Tusen følelser, sorg og glede...........

[Anonym bruker]

For fem år siden mistet jeg en liten gutt halvveis i svangerskapet, og holdt på å stryke med selv. Etter det har jeg vært ganske mye i "kjelleren" om dere skjønner hva jeg mener, ting har vært tungt. Alt har gått på rutiner, og jeg har følt at jeg selv ikke helt har vært til stede. Gjort det jeg burde gjort, vært der jeg burde være osv. Jeg har vært så fryktelig lei meg, for den lille gutten jeg mistet. Skyldfølelsen har vært enorm, jeg har vært sint på meg selv fordi kroppen min ikke klarte holde på han............

 

Hver gang det er hans dødsdag, gjennomlever jeg den dagen han forlot oss. Hele den dagen er fæl. Det er fælt være på gravstedet hans, og jeg gråter mye.

 

For noen uker siden,etter et innmari langt og forferdelig svangerskap ble jeg mamma igjen, til ei vidunderlig vakker lita jente som jeg er helt fortapt i. Etter å ha oppholdt meg så lenge i kjelleren, så ble all tåken i hodet mitt borte, og jeg kjenner at JEG er her igjen. Jeg er så lykkelig, og full av energi, mannen min er også veldig glad, han var redd at han hadde mistet den jeg var for alltid. Og det er så deilig, kjenne at man lever igjen.

 

For noen dager siden var det den dagen igjen, datoen da gutten døde. Og jeg kom ikke på det før klokken var to den dagen!! Det var forferdelig. Jeg har ikke glemt han, jeg vil leve videre. Men det følels litt rart, fordi babyen jeg har nå er ingen erstatter, hun bare lærer meg leve igjen.

 

Man får litt dårlig samvittighet over han som forlot oss halvveis i svangerskapet..............

 

Jeg har sørget i 5 år, og jeg sørger fremdeles. Men nå er jeg i stand til å leve også.......

[Anonym bruker]

Gratulerer med Jenta:)

Tror ikke du trenger å ha dårlig samvittighet for lille gutten din som er borte! Hvis han ser deg, så forstår han, og du kan jo ikke fortsette å være i kjelleren resten av livet heller.

 

Du har en liten baby som trenger deg. Det betyr ikke at du har glemt Gutten, bare at du nå har noen andre også å ta deg av, nemlig søsteren hans:)

[Anonym bruker]

Ikke ha dårlig samvittighet, å miste han var sikkert det værste du kunne oppleve, men slike tragiske ting skjer desverre uten at noen har skylt!

 

Selv om du aldri rakk å bli kjent med han på utsiden av magen, kjente du han sikkert alikevel, ta med deg de gode minnene fra svangerskapet, vær glad for at du overlevde slik at du nå har mannen din og en nydelig datter :-)

 

Gratulerer med jenta di, kos deg med henne, uten å ha dårlig samvittighet ovenfor gutten du mistet, men det er lov å sørge, og helt forståelig at du gjør det!

 

Kjempebra at du føler du kan leve igjen:-)