Ang. flytting til en annen by

[Anonym bruker]

 

Kan mor gjøre det da hun har familie i en by som er en kort flyreise unna. Moren har hovedomsorgen i dag og barnet er 2.5 år.

 

Kan bf hindre med å gå til rettsak - hva kan skje da?

[Anonym bruker]

En bør jo tenke seg om, før en flytter slik at samværet vanskeliggjøres. Men så lenge du flytter innen landets grenser, så er det ingenting bf kan gjøre, annet enn å bli forbannet for det.

[EAAT]

Jeg forstår at du er fortvilet når du står i fare for å miste muligheten for å se barnet ditt hver helg eller hvordan dere til nå har praktisert samvær.

 

Det er imidlertid viktig at du tenker grundig gjennom konsekvensene av hvordan du snakker til mor om dette. For barnet deres er helt avhengig at at dere har en god tone siden hun er glad i dere begge. Og som du sikkert vet står enhver person fritt til å flytte innen Norge og ta med seg barn som man har daglig omsorg for. Dersom mor flytter, og du velger å ikke flytte etter, så mister moren muligheten for avlastning. Og de fleste mødre ønsker også at barnet skal ha kontakt med faren sin, enten hun bor med han eller ikke. Hun har sannsynligvis tenkt mye før hun tok beslutningen om å flytte, og funnet at det er best tross ulempene ved det for barnet og henne.

 

En rettssak vil koster i snitt kroner 100 tusen, i tillegg til mye stress for alle parter, ikke minst barnet. Du og mor vil hver for dere bli observert og intervjuet av sakkyndige over omlag 100 timer. Da går det på foreldreevner. Du sier ikke noe om hvordan du vurderer mors foreldreevner, og det er de sakkyndiges vurdering av foreldrenes omsorgsevner som bestemmer hvem barnet skal bo hos mest. Omsorgsevnene må være "gode nok".

 

Det vil si, det er barnets beste som bestemmer bosted - barnet skal i utgangspunktet bo mest hos den av foreldrene som det hittil har bodd mest hos. Det vurderes som best for barnet med stabilitet i forhold til omsorgspersonen som det er mest knyttet til. For et 3 år gammelt barn kretser verden rundt hovedomsorgspersonen. Så hvis ikke mor er narkoman eller utsetter det for alvorlig omsorgssvikt, så vil utfallet av en rettssak bli at hun beholder hovedomsorgen, og barnet beholder samværsretten med deg.

 

Det er forståelig om du blir sint fordi hun vil flytte så langt at du må fly for å besøke barnet ditt. Når følelsene blir for sterke vil mange mistolker den andre parts atferd gjennom sintebriller. Det gjelder ofte begge foreldrene. Det kan da føre til mindre kommunikasjon mellom partene. Som igjen fører til at man ikke får oppklart usikkerheter med hensyn til hvorfor barnet er sier at det ikke vil besøke far - skyldes det vanskjødsel, eller at barnet har glemt igjen kosebamsen hos mor ?

 

Nå har du som nevnt ikke sagt noe om hva som skal være grunnlaget for å kreve hovedomsorgen for barnet. Dersom du blir oppfattet som konfliktdriver, hvis du blir så sint at du at du påstår ting om mor for å skape dårlig inntrykk av henne, så kan du risikere at utfallet blir at retten fastslår redusert samvær. Konflikter i barnefordelingsssaker skader barnet, og det er hver av foreldrenes plikt til å sørge for at barnet skjermes for uro og konflikter. Ikke bli sint på mor, som barnet utvikle identiteten fra seg med siden det er er et jentebarn !

 

Husk på at dersom DERE velger å bo i "en kort flyreise unna", så blir du avhengig av at mor hjelper til med tilrettelegging, kanskje du må ha hjelp til å leie et sted å bo under samvær, kanskje mor må bringe barnet ut til flyplassen hvis det er aktuelt å ha samvær på ditt sted slik at du vil fly med barnet til og fra det stedet barnet bor fast. Det blir 4 flyreiser for deg per samværsøkt, og man betaler også billett for barn som har fylt 2 år. Mye pes og utgifter altså ! Du må være glad for om hun vil samarbeide om dette, så kanskje hun vil bringe barnet til deg av og til, selv om hun ikke er juridisk forpliktet til det.

 

For det er samværsforelderen som har det juridiske ansvaret for transport til og fra samværet. Enten avstanden er 1 km eller 100 mil. Jeg tror at tanken er at den som har hovedomsorgen, har behov for å hvile ved "fri" fra barnet, da mulighetene for det kan være dårlige ellers i hverdagen til en aleneforelder.

 

Utgiftene ved selve reisen til barnet og den som følger barnet (deg), skal fordeles etter inntekt. Utgifter under samvær - til hotell, mat, klær, leker, forbruksartikler etc - skal du stå for, slik som hun står for utgifter til underhold av barnet når barnet oppholder seg hos henne.

 

Mitt råd : gjør det beste ut av det ! behandle mor mer respekt ! Så behøver det ikke bli mer stress for barnet ditt enn om dere bodde sammen men du var my på reise i jobben. Som er en ganske alminnelig situasjon for mange par.

 

 

[Anonym bruker]

 

Takk for svar - for å oppklare: Det er mor som spør. Hun ønsker å flytte for å komme nær familie, spesielt eldre foreldre, og hun har også gode jobbmuligheter der.

 

Vil avklare om jeg løper en risiko med å sette i gang prosessen.

 

Bf har laget et helvete for meg nå, og jeg orker ikke å bo i nærheten. Ville fått et mye bedre liv der jeg ønsker å flytte til.

[EAAT]

Hmm ... Jeg har vært i samme situasjon selv. Tror det er lurt å ha kontakt med advokat så man selv blir skjermet for hevngjerrig barnefar hvis kommunikasjonen skal gå gjennom advokaten til ting har roet seg.

 

Jeg tror at risikoen begrenser seg til at han er sint på deg. Jeg har også hørt om barnefedre som ha flyttet etter, for å best mulig kunne følge barna videre gjennom oppveksten.

 

Jeg flyttet tilbake etter 9 måneder. Da hadde han vært på samvær 3 ganger. Men var iallfall mer interessert i å være en god far da vi kom tilbake, enn han hadde vist seg før. Gutten vår var 9 måneder da jeg flyttet med han inn i kjelleren hos foreldrene mine.