Å være lei....

[Gjest]

Har forståelse for att man kan bli lei og utolmodig på slutten, at man er tung, har vondt, babyen presser, halsbrann og at man rett og slett er lei.... men så har jeg tenkt litt på dette.....

Hva gjør man når fødselen er over da?.... ok enn er ferdig med alt det overnevnte, men enn har jo ingen garanti for hvordan det blir å ha en bebis i hus.

Når bebien skriker 4-5 timer med kolikk, har ikke nok melk, såre brystvorter, får ikke avlastning og er sliten og lei....

 

Hvordan kan man finne seg i å godta det som er, som det er. Bebisen blir jo født før eller siden, om den er stor eller liten, om man har vondt eller ikke om den ligger med hode ned eller hode opp.

 

Eller....... ?

 

Ønsker dere lykke til med innspurten, plutselig er nurket i magen blitt en trassig liten treåring

(tiden går så alt for, nyt nuet)

 

 

 

 

[elin og gutta;)]

er litt enig med deg..... men jeg er likavel lei..... har vært syk absolutt hele svangerskapet, og ligget på sykehus i flere mnd..... ble forberedt på prematur fødsel, men vips så har det gått 36 uker jo. jeg er glad for det på en måte, men det er mildt sagt en utfordring å plutselig prøve å venne seg til tanken på å gå over tiden.... når jeg har gått så lenge,kan alt skje føler jeg...... litt vanskelig å nyte nuet når alt er vondt, men jeg nyter å vite at jeg snart får en etterlengtet babygutt til.

[konemor med gutt+spire:)]

når barnet er ute er man ikke lenger alene med ansvaret. sånn som det er nå så er det kun meg og ingen andre som kan prøve å lindre smertene, roe sparkene og er i grunn helt alene om å måtte takle det.

 

når babyen skriker 4-5 timer pga kolikk kan man jo faktisk bytte på det. da kan også far stå opp med barnet- har man ikke nok melk er det noe som heter morsmelk erstatning man kan gi barnet som også far kan bidra med. er man så sliten og lei at man føler man ikke orker har man vel familie som kan stille opp om det skulle vere nødvendig å hente krefter. her er vi uansett to når barnet er født, er to nå også, men kun en som bærer lasten.

 

for noen blir det i overkant mye fordi man er så forskjellige som man er, både når der gjelder kropp og hvor mye man er i stand til å tåle av smerte, mnd uten skikkelig søvn og mye smerter.

[Gjest]

Så bra! Håper du kan se en dag av gangen og ikke måtte gape over alle samtidig... så skal du se babygutten din er der snart!