Gå til innhold

skal jeg si fra til svigermor eller la hver ???


Anbefalte innlegg

Skrevet

Det er nettop kommet et nytt familiemedlem i familien og hun bruker all sin tid på den vesle jenta..passer henne titt og ofte og har ho stadig på overnatting. Sier at ho er sååå rolig og snill og sover hele natta og at det ikke er nooooe problemer og ha henne...ho er 2mnd.

Tulla våres er 9mnd og dem har ALDRI spurt om og få passe ho - og jeg hvet hvorfor. Hun hadde kolikk de tre første mnd - nå sover hun hele natten, har blitt venner med tåteflasken og er værdens beste jente. De bor 5minutter i fra oss og vi har ikke sett noe til dem på lenge lenge. Vist mannen min eller jeg ringer og ber dem på kaffe, eller spør om vi kan komme en tur passer det aldri. Jeg hinta frempå i går at de kunne bare si fra når de ville være barnevakt så slipper jeg og ringe foreldrene mine som bor 30 mil unna.....vi kjenner ikke så mange rundt her da vi nettop har flytta hit..

 

Jeg er ikke sjalu eller noe, jeg blir bare såret da hun sier at denne vesle jenta er såå rolig og sover hele natten, det er ikke noe bråk med henne eller noen ting. Så synest dere jeg skal fortelle henne hvordan jeg føler det???

Videoannonse
Annonse
Skrevet

når jeg skriver hun bruker all sin tid så er det svigermor..

Skrevet

Huff ja, det ville jeg ha gjort. Og gjort mitt beste for at de kunne lære jenta deres og kjenne slik som hun er blitt, ikke slik hun var.

Skrevet

Det er kanskje vanskelig å si ifra uten at det blir misforstått som sjalusi/misunnelse... Men det går jo alltids an å bare si, neste gang de forteller hvor fantastisk den minste er at de burde benytte anledningen til å oppdage hvor fantastisk deres datter har blitt nå som kolikken har gitt seg.

Skrevet

Kan godt være greit å spørre om hvorfor de ikke vil passe dattra deres også...

 

Ellers vet jeg ikke hva jeg skal si, men jeg forstår deg, for jeg har også unger som jeg synes blir bortprioritert av farmor:(

Skrevet

ja ikke sant - for de gangene vi møtes så begynner hun og gråte pga at vi treffes alt for skjelden. Og det tror jeg ikke dem skjønner...vi prøver og hinte at vi må møtes oftere så vil dette gå over .... men nei da .... :(

Mamma og pappa som bor 30mil unna ser tulla våres oftere en dem som bor 5minutter borti gata ... trist altså ...

Skrevet

kjenner til den ja, og jeg har ikke fått meg til å si noe. Men nå bor jeg ikke sammen med barnefar lengre så da er det vel ikke mitt problem. Håper bare ikke barna vokser opp og merker at besteforeldrene gjør forskjell. Vi bor i samme by, den ene er med på ferie og alt mulig som skjer, mi datter har de kansje ikke sett på 6 mnd, men men....

Skrevet

Hinting er ikke tingen. Si at det er fordi de ser henne for sjeldent, enkelt og greit. Søstra mi gjorde det med meg da hennes eldste grein de få gangene hun så meg ... gjett om jeg ble flinkere til å komme og gjett hvem som sluttet å gråte når hun så meg :-)

Skrevet

Jeg stusset på hvordan disse foreldre som har barnevakt og overnatting titt og ofte til en baby på bare 2 mnd er.

 

Om det er mannen din sine foreldre burde han ta det opp med de.

Skrevet

Jeg syns dere bør si noe, men kanskje det er lurest hvis mannen din gjør det? Der er i alle fall min erfaring at de tar det annerledes hvis kritikken kommer fra "deres egne".

Skrevet

Er dette ett barn av en datter?Husk mange svigermødre ungår å tråkke så nær opp i sin svigerdatter for ikke å såre eller fordi de er usikkre hva svigerdatteren tålererer.

 

Mamma sa dette til meg da jeg ventet barn, at hun kom til å fly ned dørstokken hos oss....hun hadde allerede flere barnebarn, men dette var mine brorsbarn....og der var hun usikkere på hvor grensene gikk.

 

Ergo i dag kjenner hun mitt barn veldig godt, mens hun ikke kjenner mine brors barn så godt. Hun gjør ikke forskjell i ting hun gir. Men på tid er hun nok mere her. Nå etter at mine brors barn er blitt større og sier at de vil til farmor og farfar, så er kontakten og besøkene hyppigere. Men hun føler litt sårhet, fordi hun ikke "fikk" oppleve disse fra de var helt små.....

Skrevet

Ett råd....la din mann håntere sin familie og du din.... snakk med han og si hva du ønsker og føler og be han snakke med sin mor. Her i huset må jeg mase litt for at min mann skal si sitt til sin familie, men det ar fungert veldig bra når det blir gjort.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...