Like stor rett til å bestemme - abort eller ikke abort?

[Anonym bruker]

Like stort rett til å ta abort??

 

Hvilke kritereier skal man legge til grunn da.. når begge skal ha like stor rett til å bestemme? Hva hvis mannen vil ha barnet men ikke kvinnne? Hvilke kriterier skal ligge til grunn for å tvinge kvinnen til å fullføre svangerskapet og levere fra seg det nyfødte barnet?

 

Eller hvis kvinnen vil beholde men ikke mannnen. Hva skal være avgjørende kriterier for å tvinge kvinnen til å ta abort?

[Anonym bruker]

I dag er det sånn at hvis en kvinne vil ha abort har hun veto. Og hvis hun vil beholde har hun også veto. Jeg vil at mannen skal ha lik veto rett når barnet er født. Så lenge barnet ligger i morens kropp kan jeg jo ikke forlange en abort. Hvis dette samfunnet ikke vil abortere fødte barn syntes jeg at jeg som far kan forlange bortadopsjon. Jeg vil i allefall ikke betale bidrag og ha samvær for et barn jeg ikke ønsker.

[Anonym bruker]

Hvordan tenker du dette skal foregå i praksis?? Det er jo det som er det springende punkt da. At du ikke vil ha barn blir jo feil grunnlag å forlange bidragsfritak. Du har faktisk hatt samleie og må ta ansvar for dine handlinger på lik linje med mor.

[Anonym bruker]

"Hvis dette samfunnet ikke vil abortere fødte barn syntes jeg at jeg som far kan forlange bortadopsjon."

 

Hehehe, heldigvis vil det aldri skje! Men du, mannen, i stedet for å tro dama som sier hun bruker pillen, så kan du smette på en dong i tillegg. Da slipper du å pådra deg herpes i tillegg til samvær og bidrag.

[Anonym bruker]

Da blir jo mødre nett som prostituerte da, de har sex en gang, men i steden få å få en sum på en gang, får de en sum i månden de neste 18 åra... Tåpeligt....

La fedre få skrive fra seg foreldreretten...

[Anonym bruker]

Hun kunne jo bare tatt abort. Jeg presset på allt jeg kunne for at det skulle skje. Men siden hun VALGTE å få dette barnet. Syntes jeg ikke jeg har et valg på lik linje med moren. Jeg hadde nemlig stått først i køen på abortklinikken hvis jeg hadde hatt barnet i min mage.

[Supha]

Det er vel det dummeste jeg har hørt! Forlange bortadopsjon ...hahahaha... så når du ikke vil ha barnet skal ikke kvinnen ha det heller? Herregud.. hvilken tidsepoke lever du i? Synes dette er et kaldt gufs fra fortiden. Du burde emigrere - til et land der kvinner ikke har rettigheter så kan du jo gjøre akkurat som det passer deg uten å ta hensyn verken til kvinner eller til barna som kommer til .

[Anonym bruker]

Bidraget er faktisk til BARNET og ikke til moren. Stakkars barn som har spermdonatorer med holdninger som dine.

[Anonym bruker]

Hvis kvinnen ikke vil ha barnet, men faren vil, så er det da bare å gå de siste 7 mnd gravid, og gi det fra seg. Så slipper man å føle den vonde, grusomme følelsen inni seg hver gang de ser ei barnevogn eller sammenligner andre barn som kunne vært like gamle som abortbarnet de tok bort.

La fedrene få barna, hvis de ikke vil de skal dø i svangerskapet. Hvorfor skal det være så vanskelig?

[Anonym bruker]

Ja til full likestilling mellom kjønnen. Men hvis mor skal gå gravid i ekstra 7 måneder bør hun få bidrag av barnefaren og lønn for fødselen.

[Anonym bruker]

Eller så kan hun skrive under på at det er hun som bærer fram ungen, uten lønn, og faren tar seg av barnet uten bidrag de neste 18 årene.....

[Anonym bruker]

"Hun kunne jo bare tatt abort."

 

Her viser du med all tydelighet hvorfor du og andre menn ikke kan få ha noen avgjørende mening ang svangerskap og fødsel. Det er på ingen måte BARE å ta abort.

[Anonym bruker]

tok bort eller gav bort - tror nok følelsen blir omtrent like ille hver gang man ser en barnevogn osv.

[Anonym bruker]

Nei, for da vet hun barnet er i live istedenfor dødt.

[Gjest Tale30]

Nå ser jeg at en anonym i en tredje tråd har trukket frem avlivning av det fødte barn som en mulighet for at far skal få lik bestemmelsesrett som mor mht hvorvidt et barn skal leve eller ikke. Det begynner å ane meg av vedkommede faktisk mener at dette er et alternativ som ville skape mer likhet mellom kjønnene. Jeg er utrolig sjokkert over å høre at det finns folk med slike meninger!

[Anonym bruker]

Men helt alvorlig, satt på spissen, hva er forskjellen på å ta bort en baby i magen og på en nyfødt baby? De er like avhengig av et annet menneske og ikke i stand til å leve på egenhånd?

[Anonym bruker]

Skriver det samme her som jeg skrev på en annen tråd her

 

Vi kvinner kan ha sex, bli gravide og velge å ta abort uten at det blir feil. Ingen som nekter oss abort og sier at vi ikke burde ha hatt sex i første omgang for vi visste at man kan bli gravide? Men menn må liksom bare finne seg i og bli pappa. De burde ha muligheten til å velge om de vil ha noe barnet og gjøre. Enig at det er kvinnens kropp og hun burde få bestemme om hun skal ta abort eller ikke, men hvis et barn blir båret fram uten at faren vil det, syntes jeg han kan få bestemme og ikke ha noe med det barnet og gjøre, akuratt som at en kvinne kan bestemme om et barn skal bli født eller ikke.

Men jeg syntes også at før barnefaren gjør noe så drastisk som å kutte all kontakt og sånn, burde han ihvertfall gi det og være en far en sjanse.

 

Barnefar burde IKKE ha noe og si når det kommer til å ta abort, MEN hvis han ikke ønsker barnet, burde han kunne velge og ikke ha noe og gjøre med det.

 

Jenter vet like godt at sex kan føre til graviditet, men forskjellen er at jenter har et valg. De kan velge og ta abort. Menn har ikke noe valg. De skal liksom bare bli pappaer fordi vi jenter har bestemt det.

 

Ble litt rotete dette men...

[malingus]

Jeg syns at hvis moren vil ta abort, mens faren ønsker å beholde, og han tar på seg ansvaret for barnet når det er født, bør han få det. Mora får føde ungen og la far ta seg av det. Er vel ikke noe verre det enn å drepe det! Da vet man ihvertfall at barnet har det bra. Og kanskje man rekker å ombestemme seg ang å gi det vekk? Far har like rett på barnet. Det er like mye hans, uansett om det ligger i morens mage. Det er hans kjøtt og blod. Og fedre er like gla i ungene sine.

Hvorfor får mor lov å bestemme seg for å beholde når far ikke kan?

[Gjest Tale30]

Anonym 18:56

 

Tanken har faktisk streifet meg at disse trådene om abort hvor det argumenteres for drap på nyfødte barn faktisk er startet av abortmotstandere for å sette abortspørsmålet på spissen...

 

Jeg hadde ikke klart å ta abort selv, men det er en stor forskjell på utviklingsstadiet til et foster før uke 12 og en nyfødt baby.

[Anonym bruker]

Enig med deg i det. Og dette er klart satt helt på spissen.

Men likevel. Det er stor forskjell på utviklingsstadiet til en toåring og en seksåring også. For meg, og mange andre er et liv et liv, og et barn et barn uansett!

[Supha]

malingus: I got news for you: fordi det er KVINNEN som faktisk går gravid.. Babyen bestilles ikke på postordre.

[Anonym bruker]

Og du KUNNE jo bare brukt kondom... Da hadde du ikke hatt dette problemet...............................

[Anonym bruker]

Til anonym som skrev:

Barnefar burde IKKE ha noe og si når det kommer til å ta abort, MEN hvis han ikke ønsker barnet, burde han kunne velge og ikke ha noe og gjøre med det.

 

Barnet skal vel ikke lide fordi en eller begge foreldrene tar et valg den andre ikke er enig i eller helt imot. Vil du tilbake til tidligere tiders "lausunger" uten rettigheter. Skjønner følelsen til de som blir forelder uten at de vil det, men når ungen er født må man faktisk bare stille opp, hvertfall økonomisk, enten man vil eller ikke. Og vil man ikke, kan man regne med å få fortida i fleisen når barnet blir gammelt nok til å stille ubehagelige spørsmål.

 

Her er det et par forholdsregler man kan ta:

finne seg en kvinne man kan tenke seg å få barn med og holde seg til henne

mange munkeklostre som trenger nye aspiranter

[Gjest Tale30]

Dersom en mann ikke ønsker å beholde barnet, mener jeg at han ikke på bakgrunn av dette skal ha noen rett til å besteme at kvinnen skal ta abort. Men jeg syns han skal ha rett til å reservere seg mot kontakt og ansvar. Barnet vil da kunne adopteres av en senere partner, og barnefar vil ikke kunne komme senere og angre. Dilemmaet er hva man skal gjøre dersom barnet ved myndighetsalder ønsker å kjenne sitt biologiske opphav.

 

Når det kommer til den andre veien har jeg stor sympati med mannen. Det må være en fryktelig opplevelse å ville ha et barn, men å oppleve at barnemor velger å ta abort. Det er ingen grunn til at den sorgen ikke skal være like stor hos far som hos mor. Problmet her er jo nettopp det at det heller ikke er humant å skulle gå gjennom et svangerskap man ikke ønsker å gjennomføre.

 

Fryktelig vanskelig problemstilling.

[Anonym bruker]

Hadde mennesker forstått basisen i forplantningslære(noe jeg lurer på , etter å ha lest her), Så hadde ikke dette vært noe å diskutere.

 

Alle vet(eller skulle vite) at sex kan føre til et barn. Det er i hovedsak derfor vi er utstyrt med sexuelle drifter, for å føre mennesket som art videre.

 

Enkelt og greit; vil en være sikker på å ikke få barn med diverse personer, så skal en faktisk ikke ha sex med dem. Da vet man jo at muligheten ikke er der for at det blir barn av det. Har en sex og det blir barn, så har det barnet har rett på en mor og en far. Samme hva foreldrene synes, så er det sånn det er.

 

Og så har samfunnet laget det slik at begge også har plikt til å følge opp dette barnet, om ikke annet, så økonomisk. Dette er fordi samfunnet har sett at dersom der ikke er regler for dette, så står barnet på en måte alene i kampen om å ha 2 forsørgere. Og for at samfunnet ikke skal ha denne byrden som er foreldrenes, så har de laget det slik at de tvinger foreldre som ikke vil, til å ta ansvar.

 

Det er ingen som tvinger en samværsforelder til å ha samvær, men det går å tvinge den som ikke vil til å betale for dette.

 

Leksen er; det er dyrt å ha sex i noen tilfeller;) De som sitter i situasjonen og blir f eks ufrivillig far; dette var en dyrekjøpt lekse, husk den til neste gang dere tenker med det nederste hodet;)