_hønemor_til_4_nydelige_ Skrevet 16. august 2008 #1 Skrevet 16. august 2008 Ja da skal jeg prøve og få skrevet fødselshistorien da lille (ehhh stooore) prinsessa vår kom til verden Søndag den 10. August så hadde jeg en del vondt i magen, men ikke regelmessig og de takene kom veldig sjelden, så jeg tenkte at her vil det vel ta dager før det skjer noe. Jeg sa til Rolf at kanskje vi skal ta en kjøretur på en humpe vei Ja han var enige i det så vi satte ungane i bilen og kjørte på de mest humpet veiene vi fant her, og jeg fikk fort noen tak i magen, men ikke noe mer enn det. Da vi kom hjem så var alle smertene borte og jeg tenkte igjen at neida ho har nok ikke tenkt seg ut med det første... De andre fødslene mine har vært lange, så regnet jo med at denne ville ta tid... Kvelden kom og vi la oss rundt tolv, Rolf skulle på jobb dagen etter og det var første dag etter ferien hans... Mandag 11. August klokka 04.30 våkna jeg av at jeg måtte på do og det var jo normalt at jeg sto opp og tisset om nattan, men når jeg gikk fra soverommet og til badet så følte jeg at det føltes annerledes, at dette ikke var tiss, så jeg fortet meg og fikk satt meg på do.. Jeg var da usikker på om det var vannet eller om jeg tissa Og plutselig fikk jeg skikkelig vondt i magen og da mener jeg VONDT... Jeg ropte på Rolf flere ganger og sa han måtte komme for nå begynner det.. Og jeg hørte fra soverommet : Jada jada jeg kommer... Så ringte jeg føden og snakket med de og fikk beskjed om og ta på meg et bind og se om det kom noe, på samme tid hadde jeg så vondt så vondt, riene haglet på.. Og jeg så treig som jeg er hadde ikke pakket baggen min, så jeg fløy frem og tilbake og pakket og auet meg satte meg på do og sjekket bindet, joda der var det slim og vått... Jeg skulle til og ringe til føden men klarte ikke riene kom tett og jeg hadde sååå vondt. Så Rolf ringte føden og sa at nå kommer vi... Vannet sildra nedover beina mine og jeg reiv med meg et badehåndkle og et tisselaken ungane brukte før og la det i setet på bilen sånn at det ikke skulle bli vått... Vi fikk satt ungane i bilen for og kjøre de til foreldra mine... Vi kjørte oppover, det tar litt over en time ca til sykehuset, turen dit føltes lang og jeg følte vi aldri kom frem... Jeg hadde så vondt, tårene trilla, vannet rant og jeg holdt på og dra av håndtaket i taket på bilen så jeg begynte og klype i setet istedenfor... Da vi endelig kom frem til sykehuset, ba jeg Rolf gå bak meg for da vi var fremme var klokka rundt 7 litt føre kanskje, og det var endel folk der og jeg var jo så våt av alt vannet som hadde gått/gikk... Vi gikk inn i heisen, tok heisen opp til femte etasje og begynte og gå innover gangen til føden, og den gangen var så lang, føltes som om den blei lenger og lenger, jeg gikk nesten med beina i kryss for det rant og rant. Jeg møtte på ei jordmor som skulle på vakt som gikk ved siden av meg for ho skjønte jeg sleit veldig med og gå... Da jeg var kommet halvveis bort den gangen mot føden så knelte jeg sammen på golvet, jeg hadde så forbanna vondt, jordmora spurte om ungen kom nå. Nei sa jeg men jeg klarer ikke mer, så de kom med rullestol og fikk trillet meg inn på fødestua... Jeg fikk på meg en skjorte og fikk lagt meg i senga og jordmora sjekket åpningen og den var 4cm Jordmora var ganske overraska... Jeg fikk lystgass (min god venn ja) Og tida gikk og riene var harde og intense, jeg spurte om jeg kunne få epidural og ho skulle ringe anestisilegen... Da han endelig kom følte jeg en stor lettelse, for endelig skulle jeg få det bedre.. Jeg satte meg på sengekanten og riene kom som bare det, men jeg måtte bare sitte i ro... Jordmora sa at jeg måtte sitte med ryggen som en potetsekk. Da sier plutselig han legen til jordmora : Har du noen gang sett en potetsekk som har født? hehehe Ja da lo vi godt alle sammen, jeg lo og aua meg om hverandre... Så var epiduralen satt og jeg tenkte HÆRLIG Men den gleden blei kortvarig for den virka ikke som den skulle (de aner ikke hvorfor den ikke virka på meg), jeg måtte fortsatt ha lystgass ved siden av og etter og hatt epiduralen i en time så ringte jordmora ned til han legen igjen for at han skulle komme opp og sette en fødsels spinal på meg... Da han kom opp blei jeg så redd, det var nok for måten han var på for han fløy ut og nn av rommet og virket stresset, jeg tenkte det værste og tårene trilla, jeg hang meg rundt Rolf og sa jeg var så redd, jeg vil ikke miste bebissen min, jeg er sååå redd Jordmora sa at han ikke tørte og sette den spinalen pga mitt tidligere keisersnitt og det var fordi at visst det revnet/gikk opp så ville ikke jeg kjenne og slutte og presse.... Så jordmora satte en petidin morfin sprøyte i låret mitt... Den var god, den fikk meg til og slappe av mellom vær rie. Jordmora sto ved siden av meg og trykket på en maskin og hadde sagt til Rolf at : Nå har Jeanette sovna på skuldra mi så jeg får stå her litt til da... Hehe ja jeg var gørr sliten.... Så etterhvert begynte pressriene og komme og jeg begynte og presse, det var vondt og intenst... Jeg sto på kne og hang over ryggen på fødesenga og pressa, trudde jeg skulle daue altså, hode til snuppa sto i åpningen og sprengte, jeg blei klippet litt... Smertene var grusomme, tårene trilla og jeg sa flere ganger at jeg ikke orka mer, føltes som jeg skulle sprenge i filler der nede jo... Plutselig hører jeg jordmora sier at her må det mer hjelp til ja, og ho ba meg og snu meg rundt på ryggen. Jeg fikk helt panikk og sa at jeg klarer ikke det, jo det gjør du sa ho. Jeg fikk snudd meg rundt i full fart også sa jordmora at ho måtte foreta en vanskelig skulder forløsning, jeg skjønte ikke hva det var. men fytti f... og vondt... Og med siste press og hjelp fra jordmor var lille (store) prinsessa vår ute Rolf klippet navlestrengen, tårene hans trillet av glede og jeg gråt og fikk jenta vår opp på magen. Rolf sa til meg at han var stolt av meg og synes jeg hadde vært flink, vi koset hverandre og gråt og kikka på vår jente som var sååå stor og god... Jeg blei sydd 3 sting.... Jeg hadde ikke trudd at det skulle ende bra på slutten, jeg var redd og det var Rolf og, noe han sa til meg i ettertid... Men nå er det over, vi er 4 barnsforeldre til 4 nydelige barn Vi skulle så gjerne hatt 4 barn her hos oss, men det har vi ikke Vi håper Andreas følger med og trur og håper han er stolt storebror i englelandet... Nå koser vi oss hjemme med lille prinsessa og Marcus og Marlin Ho har enda ikke fått noen navn, men det kommer snart
♥Mie Celine♥Håkon♥ Skrevet 16. august 2008 #2 Skrevet 16. august 2008 godt at det gikk bra! Du kan jo kalle henne Andrine.. oppkalt etter storebror, og det klinger greit med marcus og malin og
Gjest Skrevet 17. august 2008 #3 Skrevet 17. august 2008 Nå triller tårene her..Gratulerer så mye til dere:) Fulgte med dere i tiden før og nå,glad du har født og at alt har gått bra med dere!Han er nok en kjempestolt storebror og vil alltid passe på Lykke til videre!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå