Hva skjer hvis man blir gravid ETTER tildeling??

[Anonym bruker]

Har skjønt det slik at det er strenge regler når det gjelder graviditet mens man er i adopsjonsprosessen. Det virker jo ut som det er grusomt lange ventetider i alle land, og mange vil jo kunne fristes til å prøve på egen hånd underveis.

 

Men hva skjer dersom man har fått tildeling, er klar til å reise avsted og så finner man ut at man er gravid? Det vil jo være et umulig valg å skulle velge bort barnet man har fått tildelt mot et usikkert svangerskap.

 

 

[Anonym bruker]

Da tror jeg det lureste er å ikke si noe om det før man har hentet barnet. Sikkert helt feil ting å gjøre, men tenk om svangerskapet går galt og man mister barnet man har fått bilde av og gledet seg over? Og lengtet etter i mange år...

 

Når du først har hentet barnet er det ditt barn. Da kan man "oppdage" graviditeten...

[Anonym bruker]

Hvis jeg blir gravid i adopsjonsprosessen så kommer jeg ikke til å si noe til myndighetene før UL i uke 18 er overstått og vellykket.

[Anonym bruker]

Reglene er helt klare på dette området, da må man si i fra og avsutte adopsjonsprosessen.

Skjønner likevel godt at det er et vanskelig dilemma. Jeg ville brukt prevensjon når det nærmer seg tildeling, nettopp for å unngå dette.

[Anonym bruker]

Hvilke regler? Det står da ikke noe om dette i norsk lov??! Hva tror du skjer om en fam. kommer hjem fra hentereise og kvinnen forteller at hun er 4 mnd. på vei? Tror du at myndighetene tar fra dem adoptivbarnet da, eller gjennomfører en tvangsabort? Neppe!

 

Og ingen kan kreve at et par bruker prevensjon!

[Anonym bruker]

Det som skjer med dere som planlegger å IKKE si noe hvis dere blir gravide er at dere lyver for barnvernet. Det vil føre til at de ikke vil stole på dere og det er litt dumt hvis dere vurderer flere adopsjoner eller å bli fosterforeldre en gang i fremtiden.

[Gjest]

For det første: Jeg tror ikke det finnes noen norsk lov for dette, men adopsjonsorganisasjonene har regler for hvordan en skal gå frem. Vi fikk et skriv der det stod at vi skulle ringe dem dersom det skjedde. De vurderer da hvordan situasjonen er for dere. Tror ikke de gjør noe dersom dere finner det ut 1 mnd før avreise. Alle vet jo hvor usikkert det er i starten av et svangerskap. Og det barnet man har fått tildelt tar helt og fult plassen i hjertet, så det er jo grusomt å miste det for noe så usikkert.

 

For det andre: Det er stor forskjell i ventetiden fra tildeling til hentereise fra land til land. For vår del var det 7 mnd, så vi var litt forsiktig kan en si :-P Det er jo litt verre å reise ned til Thailan og så være 5 mnd på vei. Det hadde jeg ikke gjort. Pga leversykdom kunne vi ikke bruke prevansjon. Og det er jo rart å bruke noe når det å bli foreldre er det høyeste ønske! MEn leste en artikkel en gang om noen som dro ned, og da var hun over 5 mnd på vei. Hun var 4 mnd på vei ved tildeling. Dette blir helt feil for meg, men det er en personlig mening.

 

Selv er vi i gang med nr 2. Nå viser det seg at jeg er blitt gravid på egenhånd, og da jeg ringte Verdens Barn, ville de ikke notere det ned før vi er helt sikker på at det går bra. Har mistet 8 stk før, så de har stor forståelse for det. De sa til og med at vi ikke trengte å nevne det for Barnevernet. Bare late som ingenting. Det er hva jeg har fått beskjed om, så jeg tror ikke det kan være galt. Går det bra, så er det lenge til tildeling, så det gjør ingenting å avslutte prosessen. Er ikke det samme som å avslutte etter at en har fått en tildeling.

 

Så dette med at barnevernet har så mye å si, er jeg ikke enig i. Det er først og fremst organisasjonen en kan forholde seg til. Barnevernet skal skrive en rapport, så når den er sendt og dere er godkjent har de ikke noe mer å si. Og skulle dere gå gjennom en til adopsjon, tror jeg ikke de bryr seg om dere dro ned å hentet barnet selv om dere var 5-6 uker på vei. Da er de i alle fall VELDIG firkantet og sneversynte, spør du meg! Spørs om de er glade for alle foreldre som elsker barna så høyt at de er velkomne som de er. Og etter min mening burde jo barnevernet være opptatt av at flest mulig barn har det godt.

 

Lykke til med adopsjonen. Det er en lang ventetid, men det er verdt hvert minutt når dere endelig får møte det kjære barnet deres!

[Anonym bruker]

Hadde jeg kommet i den situasjonen at jeg ble gravid etter tildeling, hadde jeg ikke villet si det til noen, hentet barnet vårt hjem og tatt det andre etterpå. Et svangerskap under 12 uker er uansett usikkert, og jeg hadde ALDRI villet gi opp barnet jeg hadde fått tildelt og skulle hente.

Men prevensjon er jo selvsagt en god ting for å unngå slike vanskelige situasjoner.

[Anonym bruker]

Noen venner av meg fødte to mnd etter at adopsjonsbarnet var hentet... De valgt å holde tett om graviditeten.

[Anonym bruker]

Høres litt drøyt ut å føde bare to mnd etter at man har hentet barnet sitt hjem etter mitt syn. Barnet man henter fortjener mer tid som "minstmann" i familien før et nytt og mindre barn kommer til, synes jeg. Det er mange ting som skal gå seg for et adoptert barn, ikke minst tilknytningsprosessen som lett kan bli forstyrret av at et nytt og mindre barn kommer til så fort.

Jeg vet iallefall at vår sønn har trengt all den tiden han har kunnet sammen med oss for å bli trygg og lære seg hva det vil si å ha foreldre. Han fortjener så veldig å få den oppmerksomheten han nå nyter som minstemann i familien.

[Anonym bruker]

Dette er et stort dilemma. Skjønner at det er vanskelig å ikke oppgi at en er gravid. Men det er en grunn til at regelen om at ditt yngste barn ikke skal være yngre enn 1 år. Et barn som er adoptert trenger vanvittig mye mer omsorg og stabilitet er veldig viktig. Dette barnet trenger virkelig all opperksomhet fra foreldrene. Det sier seg selv at den ikke vil få det om du skulle få et egenfødt barn 2 mnd etter barnet er hentet. Først skal du dra til sykehuset for å føde og være borte fra adoptivbarnet i flere dager, noe som er uholdbart. All oppmerksomhet da den egenfødte får, med amming osv, det fortjener heller ikke adoptivbarnet. Men en nyfødt baby klarer du faktisk ikke å ta deg av adoptivbarnet som du skal. Kjenner jeg blir provosert. Som mor vil en jo barnets beste. Og barnets beste er ikke å hente et adoptivbarn for så å føde en baby.

Jeg forstår en ikke informerer om dette helt i starten av svangerskapet, i tilfelle en skulle miste. Hvor denne magiske grensen går, er jo vanskelig å si. Når man er passert ca 23 uker burde det være realistisk å si fra seg plassen til noen som kan gi dette barnet 100%.

[Anonym bruker]

Hei!

Ble skrevet at "barnevernet være opptatt av at flest mulig barn har det godt." Det er derfor det er en regel om at adopsjonsbarnet skal være yngst og at du ikke kan være gravid når du adopterer. Det er ikke det beste for barnet som blir adoptert.

 

Det er en adopsjonslov som sier:

Adoptivfamilien: En adoptivfamilie bør i minst mulig grad skille seg ut fra andre familier med egnefødte barn. Dette gjelder antall barn, alder, osv. Adoptivbarnet bør være det yngste i familien, og bør ha vært i familien i minst ett år før en eventuell ny søknad om adopsjon fremmes. Denne ettårsregelen gjelder også når søkerne har fått et egetfødt barn eller et fosterbarn.

 

Så i prinsippet bryter du en lov ved å adoptere et barn om du er gravid. Da kommer jo spørsmålet om hvor langt en er villig til å gå...... Sterke ønsker er en ting, men å bryte loven er faktisk straffbart...

[Anonym bruker]

Hvis du leser nøyere, så ser du det er en "bør-regel"...

[Anonym bruker]

Det er jo bare å prøve som før, og heller unngå sannheten for sin egen del og ikke ta graviditetstest, bare "fortrenge" det til prossessen er over. På den måten juger man ikke.. Man kan jo ikke være 100% sikker før man har vært hos lege og testet.. dessuten, hadde det vært forbudt, hadde det vært obligatorisk med graviditetstest før avreise da..

[skrotnissen]

noen som gikk i klassen min på barneskolen var født i samme året. gutten var adoptert og født i februar, jenta var "biologisk" og født i november. Det gikk jo tydeligvis bra det! tror ikke han som ble adoptert tenkte så mye over det, er jo folk soom blir gravide ertt etter de har født får barna med 10mnd mellomrom.... blir ikke det det samme?

 

hvis adoptivbarnet er over et år når det blir hentet, så er jo saken annerledes, for da kan det være mer "skremmende" å komme inn i en familie som snakker et nytt språk, kulturen og alt barnet er kjent med er annerledes, da kan de nok trenge å være minst en stund...

 

men om adoptivbarnet er 4mnd når det kommer (som var tilfellet i eks over her) tror jeg ikke det blir noe annerledes enn å ha 2 tette... ikke at jeg er så veldig tilhenger av det, men uansett....

 

 

lykke til!!!