Hvordan få mannen til å komme hjem igjen??

[missmam]

Han har dratt i fra oss...uten å ha en grunn.. vi har et planlagt barn i magen og en liten en på 1,5år her .. Vo har vært sammen i 8år.. Hadde ingen krangler eller noe.. men han fant bare ut at han ikke ville være sammen med meg mer.. men jeg mener at man må finne ut av slike ting samen, ikke minst når det er barn inni bildet... Men nei.. han er sta som et elsel.. kommer ikke. Nå bor han i leiligheten til en kompis og dama hans, mens de er i syden.. det er en minimal leilighet..så han kan ikke bo der når de kommer hjem om 5dager.. Han dro uten å finne ut av hva han har planer om med barna, huset, bilen, hunden, forholdet vårt osv... jeg står igjen som et stort spm tegn, Mini er akurat begynt i barnehage...fulltid.. nope som jeg merker er veldig nytt for henne..har ikke helt slått seg til ro enda... Men så er jo pappa som alltid var der plutselig borte også.. Han kommer innom til ho av og til..men da forlater han henne jo hver gang... Jeg mener hun har nok med å takle barnehage start...enn at hun skal takle at pappa er borte og foorlater henner.. Jeg syntes han burde gi oss en sjangs... at vi kan prøve å finne ut av ting sammen.. jeg merker jeg begynner å danne et hat til han nå.. det er dumt mtp barna.. men når han ikke gjør noe for at det skal gå minst utover dem..og at han ikke kan gi oss en sjangs slik at vi kan fungere som en familie og ha det bra sammen.. han sier han elsker meg... Så blir jeg forbanna.. det går utover barna!!! Når han itillegg ike har en grunn.. vi er vel verdt mer enn det ? Når man ikke har en grunn ville jeg jo prøvd å finne ut av den grunnen sammen..vi er en familie... man må offre litt for den... Han sier han vil finne seg en leilighet.. men han har 14tusen utb. mnd.. hvordan skal han ha råd til å beherske vårt lån på 1,6, husleie til leiligheten, farsbidrag, barnehage osv?... Han må jo komme hjem å prdne opp som et voksent menneske.. vi er ikke dyr!!! Er sååå forbanna nå!!!!

 

 

Hvordan kan jeg få den mannen hjem? Hvordan kan jeg få han til å ville bli??? Klarer ikke være kostbar nå... trenger andre tips... Klarer ikke være kostba pga er å forbannet og lei meg spess siden det går utover barnet og at vi har et planlagt barn på vei som han forlater før det er født!!! Kanskje noen skulle sendt han en mail ... noen som han ikke kjenner.. som kan skrive en voksen mail til han.. slik at han får høre det fra andre også.. han prater med kompisen sin om dette.. men det er en kompis uten barn og uten så seriøst forhold.. han har en bikkje som han kjøpte med en annen dame annen hver uke liksom.. sammenligner vel det med å ha ban tenker jeg.. hhehe

[klg,2 boys now:)]

du er sikker på at det ikke er enn 3 part i bildet?kansje det bare ble for mye for han,å han kommer til fornuft etter de 5 dagene?hvem vet har skjedd før det å..huff tragisk situasjon for deres del,håper han tar til fornuft..

 

lykke til

[guroa]

Det kan hende at ting har gått litt fort for mannen din.

Det hender at alvoret plutselig treffer en og at man egentlig ikke var helt "klar". Kanskje han trenger litt tid for seg selv for å tenke igjennom ting for så å komme tilbake til dere. Jeg og mannen bodde hver for oss noen mnd etter at vi hadde fått 2 barn, minste var ikke fylt 1 år. Småbarnsperioden er en tung tid. Tror IKKE det hjelper at noen som ikke kjenner han sender han en mail, tror heller det vil gjøre vondt verre. Man må jo kjenne begge sider av en sak før man "dømmer" eller sier hva som er rett og galt.

Har ingen fasit på problemet ditt desverre.

 

Håper alt ordner seg.

En klem til deg

[Lykketroll *med Bolletrollet*]

Huff!

Stakkars deg, føler med deg nå.

 

Desverre vet jeg ikke hva du kan gjøre for å få ham hjem Hvor lenge siden var det han dro da? Jeg synes du burde gi ham en definitiv frist til å ordne opp, hvis ikke så selger du huset og bilen osv (trenger ikke å gjøre det da, men da viser du at du ikke lar deg bli herset med, og faktisk klarer deg selv).

 

Håper det ordner seg for dere...

[missmam]

HAn dro for 9dager siden :-/ og er fortsatt lik sta... Jeg vil ikke selge alt jeg eier å har.. bor i en veldig liten by.. så bli vanskelig å få meg leilighet ... da jeg trenger 3soverom, noen som godtar husdyr og helårsleie.. de fleste leilighetene er bare sånn skoleårte, små eller mega gammle stygge... og 1sov.

[Chanelle med ♀♂♂♂]

Med all respekt, skjønner at det er en uvirkelig og vond situasjon du er i.

Men hvorfor vil du ha tilbake en mann som ikke ser ut til å ville leve sammen med deg? Vil du virkelig det? Skjønner at det er vanskelig, særlig siden det er barn inne i bildet, men saken er jo den at en ikke kan tvinge et voksent menneske inn tilbake et forhold... Ei heller om han får en mail fra en fremmed.

 

At han ikke har noen god argumentasjon er synd, og dumt. Når et forhold går i stykker, er det jo som regel en årsak til det. Noen ganger lar disse problemene seg løse, andre ganger ikke. Dessverre.

 

Skjønner at det er vanskelig å holde fokus nå. Men kanskje er det slik, at du må mestre situasjonen på egen hånd nå. Du sier at du må ha en leilighet med tre soverom. Hvorfor det? Jeg og mannen min levde sammen de første årene, med vår eldste datter, med bare ett soverom. Og det gikk helt fint. Kommer bare an på hvordan en tar det...

 

Er enig med deg at han behandler deg og de små respektløst, om han bare forsvinner sånn, uten å ha kommet med gode grunner, og uten å ville ha nevneverdig dialog. I denne situasjonen må dere begge være voksne, tøyle sinnet og følelsene, og gjøre det beste ut av situasjonen, av hensyn til deres to små. Uavhengig av om dere velger å fortsette som par, eller ikke...

 

Lykke til

*klem* på veien...

[Ajam]

Har ingen gode råd. Har vært i samme situasjon selv, uansett hva jeg gjorde hjalp det ikke. Men håper din man tar til fornuft.

Føler med deg.

Klem

[^*^Ma85^*^]

jeg og har vært i din situasjon.. det jeg gjorde var å pakke sammen det jeg trengte, dro hjem til min mor (to timer unna) og var der i nesten 2 mnd.. vi snakket sammen på telefonen, men ikke om oss. bare datteren vår. han fikk god tid til å tenke siden han var alene i hjemmet vårt. og da jeg kom tilbake ville han prøve igjen..

i vårt tilfelle lot det seg ikke ordne, fra begge sin side, og det var veldig vondt. men i dag har vi et kjempevennskap

[Gjest]

Jeg mener du bør invitere ham på en samtale på nøytral grunn. Kan dere få låne huset til foreldre/svigers/andre (og at de tar med seg datteren deres) for et par timer?

Samtalen bør dreie seg om det praktiske;

Kan du sitte med leiligheten alene, eller må den selges

Møbler, hvem skal ha hva?

Samvær med datteren, hvordan løse det?

 

I beste/verste fall kan det hende at den samtalen får ham ut av dvalen. Får ham til å skjønne at to barn vil alltid henge ved ham uansett hvor gjerne han vil føle seg "fri". I beste fall med en god samværsordning, i verste fall kun med å betale bidrag.

 

Du kan ikke kreve å få ham tilbake. Ved å grine og hyle virker du bare desperat og tro meg, barna dine har det bedre med en alenemor enn med en mor som finner seg i at mannen hun bor med ikke elsker henne.

[velger nick en annen dag]

Beklager om jeg høres hard og brutal ut nå men;

 

VIL du virkelig leve med en mann som ikke vil leve med deg?

 

Og du kan ikke få ham til å gjøre et valg han helt tydelig ikke vil, så jeg tror det beste du kan gjøre er å konsentrere deg om ditt og barnas liv inntil videre.

 

Den eneste du kontrollerer og kan endre er deg selv, hans valg har du ingen innvirkning på. Slik er det desverre, og jeg vil anbefale deg å forsøke å endre fokus.

Slik du fremstår nå virker det som om du kun forkuserer på HAN og hva han gjør.

Forsøk å glemme det, du har mer enn nok med å passe på deg selv og barna nå.

 

Beklager om dette virker krast, men det er slik det er. Jeg vet; jeg var der for 9 år siden selv.

[missmam]

Er ikke lett å forandre fokus, når jeg så inderig sterkt ønsker at ting skal bli som de var, gjerne enda bedre..som jeg vet det kan bli.. når vi begge nå har fått opp øynene.. Han sier jo han elsker meg, at det er ikke noe som går over over natten... Jeg vet det kan bli tøfft om han kommer igjen... mest sannsynlig tror jeg ikke at jeg klarer å leve med han etter alt dette... men jeg er villig til å gi det et forsøk... slik at vi evnt kan gå i fra hverandre som venner... det klarer jeg ikke nå... og at vi har prøvd, for barna sine sin skyld..mtp fremtiden og verdigheten til barna ved å ha gitt de en sjangs til å ha en familie..

 

Vi ha alltid hatt et godt forhold, i mai tok jeg ut spiralen.. så er jo ikke lenge siden ... han har tydligvis ikke tenkt på det han driver med nå lenge ... føler alt betyr så lite for han..

[velger nick en annen dag]

Blir litt djevelens advokat her nå men;

 

Hva mener du med " når vi begge nå har fått opp øynene."?

Han har jo reist fra dere, og jeg kan ikke helt skjønne at det da betyr at han vil være med dere? Og hvorfor i all verden behandler han deg og dere slik om han elsker deg??

Det er ingen tegn på kjærlighet i mine øyne......

Om man elsker noen så reiser man ikke sin vei på en slik måte, man forsøker å rette på de feilene som evt er der.

 

Du sier det selv; "føler alt betyr så lite for han.." Gjør det det, så kan ikke du tvinge frem noe annet hos ham, dette må han finne ut av selv.

 

Barnas verdighet har da ingenting med dette å gjøre?

Barns verdighet dømmes IKKE ut fra om de har en familie eller ikke, og en annen ting; familie kan være mer enn mor, far og barn........

 

Jeg vet det ikke er lett å endre fokus, men tro meg: du vil få det SÅ mye bedre den dagen du innser at det kun er deg selv du kan styre, ikke ham........

 

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

jeg ble forlatt "uten grunn" 3 mnd før nr 5 ble født..

 

 

å selvfølgelig var det dame i bildet!! men fikk ikke vite det før 1 mnd etter han flytta!!

 

mannfolk drar sjeldent uten grunn!!

 

lykke til!!!

[msbeate]

en annen dame inn i bildet??? for man vet desverre aldri. sorry å nevne det...

[neste*gang]

la han gå og la han være i fred.

snu ryggen til å skap et liv for deg selv og barna

det er han som ikke ville mer og viser du at du "ikke har bruk" for han da først kommer den egentlige reaksjonen om han helst vil danne familie og være med deg!

 

hvis du maser på han og ber på dine knær for at han skal komme tilbake da gidder han ikke for da vet han at han kan krabbe tilbake når det passer han og bruke tiden til seg selv og "livet" som det passer seg.

 

prøv å være litt lur og gjør det sånn slipp taket! du har ingenting å tape på det!

[Gjest]

Ville begynt å planlegge mitt nye liv uten han... Tror ikke det der er en mann du vil ha tilbake. Kan jo ikke stole på han..?

 

Er du sikker på at han ikke er psykisk syk på noe vis?

[Gjest Odin ♥ Tiril_min♥]

Uff, e føler sånn med deg. Akkurat det samme som e gikk gjennom selv dette der for en mnd siden=( Vi hadde vært sammen i 7 år, plutselig så sier han en dag at han ikke elska me mer.. E knakk helt sammen.. var helt forferdelig! Han flytta ut..men han kom innom nå og da for å trffe barna.. han var helt kald.. akkurat som at han var blitt en anna person og han behandla me som at e skulla ha vært en fremmed person på gata. E kjefta,slo han,gråt,bad på mine knær om at han skulle komme hjem.. men nei..ingenting gikk inn til han. Reagerte ikke! Tilslutt,da han var på en weekendtur med en kompis, så bestemte e me for å gi faen.. ikke svare på mld eller ta tlf da han ringte. E skrev til han at han ikke kunne forlange å få se barna "og bare stikke innom lenger" da det passa for han! gikk 2-3dager,så sendte han meg en mld og lurte på om han kunne stikke innom for å prate. Det var akkurat som han var blitt seg selv igjen. Han begynnte å gråte, og sa at han var så lei så lei for det-om e tok han tilbake så skulle han gjøre alt i hele verden for meg.

 

Så mitt råd er,la han få tid til å tenke for seg selv. Ikke la han få komme å gå som han selv vil Han trenger å savne dere! Er så mange som går gjennom akkurat dette rundt 7-8år. Og er det egentlig så rart? Vi går sammen med partneren våres så lenge..klart alle blir lei av og til, og da trenger man tid for seg selv! E lover deg!! han kommer til å komme tilbake til deg!

Vi har aldri hatt det så bra som det vi har nå, vi hadde aldri noe problemer eller noe som helst.. aldri krangla og vi var skikkeølig soulmates..så det kan skje med alle.

Gir deg en stor klem! Send meg gjerne PM.