobb. Slikt må skje av og til....

 

 

Du srkiver ikke noe om hva som skjedde i forrige utroskapepisode...Men jeg synes det er en skikkelig uting av han og ikke har lært. Jeg håper jo virkelig mannen min har tatt lærdom av dette, sett hvor mye det har skadet....Men, man vet jo aldri. Uansett bruk tid og søk hjelp...Klarer dere å komme dere gjennom dette er det knall, ikke minst for datteren deres, Men, du skal kunne ha det godt med denne mannen senere du også....

 

En fattig trøst er at det er forferdelig mye av dette rundt om i de tusen hjem, Noen velger å legge lokk på det, andre hyler ut (som meg...). Man må gjøre det som føles rett for seg.

 

 

Lykke til.

 

Og, du....si det til til noen du kan stole på, Har du en god venninne, en søster, ei tante?? Bruk dem....det er tøft å være alene om det og det finnes mange kloke hoder i spesielt kvinner som har levd noen år...

 

Mannfolk har vært de samme i alle tider....