kommer til å gå ifra sambo....

[Anonym bruker]

Etter mye tenking har jeg nå bestemt meg for å gå fra sambo. Han kommer nok aldri til å bli voksen og nå som vi har to barn nytter det ikke å tro at man er ungkar og spellemann. Mulig noen synes det er tynt grunnlag for å flytta fra han, men jeg orker ikke mer rett og slett. Han tror han bor på hotell med alt inkludert, og selv om vi har hatt den krangelen ørten ganger hjelper det ikke! Han skjerper seg kanskje en uke om gangen så er det samme greia igjen. Sånn sett vil det ikke bli så stor forskjell å være alene fra hvordan jeg har det nå. Er uansett jeg som ordner alt som har med barna å gjøre.

Men hvordan gjør man det her?? Er det noen som skal ha beskjed om at vi flytter fra hverandre? Hva har jeg rett på økonomisk? Akkurat nå har permisjon og har 9000 i mnd. Eldstejenta har 60% barnehage, men fra våren skal begge ha full plass. Vi har ikke hus og bil så det er jo greit. Vet liksom ikke helt hvor jeg skal begynne nå som jeg endelig har bestemt meg for å dra. Endelig skal jeg begynne på et normalt liv jeg også uten å ha en stor unge som må hjelpes og serveres og alt det andre som jeg egentlig bare skulle måtte gjøre med barna mine.

[Anonym bruker]

Du skal få deg time på NAV trygd, og time på Familievernkontoret(fvk) til mekling.

 

Den timen på fvk trenger dere for å få meklingsattest(her kan dere planlegge samvær osv). Denne meklingsattesten er viktig for noen av stønadene som enslig forsørger du får gjennom NAV.

 

Og som enslig forsørger får en dessuten skatteklasse 2(mindre skatt). Bare snakk med ligningskontoret om det, når det passer:)

 

Ps: du må ha annen adresse enn barnefaren, for å være enslig forsørger. Så det å flytte og å melde flytting er viktig.

 

Det er ikke sikkert det økonomiske ordner seg med en gang, men da kan du snakke med sosialkontoret, og muligens få lån eller annen økonomisk hjelp.

 

Kommunen har også noe som heter bostøtte. Dette kan du søke om dersom du har lav inntekt. Du kan enten bruke siste ligning som er klar, eller dagens inntekt som grunnlag for søknaden. Som regel lønner det seg å bruke ligning.

[EAAT]

Du bør ringe og avtale møte med NAV om støtteordninger. barnetrygd for ett ekstra barn når man er aleneforelder, kontantstøtte fra 1 til 3 års alder, overgangsstønad, bostøtte, stønad til barnetilsyn. Han må betale barnebidrag til din konto. Staten har beregnet hva det koster å ha barn etter alderstrinn - mat, klær, barnehage osv. Det er noen tusen per måned for et førskolebarn. Han har samme plikt til å forsørge barna som før bruddet. Mer samvær med far betyr at far skal betale deg mindre i bidrag siden han dekker forbruksvarer i det tidsrommet barna er hos han på samvær. Så han skal altså betale klærne som de bruker hos han, ekstra bilstoler og vogn etc.

 

Du kan fylle ut skjema for beregning av barnebidrag på NAVs hjemmesider. Det som bestemmer er alder på barna, omfang av samvær, og din og hans inntekt. Vet ikke om barnetrygd teller med som din inntekt - du må sjekke dette. Barnebidrag og barnetrygd er skattefri inntekt.

 

Jeg forutsetter at du blir hovedomsorgsperson videre. Delt bosted er noe begge må være enige om - det er 50 50 deling av tiden og man mister støtteordninger.

 

Dersom han skulle true med å kreve daglig omsorg ("der hvor barnet bor fast" og er registrert i folkeregisteret) for å få deg til å bli - han har ikke sjans til å få hovedomsorg siden du har vært hjemme med barna i mesteparten av permisjonstiden, og det er du som er hovedaktør på hjemmebane. Barn har da rett til å ha deg som daglig omsorgsgiver videre. Og hovedomsorgsgiver har førsteretten til å beholde boligen for seg og barna. Det gjelder uansett juridisk eierskap før bruddet. Hvis ikke du eier hele boligen, så må dog du betale husleie til han, hvis han krever det. Det er da vanlig markedspris som du skal betale.

 

Så det er han som må se etter et nytt sted å bo, hvis du ønsker å beholde boligen. Bruk om nødvendig advokat hvis det er viktig fro deg å slippe å flytte. men vær obs at å bruke advokat kan virke konflikfdrivende. Det blir mange avveininger for deg fremover !

 

Barna har rett til samvær med far. Siden minstemann er baby så er det vanlig med noen timer om gangen men ikke overnatting før man er ferdig å amme. Dere må innom familievernkontoret for å avtale en samværsordning. Gjelder selv om dere ikke var gift. Hvem som har foreldreansvar er ikke så viktig, annet enn at han kan nekte deg å flytte til utlandet. Det minste barnet er nemlig født etter at reglene for automatisk delt foreldreansvar tiltrådte, og ble synonymt med at han har erkjent farskap.

 

Samværsordningen kan revideres dersom minst en av foreldrene ønske det. Mens barna er små er det jo en fordel å tilpasse samværsordningen. Tilpasningen kan skje uten at man må innom familievernkontoret hver gang.

 

Du får se om han kanskje får kalde føtter og vil prøve ordentlig å skjerpe seg når han skjønner at bruddet er reelt. Det er en slitsom tid for deg med små barn og aleneansvar. Dersom du fremdeles har noe følelser igjen, kanskje du kunne benytte motivasjonen hans til å gå til familievernkontoret for å bestemme om samboerskapet skal fortsette, og om det det kan gjøres endringer i fordelingen av husarbeid. Evt kan dere bo hver for dere en tid og så se om han jobber bra med seg selv for å få tid og ork til å delta med å passe barna.

 

Kanskje må dere se etter andre løsninger hvis du skal ut i arbeid igjen til våren, og du får enda mindre tid til husarbeid. Dersom han tjener mer enn deg, kunne det jo være en ide om han "betalte seg ut av det" ved å lønne noen til å vaske i huset fast ? Og om han vasket sitt eget tøy, eller iallfall tok på seg noen oppgaver i hjemmet. Vet ikke om dette er en god løsning for deg eller dere, og du har sikkert tenkt masse i lang tid og forsøkt mye for å presse han.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

HI her!

 

'Har tenkt leeenge på det her. Dro fra han en gang mens jeg var gravid med veslejenta vår, da skjerpa han seg i to uker før vi var på akkurat samme stedet igjen. Vet ikke om han egentlig vil skjerpe seg. Mye greiere at ting bare blir gjort av seg selv, og jeg bør sikkert ikke gjøre det, men huset må ryddes, klær må vaskes og vi må ha mat og alt annet som skal gjøres.

Har tenkt seriøst på det nå de siste 4 mnd, og nå har jeg bestemt meg. Jeg orker bare ikke det her lenger. Tror jeg vil klare meg mye bedre på egen hånd. Så da må jeg nok ta noen tlf på mandag ser jeg. Men hvordan forklarer man egentlig at nå er det slutt? At nok er nok??

[EAAT]

Hvordan tror du han vil reagere når du sider det da ?

[Anonym bruker]

Trenger jo ikke være så "firkanta" at far MÅ ha alle klær hos seg eller å kjøpe ekstra bilstoler etc. da.

Du får jo bare forklare han det du vil og mener, kanskje det å flytte fra hverandre får han på andre tanker..men egentlig ille om det er så drastiske tiltak som får mannen til å åpne øynene!