jeg er blitt så usikker... og uten selvtillit... sliter

[anonym..-..]

Skjønner ikke helt hvordan det har blitt som det har blitt, men selvtilliten min er lik null.. Tørr ikke si meningene mine lenger i frykt for at jeg sier noe dumt... Føler meg sååå usikker på meg selv og drømmer om å klare å få selvtilliten og meg selv tilbake, men jeg klarer det ikke!!

Det verste av alt er at i det siste så har jeg begymt å FØLE meg dum også, føler at jeg ofte ikke forstår helt enkle ting som folk sier ol. Og føler meg bare så teit etterpå, at det går ann å være så DUM, tenker jeg. Er så slitsomt å ha det sånn... Følte meg myyye smartere og glupere før.... Mulig det bare blir sånn pga den dårlige selvtilliten og usikkerheten min...

Jeg vet ikke hvordan jeg skal finne meg selv igjen.... Noen som har noen tanker eller erfaringer å dele med meg?

 

hjelp! :-(

[hit og dit]

Skulle gjerne komt med trylleformelen til deg, men den har eg ikkje. Du kan ikkje vera deprimert da? I starten av min depresjon så var eg veldig sjølvkritisk, og kunne analysere i hel alt eg hadde sagt og gjort (dette var før stadiet da eg berre sov og dreit i alt). Ellers så må ein jobbe med sjølvtilliten sin nokre ganger. Finne deg ein hobby eller treningsform som du mestrer og bygger opp deg sjølv på. Søstra mi for eksempel rir, og følelsen av å mestre ein hest har bygd ho opp veldig. (fra barnsalder av). Eg har fått sjølvtillit no, etter å ha jobba med dei direkte årsakene til min dårlige sjølvtillit. Men eg er kanskje "heldig", for eg visste kva problemområdene mine var.

 

Cyberlklem til deg, håper det kjem seg =)

[anonym..-..]

Tusen takk for svar og gode ord!

Ja, mulig det er deprasjon jeg er inni.. må komme meg ut av dette, for det er absolutt ikke noe hyggelig! Alt blir så mye tyngre enn til vanlig. Orker nesten ikke rydde huset, vanskelig å være tålmodig med barna. Vil jo være en GOD mamma med masse energi og godt humør! Har ingen skikkelig gode venner heller, det savner jeg veldig! En som jeg kunne snakket med om alt og ingenting.

Du har rett i at jeg burde nok begynt å trene feks.. vet jo at man får masse eneri av det. Det gjelder bare å komme i gang.. Men ikke lett å få tid til det heller med full jobb + tusen andre ting jeg må få gjort..

[Slalotte]

Hei

 

Har vært "litt" borti det du prater om.. Var for ca en uke siden.. Vært helt ned i egentlig 3 mnd, men ikke brydd meg til det virkelig tok knekken på meg for 3 uker siden.. Sov, ikke gadd å rydde (så ut som en svinesti), grein i 3 dager, orket ikke å prate etc.. Det er ikke noe hyggelig nei..

 

Men jeg fikk endelig tvingt meg til å prate med samboern min om det og sa at han måtte bare høre på meg og si ting som det var og ikke si ting bare for å være snill.. Jeg fortalte han hvor nede jeg var med ALT.. Han henta pen og papir til meg og skrive ned punkter om hvorfor jeg var deprimert, når jeg hadde gjort det så tok vi punkt etter punkt og ordenet på det..

 

Nå føler jeg meg mye bedre, jeg har nye mål her i livet, jeg vet hva jeg vil fra nå av og jeg har tro på meg selv..

 

Sett deg ned og ta fatt i det og prøv å gjør noe med det.. Ta steg for steg..

 

Lykke til

 

Ps: Det funket for meg, men ikke nødvendigvis for deg, men håper jeg var litt til hjelp..

[anonym..-..]

tusen takk, det skal jeg prøve. Skal sette meg ned å tenke over hva det egentlig er som har gått gale.... Klarer ikke ha det sånn som dette hverfall...