Min gale gale familie (LAAAANGT)

[Anonym bruker]

Er glad jeg er anonym, for så mye problemer på ett år har jeg ikke sett maken til før... At jeg har kommet meg igjennom det så langt, er et under.... Jeg vil bare skrive min historie om min families situasjon her nå, og håpe på noen kommentarer om hva dere synes.

 

Jeg har ikke hatt noen enkel barndom. Min mor har vært rimelig underkuet min far( trodde jeg ihvertfall) og min far har vært en rimelig ustabil sinnatagg, men dog med et godt hjerte. Han kan ofte bli sint av ingenting, brøle og skylde på andre når ting ikke går hans vei, mye av dette pga hans veldig vonde barndom preget av alkoholisme, vold og omsorgssvikt.

 

Pappa er en mann med et godt hjerte(som sagt)..Og det vet jeg. Han blir alltid veldig lei seg når han blir sinna og sier stygge ting. Han er av den typen som alltid ofrer seg selv for andre, og har ofte blitt utnyttet, og der igjen blitt veldig såret og sint.

 

De har hatt mye problemer, han og mamma. Mye jeg ikke vet om. Men det har i korthet dreid seg om at mamma hånet ham da han ble kristen som 25 åring og var utro mot ham. Mens han var på nordsjøen dro hun huset fullt av mannfolk og han ble aldri den samme, selv om han enda hadde sin tro.

 

Mamma var en meget god mor. Hun tidde alltid stille da pappa ble som han ble.. Jeg trodde det var fordi hun var underkuet, men opplever nå selv det samme hjemme hos meg. Har en samboer som brøler og skriker når han blir sint, og det er ofte, fordi han er deprimert og mangler livsglede, blandt annet. Han har også hatt en tøff barndom, preget av vold mot ham, med en mor som sto og så på det hele fordi hun fryktet sin mann.

 

Nå vet jeg, at mamma tidde stille for å skåne meg og søsteren min. Ikke fordi hun var underkuet, men for å holde fred. Jeg gjør det samme for min sønn.

 

Pappa ble syk i 2000. Han fikk magesår og depressjon. Angst, da særlig dødsangst pga magesåret. Han kom seg mersom aldri helt... I denne tiden var han spesielt vanskelig å ha med å gjøre. Mye sint, kom med beskyldninger som ikke var sanne mot oss alle. Kunne klikke for ingenting og ødelegge både høytid og ferie. Selvmordstrusler var en del av høytidene våre husker jeg...Da ble han alltid mer eller mindre ustabil...Nesten på grensen til "gal"...

 

Mamma fikk problemer pga dette, og begynte med beroligende piller for å sove. Hun begynte jo på jobb kl 6. Som tiden gikk ,byttet hun ut pillene med alkohol. Sakte men sikkert, fikk mamma et alkoholproblem.

 

i 2004 fikk jeg min sønn. Da var mamma langt påvei med sitt problem. Siden dengang har det bare økt. Jeg har opplevd å levere gutten der, og hun har vært full, så jeg har måtte tatt ham med meg hjem. Etter dette fikk hun ikke ha ham mer, og heller ikke se ham hvis hun hadde drukket.

 

Nå er vi i 2008 og mamma har et STORT problem. Hun som hadde den beste arbeidsmoralen jeg kunne tenke meg, sykmelder seg nå i hytt og pine for å drikke. Hun er full døgnet rundt i ferier og helger. Drikker til hun sovner, står opp og drikker igjen, samme hvilken tid på døgnet. Pappa har vokst opp med en far som var alkoholiker og lider under dette. Min mor har begynt å bli voldelig mot ham i fylla, og forferdelig stygg i munnen. Fortiden kommer daglig opp, da særlig når de skal på hytta for å kose seg. bot og bedring loves hele tiden, men straks alkohol er innabords, er han en forbanna jævel som har damer på hver kant (han er veldig trofast)...

 

Pappa har sine feil. Han er mye sint og har kort lunte. Men jeg mener ikke han er slem. Mamma derimot er veldig slem når hun drikker, men jeg elsker henne når hun er edru. Selv om jeg har oppdaget at hun er blitt mer egoistisk med tiden, elsker jeg henne.

 

Min søster og jeg er ulike. Jeg er 2 og et halvt år eldre enn henne. Jeg var alltid familiens sorte får. Jeg er den som fikk skylda for alt. Jeg er den som er sløv med avtaler og forpliktelser. Jeg tenker med hjertet, og handler alltid deretter. Jeg er en typisk skytte.

 

Min søster er veldig dedikert familien, i motsetning til meg. Men hun er ikke lik meg når det gjelder tanke og handling. Hun ser ofte ting sort hvitt... Rett eller galt, godt eller ondt. Hun er en smule selvopptatt, men har også dager da jeg tenker at hun er alt annet enn det. Hun har alltid ment hun er bedre enn meg...

 

Til poenget:

 

I helgen skulle min far og min mor på hyttetur. Mamma hadde vært på vannvogna en uke, hun hadde lovet oss...(eller ikke meg,for jeg er aldri verdig hennes betroelser) bot og bedring. Hun har skjemt ut min pappa på mang en hyttetur(mange naboer) med drikkingen sin,både privat og på festligheter i bygda.

 

Pga et dødsfall i fjern familie begynte hun igjen å drikke denne uken, og holdt det gående helt til de var fremme på hytta. Da drakk hun en hel flaske Gin, og begynte med beskyldninger mot min far, om at han hadde damer på facebook(noe han ikke har) Han kunne "dra til helvete" og hun kastet ting etter ham. Hun slo til ham, og han reagerte med å ta taki henne og holde henne nede. Hun fikk blåmerker på begge armene.

 

Midt i dette kaoset inatt, ringte min far (som er avholds) meg og gråt. Jeg hørte hvor min "uskyldige" mor kalte ham ting jeg aldri har hørt komme ut av hennes munn. Hun sa hun skulle ta livet av ham i søvne, den snyltende utro jævelen.

 

Pappa hadde tilslutt tatt taki henne rundt halsen . Hun hadde løpt ut, full og naken for å gjennomsøke bilen etter alkohol. Hun hadde slått ham med en tresko da han tømte ut alkoholen. Han hadde fått henne i bilen og kjørt straka vegen hjem.

 

Idag dukket min far opp hjemme hos oss. Da hadde hun startet å drikke kl 8 i mårrest, og ropt fra balkongen så alle naboer hørte at han banket henne og at hun var gul og blå. Foreldrene mine var engang opptatt av privatliv, og var respekterte borgere. Muligens ikke så mye lenger regner jeg med....

 

Min søster støtter min mor, og mener det er min far sin feil, pga alle hans sinneutbrudd i fortiden. Han har sagt mye stygt, skremt oss, og ikke vært enkel, så jeg vet hva hun mener.. Men jeg mener likevell det er feil å skylde på noen for at man oppfører seg slik? Min far gråt idag, hjemme hos meg. Han hadde gledet seg til en god helg med mamma, fordi de hadde hatt det mye bedre sammen. De hadde kjøpt ny bil og skulle virkelig ha det fint på "gammeldagene" fremover...skjønt de er bare 49. Han er langt nede. Han er så lei seg.. Og atpåtil mener min søster at alt er hans feil(noe min dritingse mor er fullstendig enig i)..Nå har min søster hjulpet min mor å sperre alle deres felles bankkort, så han ikke engang får ut lønna si. Han tjener mye mer enn henne, men han har en god del gjeld, som gjør at han ikke får kort eller noenting.

 

Mens pappa var her, sendte min søster på 23 år, som mener hun er meget voksen og ansvarlig, ham en sms.... Der sto det følgende: Jeg hater deg. Du er en ond og syk mann, og en dårlig far. Du er minst like syk som dine foreldre. Alle synes du er en jævla tulling, ihvertfall alle normale!!!!Jeg skal bli glad den dagen du dør, jeg skal bli så glad for å bli kvitt deg. Du er skyld i at jeg har hatt en dårlig oppvekst. Du gjør meg rett og slett kvalm!

 

Pappa gråt.

 

Jeg bare lurer på hva dere mener... Jeg støtter min far, for jeg mener det er to sider av en sak.

[Anonym bruker]

Hjerteråd melding fra din søster.

Dømmende og stygg!

 

 

Faren din trenger støtte, men det trenger moren din også. De bør reise til evangeliesenteret straks. Sammen! De trenger begge to hjelp.

[Anonym bruker]

Hvor er evangeliesenteret? Vi bor i Trondheim...

 

Ja jeg fortalte min søster at jeg har sett bankutskrift fra deres felles konto. Min mor har drukket for 6000kr i mnd siden januar. Det er over 36.000 kroner!... Da sa hun: pisspreik. Er det noen som har brukt det er det du med ditt pengeforbruk (????).....

 

Jeg er hverken alkoholiker, eller bruker store mengder penger. Ja vi har en god del mer penger enn henne, men jeg mener at forbruket hennes er større enn mitt. Iallefall når det gjelder å prioritere hva man skal kjøpe.

 

 

[Gjest]

din mor burde tvangsinlegges. å din søster burde få en dose virkelighet dytta opp i trynet. for sånt går det ikke ann å holde på.

[Anonym bruker]

Evangeliesenteret?? Hva skal det være godt for da??? Nei, moren din må inn på avrusningsklinikk, og skal de fortsette å være sammen, så må det nok ganske så mange timer hos familieverkontoret (heter det det?) til!!! Uff, synes fryktelig synd på faren din nå..... Håper du tar deg godt av ham.

[Anonym bruker]

Du kan kontakte blå kors.

http://no.wikipedia.org/wiki/Bl%C3%A5_Kors

 

Eller disse:

http://www.evangeliesenteret.no/sentrene.html

 

Noen må hjelpe moren din med avhengigheten til alkohol. Men først må dere presse henne til å skjønne at hun faktisk _har_ et problem. Før hele familien blir ødelagt.

 

[Anonym bruker]

Trondheim:

http://www.ladebs.no/

 

Kontakt oss

 

Ved henvendelse om behandling ønsker vi at det blir opprettet kontakt med vårt inntakskontor. Inntakskontoret har åpent alle hverdager fra klokken 0800 til 1530. Utenfor disse tidene kan A1 - Avrusningsposten kontaktes for veiledning. Forespørsel om tilbud for gravide kan rettes direkte til avdeling for gravide og småbarnsforeldre.

 

Lokalitet: Telefon- og faksnummer

Sentralbord/Resepsjon døgnavdelinger

Inntakskontor

Avdeling for gravide og småbarnsforeldre

Sentralbord/Resepsjon Poliklinikk

Faks til heldøgnsavdelingene og adm. Lade

Faks til poliklinikken

73848500

73848517

73848570

73807930

73848510

73518781

[Anonym bruker]

Jeg forstår at du støtter din far. Jeg har også vokst opp med en far som kunne virke "gal" av og til, pga smerter(bl a magesår, og kroniske smerter etter bilulykke). Fikk ris på stumpen for ingenting, bare fordi han ikke tålte NOE pga smertene. Han kunne springe etter oss i fullt sinne, for å ta oss for noe, som vi ikke alltid visste hva var. Han har sagt at det beste ville være at han forsvant fra oss, og kanskje jordens overflate osv osv osv.

 

MEN det har IKKE ført til at min mor drikker. Hun er der for oss alle, forstår at pappa har hatt det vondt og støtter ham på det. Ting har bedret seg med hans oppførsel, men det er nok fordi vi er blitt voksne, og har vett til å ikke tåle alt "tullet" som kan komme pga smertene osv.

 

En velger som voksen sine egne reaksjoner og en velger hvordan man takler problemer og andre ting. Det er her din mor svikter.

 

Hvordan KAN noe bli bedre ved å ødelegge seg selv og de nærmeste med å bli alkoholiker? Det er jo kun din mor som ødelegger her, hva din far har gjort tidligere, har jo ikke så mye med det å gjøre, egentlig. Jeg tror din mor tenker hun har funnet den "perfekte" unskyldningen for å kunne fortsette å drikke.

[Anonym bruker]

Evangeliesenterene i landet er velkjent og hjelper rusmisbrukere og alkoholikere.

 

Familievernkontoret klarer ikke å behandle en tungt disponert alkoholliker.

[Anonym bruker]

Ja jeg tok ham med hjem her isted. Han er veldig såret fordi min søster har aldri greid seg særlig selv. Hun har jobbet og slitt mer enn meg, men har sløst alle sine penger på klær og make-up osv... De har alltid hjulpet henne. Min far gav henne nettopp en scooter og 30.000 for å betale ut inkassogjelda hennes. Jeg har sjelden bedt om hjelp, men de gangene jeg har bedt min mor om det, har jeg aldri fått det. Har alltid greid meg selv, og gjør det fortsatt.

 

Kjøpte pizza og pratet i noen timer, før han dro til en kompis. Han ville ikke hjem, fordi mamma var kjempefull. Jeg var innom der tidligere for å prøve å snakke vett i henne, men hun var jo for full .Kom bare skjellsord ut mersom.....

 

Dere mener min søster tar feil? For hjertet mitt sier hun tar feil, samme hvordan fortiden har vært. Mamma har vært ille hun også. Søsteren min snakker om drapsforsøk og det er ikke min far istand til. Mamma er jo full nesten hele tiden så det at han skjærer en loff er vel mer eller mindre et drapsforsøk da...

 

Hvem kan jeg kontakte? Kan vi tvinge henne? Hun så jo så bra ut den uken hun stoppet å drikke.... Uff det er så grusomt. Jeg er jo glad i min mor..Var alltid mest glad i henne, men jeg ser hvor min far lider.

[Anonym bruker]

http://www.ladebs.no/avdelinger/avdeling.asp?thisId=1159434904

 

Ring dem!

[Anonym bruker]

Takk for mange fine og gode svar... Jeg tror også hun bruker dette som en unnskyldning. Hun og min søster er veldig like, mens jeg og min far er veldig like. Vi er begge blitt utnyttet fordi vi alltid stiller opp og hjelper... Min søster oser av selvtillit, mens min er lav på mine roller i samfunnet. Jeg kan godt overtales til å tro at jeg ikke duger ,enda jeg innerst inne vet. Tror alltid at alle andre har rett... Hvis dere skjønner...

 

Og når forsøker hun med sine skjellsord, å manipulere meg til å tro at hun har rett og at dette er pappas feil.

 

Hjertet mitt sier noe helt annet...

[Anonym bruker]

Så hun vil drikke seg selv til døde? Spør henne.

 

http://www.rus-midt.no/defaultMaster____79024.aspx

 

Den siden er for Midt Norge.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Ps. Jeg mener at min søster burde hjelpe familien. Ikke ta parti, men hjelpe med å megle og gi støtte til dem begge... Istedet legger hun alt over på pappa og vil ha mamma vekk fra ham.

[Anonym bruker]

Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver.. Faren min var som din. Men han var faktisk en psykopat. Han startet opp med mange ting opp igjennom men ble "lurt". Seinere har jeg forstått at han selvfølgelig hadde samarbeidsproblemer. Mamma drakk for å klare hverdagen. Det startet når jeg var ca 8 år. Det var alltid en maktkamp mellom dem. Hun drakk og han kjeftet. Jeg forstår godt at hun drakk for han eide ikke respekt for sine omgivelser, hverken for kone eller barn. Nå ville skjebnen det slik at hun fikk altzheimer og hun "glemte" å drikke.. De var vel ca. 50 år den gangen. Så gikk det ti år og pappa fikk leverkreft og døde på 3 uker og mor kom på aldershjem..

 

Du må snarest klare å løsrive deg fra den destruktive adferden de belemrer deg med for å si det sånn. Det er de som skal være FORELDRE, ikke dere. Det er de som skal sørge for en trygg havn for dere. Deres forhold har gjort moren din til akoholmisbruker og faren din intar offerollen. Det går ikke an å belaste sine barn med sånt. Først når jeg ble godt voksen forstod jeg dette. Det er helt skanale. Men når man står midt oppi det gjør man så godt man kan. Du bør bryte kontakten med dem og si at når de ikke kan oppføre seg som det de er - FORELDRENE dine.. så kan samværet opphøre. De må selv ta ansvar for det livet og samlivet det har og det gjør de ikke ved å plage sine døtre med sånne problemer. I tillegg høres det ut som du har skaffet deg en manns om er lik din far. Sånn er det ofte med døtre av syke menn - de finner en som ligner for de vet åssen de skal hanskes med dem.

 

Du må få slutt på den adferden til mannen din - ellers vil du ende opp som din mor. Unner du dine egne barn en slik oppvekst.. helt sikkert ikke. Håper du tar "rev i seilene" og plasserer skylden der den hører hjemme..

 

 

[Anonym bruker]

HI her..

 

Takk for svar fra deg også, setter pris på alle svar, selv om jeg ikke er helt enig i dem ...

 

Jeg mener at selv om vi er døtre og de er foreldre, så er vi en familie og skal hjelpe hverandre i tykt og tynt. De kan også trenge hjelp, selv om de er foreldre.. Mener iallefall jeg...

 

Pappa har respekt for sine omgivelser. Han HAR et godt hjerte som jeg, og mange andre har sett...... Mamma også, men etter jeg fikk barn har jeg opplevd henne som mer eller mindre kynisk. Hun ringer meg kun hvis hun trenger å låne penger, hjelp til ærend, skyss osv...

 

Pappa kan dukke opp her på uventet besøk, kun fordi han savner oss.

 

Jeg vet ikke... Jeg bare klandrer ikke pappa for mammas alkoholproblem, slik min søster gjør.... Jeg mener det er helt feil.

[Anonym bruker]

Begge foreldrene dine er dårlige foreldre for deg, og i ytterste konsekvens uheldig for din familie. Jeg ville absolutt vært mindre bastant i å velge "side" her. Du favoriserer alltid faren din uansett-

 

"Han har gjort ditt og datt som er dårlig, men han er et godt menneske"

 

Gode mennesker ruinerer ikke familien sin til det punkt at moren din er alkis, søsteren din er totalt blottet for empati, og du er drevet til den ytterste fortvilelse.

 

"Jeg støtter min far, for jeg mener det er to sider av en sak"-

---pga at begge to har oppført seg hensynsløst mot hverandre og mot barna sine, fortjener INGEN av dem mer støtte enn den andre. Moren din har en sykdom hun sliter med hun også- alkoholismen.

 

Distanser deg fra dem og problemene deres så lenge begge to ikke får profesjonell hjelp. Det er nå min mening. Makan til foreldre skal du lete lenge etter.

 

"Jeg støtter min far, for jeg mener det er to sider av en sak"- pga at begge to har oppført seg hensynsløst mot hverandre og mot barna sine, forjener INGEN av dem mer støtte enn den andre. Moren din har en sykdom hun sliter med hun også- alkoholismen.

 

 

[Anonym bruker]

Jo men jeg har jo aldri støttet min far før. Har alltid støttet min mor!

[Anonym bruker]

Begge to trenger faktisk forståelse fra deg. Det er alltid 2 sider av en sak.

 

 

[Anonym bruker]

HI, det beste for dine foreldre er at de blir separert.

Sånn kan de ikke leve som foreldre og besteforeldre.

 

Inntil de klarer å stable seg på beina, og vite hvor de skal gå videre, så er det lurt å være litt nøytral. Det er mitt råd.

[Anonym bruker]

Holder fortsatt på at du må distandere deg. Si fra at du ikke orker mer "velge side opplegg". De må først og fremst være foreldre. Forstår at du vil "hjelpe" men det har du prøvd på lenge sikkert og så lagt har det ikke virket...

 

Ta forholdet ditt fatt først og fremst og skap deg en familie du vil ha..

[Anonym bruker]

Jeg har ingen råd du ikke allerede har fått, men jeg vil bare si til deg at jeg tror du må være en veldig god datter:)

[Anonym bruker]

Hvordan går det?