Hvorfor får dere så mange barn?

[Anonym bruker]

Hvordan klarer dere hverdagen med så mange barn?

jobb? oppfølging ? osv...

 

har selv 2 små gutter og skjønner ikke hvordan dere har kapasitet til å sette så mange barn til verden.

[maria isabell]

trur enkelte har mere overskudd enn andre:) så trur eg de prioriterer barna framfor alt:) kusina til min far har 10 barn (søsterene hennes har 8 og 7 barn),det har alltid vert hennes store drømm...hun er en fantastisk sprek dame,bruker hele livet sitt på ungene, hu har lette svangerskap og fødsler,hu får mere energi av å gå gravid:) det er utrulig artig når alle 10 ungene kommer i besøk og alle har like penklær:) alle er svært velopdragne og skoleflink,mammaen er utdannet lærer så hun følger de godt opp:) hun har tid til hver enkelt og ingen er oversett der:) ungene i den familien er svært heldige:) ellers har mine tanter 5 unger hver, det går strålende det også,men ser at hun ene tanta mi er sliten til tider,men ungene får all oppfølging som de trenger,hun har bare ikke tid til seg selv...syntes det er flott med store familier,kunne ønske vi var flere søsken (vi var "bare" 4)

[magica fra tryll]

Jeg venter nr 5 nå. Men jeg har stor spredning i alder,-de eldste er 16(tvillinger), så det er mange som kan hjelpe til. Også har jeg også valgt å ikke jobbe fullt utenfor heimen, og heller ha litt mindre penger. Synes faktisk det er artigere med barn nå enn da jeg var yngre. Nå er jeg 41, første gang var jeg 25. Da jeg var yngre hadde jeg så mange flere behov,-trening,gå på byen etc. Føler meg mye roligere og har mer glede av å være hjemme. Har flyttet ut i skogen i et stort hus, bruker naturen mye etc. Vi er vel bare forskjellige, men hadde i utgangspunktet ikke forestilt meg å ha fler enn to barn:)

[Anonym bruker]

Fordi det er så godt å pule vel, og det er ikke halvparten så bra med gummi, og jeg mister lysta med hormonpreparater! L

 

Dunk, blir så irritert på sånne spørsmål!!! :-(

[Sånn kan det gå]

Klarer hverdagen med mange barn, jobb og oppfølging helt utmerket faktisk. Takk, som spør.

 

Noen av oss har nok bare mer kapasitet enn dere andre rett og slett.

[LeNoAnMa]

Tror kanskje ikke HI mente å være frekk, faktisk så lurer jeg på det samme... Kunne gjerne tenke meg mange barn selv, men tror ikke jeg hadde hatt kapasitet til det... Nå har jeg bare èn foreløpig, nr 2 på vei, og merker hvor slitsomt det er noen ganger, og da tenke på å ha 5 eller fler... Beundrer virkelig dere med mange barn altså Prøver allerede å overtale samboeren til nr 3, har alltid hatt lyst på 3, så vi får se... Og hvis jeg skulle finne ut at jeg har mer kapasitet etter det, sier ikke jeg nei tatt til enda èn til...he he...

[Sånn kan det gå]

Om man ikke mener å være frekk så legger man ikke inn et anonymt innlegg hvor man spør hvorfor andre "får så mange barn" og hvordan en har kapasitet til å "sette så mange barn til verden"...

 

[Anonym bruker]

Fordi det er gøy:-)

 

Og det kommer fra en alenemor med akademisk utdannelse og fire unger, som gjerne kunne tenke seg en til. For å snu det litt på hodet: hvorfor er det så fryktelig slitsomt å ha ett eller to barn og en mann som hjelper til med forsørgerbyrden?

 

Mener ikke å være frekk, men jeg synes det er et rart spørsmål. Jeg klarer hverdagen fordi jeg prioriterer barna, det er min agenda akkurat nå. Venninnekvelder, kino, trening, det får pent vente noen år. Jeg jobber, og jeg er mamma- sånn er livet akkurat nå. Og livet er fint!

[nr.4 i oktober]

Fordi vi føler vi har overskudd, plass, råd, tid og lyst.

 

Også fordi vi har barna spredt i alder (13, 9, 2 og 0) Da blir det litt enklere enn om man skulle fått alle tett.

[nr.4 i oktober]

Legger til at vi får tid til å ha et liv ved siden av barna også, det er viktig for oss. Jeg tar en tur på kafè, kino etc med mine venninner, han med sine venner, pluss at vi også får barnevakt av svigermor,min mor etc for å ha litt tid sammen. Så vi føler ikke at vi går glipp av noe eller mangler noe pga barna heller. I hverdagen har vi det nok mer hektisk enn dere med "bare 2" barn, men dette handler om organisering, planlegging og samarbeid. Vi sliter ikke- ihvertfall ikke foreløpig.

 

(Men det holder med 4, vi skal ikke ha flere.)

 

 

[Anonym bruker]

Mye handler om hva du priorieterer. Her er det barna som kommer først, og så prøver mannen og jeg å finne på ting sammen alene hjemme. Sosiale ting blir litt sjeldnere enn om vi hadde færre barn, men slik har vi valgt det.

Spredningen er også her god, (13,9,6,4, og snart nyfødt.)

Vi hadde i utgangspunktet satt en sluttstrek ved 4, men da nr.5 meldte sin ankomst var det bare lykke her hjemme.

"Alt er mulig med godt humør" er vårt motto.

[Gorosa]

Venter nr. 3 selv, så jeg har jo ikke akkurat mange barn, men bestemor har 7 (på 13 år) og hun sier at en er en, to er ti, og resten merker du ikke. Mine foreldre har 4 og de føler de har et rikt liv, og de kjeder seg aldri. Svigerinna mi venter nr. 5, og hun er blant de heldige som ikke har hatt det så slitsomt i svangerskapene. Det betyr nok også endel. Dersom man er plaget av ekstrem kvalme eller bekkenløsning, eller andre plager, er det jo ikke rart at det ikke frister med flere barn.

[Ungmamma21]

ikke skjønner jeg det heller. eller jeg syns ikke det er slitsomt med barn, men jeg syns man bør begynne tidelig om man skal ha mange barn. ikke få baby når man er over 40...

men de fleste som har over 10barn og sånner jo stort sett i en sekt.

selv er jeg utrolig glad for at jeg er ung har en datter på 1år, venter 2mann i februar og kanskje blir det en liten til når jeg er 23 eller 24. da har jeg allerede 3barn i en alder av 24år;) syns det er ganske bra jeg, så skal jeg gifte meg før jeg er 30;)

og når jeg er 40år er minste mann 16år;)

deilig å tenke på at da er jeg fremdeles forholdsvis ung og kan kose meg uten små barn hengende rundt beina;)

vil ha litt tid uten små barn som ung og voksen også

 

og barn er kjempe koselig, vil man så orker man;)

[magica fra tryll]

hm...-ja og kanskje du blir alene av en eller annen grunn når du er 30-35. Og så treffer du en ny mann som ikke har noen barn fra før... Er ikke alltid man vet hva livet bringer;) Hilsen en som skal ha barn og er over 40,- og også har barn som nå er 16, og er kjempefornøyd med livet og kan kose meg allikevel:)

[Ungmamma21]

ja det kan jo hende, veit ikke hva fremtiden vil bringe. men nei takk du. om jeg finner meg en ny mann når jeg er 35- 40år så skal ikke jeg ha noe barn med han. gidder ikke å ha unge med forskjellige partnere, syns personlig ikke noe særlig om det. også syns jeg liksom at om man ikke har klart å tenke på barn eller gjort seg ferdig med det når man er 40 så er det litt i det seineste laget etter min mening. jeg kunne værtfall aldri tenke meg barn når jeg er så gammel. bestemor selv da kanskje!

[maria isabell]

kjære ungmamma21:)

 

selvfølgelig er det best å ha barn med bare en partner, da slipper en mye ekstra styr og usikkerhet:) men som magica sier,en kan aldri vite hva livet bringer:) skulle du treffe en ny mann er det jo litt dumt at han ikke får oppleve å bli pappa da:) en kan legge planer og ha meninger,men av og til må en forandre på dem:)

 

når det kommer til alder betyr ikke det så mye (selfølgelig går det en grense) men at kvinner i 40 årene får barn er bare flott:) så lenge barn har kjærlighet og trygghet rundt seg spiller alder ingen rolle:) ser det er mangen som henger seg for mye opp i dette med alder, hva med å se på hele situasjonen og ikke gå blindt etter alder:)

 

minn mann er godt over 40 og vi planlegger flere barn sammen, hvorfor skal dette være noe problem? vi har god økonomi, overskudd og kjærlighet å gi barna våre:) skal ikke det betyr noe også?

 

situasjonen i dag kan fort forandre seg, hva gjør det om du bli beste mor og mor sammtidig? et barn er jo alltid velkommen:) min mann er bestefar og vi venter nr 2:)

 

og når folk bestemmer seg for å få mangen barn er dette bare bra:) tenk hvor koselig å vokse opp med mangen søsken? seinere i livet har en stor glede av det også kusina til min far har 10 barn på 19 år og ikke medlemm i noen sekt,bare et overskudds menneske som elsker barn:)

[Ungmamma21]

sier da ikke at folk over 40 er dårlige foreldre. men jeg personlig syns man er litt for gamle til barn da. jeg syns ikke noe om det, men så klart det er jo opp til hver enkelt;) veit jo at det er mye bedre at et par på 40 får et barn eller flere som er ønsket til verden enn de som kommer til verden som er uønsket og ikke får kjærlighet og omsorg;) mente ikke å fornærme noen, sa bare meningen min.

 

men det er ganske klart, skal ikke ha flere barn enn de jeg får med han jeg er sammen med nå. det vil jeg ikke. styrete for barnet om måtte være her og der, så jeg har jo en stor forhåpning om at vi holder sammen for alltid;)

[Baby-bea]

Som du sier selv - du er ung, med ambisjoner. Supert og jeg håper for din del at du har funnet mannen i ditt liv og at han du er sammen med føler det samme for deg. Men fremtiden sin kjenner man aldri. Derfor skal man ikke dømme. Jeg var selv 21 da jeg fikk min første å var så bestemt at vi skulle holde sammen hele livet. Sånn gikk det dessverre ikke. Nå venter jeg barn med min nye kjæreste. Jeg og min eks har godt samarbeid og ungene reiser litt som de vil mellom oss. Vi bor nært hverandre.Selvfølgelig skulle jeg ønske at ekteskapet holdt og dårlig samvittighet ovenfor barna vil jeg alltid ha. Men dt var en grunn til at det røk...

Derfor sier jeg til alle. Vis respekt for andres valg og ikke vær påståelig og fordømmende. Det ligger alltid mer bak et valg enn det som kommer frem.

Lykke til videre :-)

[Ungmamma21]

som sagt var ikke meningen å fornærme noen;) er jo enig i det du sier, man veit ikke hva fremtiden bringer, men jeg har et veldig stort håp da og er en person som er veldig opptimist, veit ikke om det er det rette ordet da, men en person som tenker at alt ordner seg og alt vil gå bra og sånn. skjønner at det kan gå den andre veien, men værtfall slik jeg ser det nå, med tanke på at jeg er på vei med nr to, så føler jeg ikke at jeg må ha flere barn liksom, om jeg vil ha en til så vil jeg at det skal være med han jeg er sammen med nå om om jeg en gang skulle treffe en annen fordi vi hadde gått fra hverandre så hadde jeg nok sørget for at jeg sa fra om at jeg ikke vil ha flere barn. uansett når jeg er 30 så skal jeg sterilisere meg uansett. veit det kanskje er folk som syns det er helt teit, men jeg personlig vil ha det sånn.

 

og apropo det med barna og sånn, jeg ordla meg nok litt feil. jeg veit selv at mange av mine venner og brukere der jeg jobber har problemer nettopp pga at foreldrene gikk fra hverandre, men det kommer jo også an på når man går fra hverandre. alle er forskjellige så klart og sånt skjer desverre.

ser bare på mammaen og pappaen min, de er et godt eksempel på de som klarte seg, er jo en annen ting hvis man har mistet helt følelsene for den andre. men min far var utro mot min for for ca 6år siden. men de ville holde sammen for barna sin skyld også hadde de vel følser for hvaerandre. selv om ddet var store problemer den gangen for 6år siden. utrolig at det faktisk ordnet seg for nå har de det kjempe fint. mener ikke å si noe stygt om deg, men tenker at det er noen som ikke er intressert i å prøve å reparere forholdet og det syns jeg er litt trist.

[opsi fødeklar]

Jeg venter nummer 4 nå om noen uker, og gleder meg. Jeg har tre stk på 4, 8 og 12 år. Jeg må innrømme at det er enkelte dager jeg lurer på hvordan alt skal gå opp i opp med lekser, fotball kamper etc... Men det går, og det er jo faktisk moro. Det gjelder bare å ikke glemme det.

 

Jeg selv er enebarn og har alltid ønsket meg en stor familie, med både dyr og mennesker, og jeg er på god vei. Jeg elsker alt livet som er i huset vårt, og selv om jeg har dager hvor jeg har lyst til å selge alle sammen, så er det så verdt det.

 

En angrer aldri på sine barn.. Heldigvis!

[Anonym bruker]

Gratulerer det var et voksent svar - er det mulig å lire av seg noe så dumt på et helt greit spørsmål...? Er det noe man kan bli oppgitt over så er det slike utrolig håpløse tilfeller som deg - gå og hvil deg litt så kanskje du blir i bedre humør - hehe :0)

 

[Gjest]

vi venter nr 3,og gleder oss masse til det.

[a-fem]

Mange barn i dagens samfunn er vel ca. 2.

Jeg skal ha nr. 5. Det var ikke planlagt, men det er selvfølgelig velkomment likevel. Har begynt på høgskoleutdanning som jeg skal fortsette. Vi har ikke vunnet i lotto, ei heller millionærer. Vi klarer oss, vi prioriterer familien, men unner oss noen weekender der vi koser oss, vi to. Det kommer ann på hva man vil, og hva man gjør det til. Og hva man har mulighet til, selvfølgelig.

Jeg respekterer alle som velger å ikke få mange barn, eller få barn i det hele tatt. Og jeg gleder meg over at noen vil ha store familier.

Vi stopper etter denne.

 

"....barn tilhører det gåtefulle folket...." har jeg en gang hørt.

 

Så - 1 eller 10 eller fler..... - det er en mangfoldig verden.

[Hengebuksvinet&de4grisungene]

Prøv å ikke heng dere opp i alder da jenter!

Det er noen grunnleggende ting som gjør at det kan funke med mange barn: man blir mer rutinert etterhvert som man lærer (av sine feil) så det går lettere for hver gang. Man blir flinkere til å organisere hverdagen for det er man rett og slett nødt til, og det er jo en fordel å ha en mann som er engasjert både som far og partner. Samt at man bør være innstilt på å se på småbarnsperioden nettopp som en periode og ikke noe permanent, og at det man nå må ofre av aktiviteter har man mulighet til å ta igjen senere. Dessuten er det viktig å sette pris på de små øyeblikkene underveis som er fylt av glede. De får man ikke tatt igjen senere.

Selv så jeg ikke for meg mer enn to, men nå venter vi altså nr. 4.

Til slutt: de som måtte dømme andre ut fra antall barn de velger å få eller alder når de får barn, har enten lite livserfaring eller mangel på åpenhet overfor livets mange irrganger. La det gå noen år, så skal dere se at det kanskje ikke var helt slik dere mente det skulle være for deres egen del likevel....

[anka1979]

He he . Det samme sier min mamma. Hun har 7. Det er fantastisk å vokse opp med mange søsken :-) Du er aldri alene, har alltid en eller annen som stiller opp når du trenger det. At du av og til må ty til søsken for hjelp i stedet for foreldre er ikke negativt, men styrker forholdet mellom søskena.Ville ikke vært foruten. Men har selv sett at det kan være mye slit, det er ikke til å komme fra. Men det finnes vel ikke noe bedre enn når en av barna legger armene rundt nakken din og sier : jeg er så glad i deg mamma :-)

Er selv gravid med nr tre nå. Tror ikke det blir flere etter det, ikke planlagte i alle fall ;-)