Tør jeg dette?

[Skrekkblanda fryd *mamma*]

Skjønner jo at jeg ikke har noe valg nå, men...hehe

Nå har jeg gått i snart 9 mnd med et nurk voksende i meg. Jeg har handlet utstyr og klær, kjent spark og gledet meg over den voksende magen. Navn har vi klart og alle hjerter gleder seg. MEN - jeg skjønner ikke at det skal komme en baby til oss!! Planleggingen og den nært forestående fødselen har vært mer eller mindre alt jeg har tenkt på. Har ikke klart å tenke så mye på barseltiden siden dette er helt ukjent for meg. Tenk om jeg får skikkelig antiklimaks når fødselen er over? Hva nå liksom?

 

Sikkert helt absurde tanker dette, men måtte bare lufte dem. Den hender jo at man går så opp i et prosjekt at når det er over mister man liksom piffen. Men denne gang begynner jo "prosjektet" når fødselen er over...

[Gjest stockholms tjej_Fødeklar=)]

jeg tror nesten vi alle har/haft de samme tankerne...

Jeg skjønner heller ikke at vi ska ha en baby i huset snart..veldigt rar følelse.

Jeg tenker sånn at de kommer bli veldigt slitsomt i begynnelsen når alt er nytt og man ikke har fått in rutiner men at de blir bedre med tiden, vil ikke gå og tro at alt kommer bli så flott for då får man nok sjokk viss man får et barn med kolikk eller noe=)

men tror enda at de kommer bli fantastiskt at få en liten i armarna=)

[Alenemoder1snart2er tobarnsmor]

For meg tok det noen dager etter førstemann kom å virkelig forstå at den bebin var min, he-he. Jeg opplevde det første møtet som rørende og det var spesielt, men det tok altså noen dager før det helt gikk opp for meg at jeg var blitt mamma og den lille godgutten var min

 

Enda kan jeg faktisk sitte litt forundret og se på ham, nå 5 år, et helt lite menneske med egne meninger og filosofiske tanker om tilværelsen, og tenke.."wow, du har bodd i magen min!" det er såååå rart ;D

[☆twinkle twinkle]

jeg husker at hver gang jeg våknet hadde jeg en slags nyforelsket eller barnslig julestemning (dette var iapril) i hele kroppen:D Alt var så spennede og jeg var SÅ glad for å være ferdig med fødsel!!

ha min egen kropp igjen og sove på magen var også et supert pluss!!

[Gjest]

Etter begge fødslene har jeg opplevd et skikkelig skuffende antiklimaks.... alt hadde vært så intenst og plutselig så var alt over.

Har jo sett på film liksom at man blir helt rørt og overveldet...... ble jo bare liggende der.... morkaken skulle ut, måtte sy litt og så var det litt forskjellig.

Men så skal det sies at når de første dagene var over og vi begynte å komme i gang kom den overveldene følelsen snikende.... jeg var så utrolig stolt.

Husker jeg kunne våkne om natten i lykkerus og var så fornøyd og lykkelig... smilte for meg selv der i mørket!

 

Blir spennende hvordan det blir denne gangen:)