da blir det.....

[Lilly-juli]

dine, mine og vårt barn for oss.

 

Lurer på hvordan dette går????

Er nå gravid 10 uker og jeg gleder meg.

Morro å bli mamma igjen men jeg gruer meg til å fortelle dette til mine stebarn.

 

Min samboer har to barn ei jente på 11 og en gutt på 9.

Gutten er en skikkelig herlig gutt som jeg har blitt ordentlig glad i.

Jenta er vanskelig kan ha mye med alderen men tror mest det er pga hennes mor setter jenta opp mot meg.

 

Samboeren min er kjempe snill og god mot mine barn og mot sine.

Jeg og hans datter krangler alltid når far ikke er her og nå med alle mine hormoner er jeg mange ganger på nippet til å gråte.

Jeg vil ikke vise min svakhet ovenfor henne.

Jeg vil ho skal respektere meg og ikke det motsatte som jeg føler hun gjør nå. Ho prøver seg hele tiden og det er så slitsomt.

Jeg vil jo ikke gå rundt å være sur på henne men ho lar meg ikke få så mye valg.

 

I hennes og morens øyne er jeg den store stygge ulven som har tatt fra dem pappan/mann.

 

Samboeren min er veldig forståelsesfull og synes det hun driver med er tull. Blir sint på jenta og da kommer ho å sier unnskyld osv. Men jeg vet ikke hvor lenge jeg orker å krangle med ho.

 

Neste gang ho kommer skal jeg gi henne beskjed om at når ho oppfører seg på den måten så kommer jeg til å kjøre henne hjem til moren. Litt av problemet der er jo at gutten oxo kommer til å følge med for han gjør jo som sin søster. Vil jo ikke støte han fra meg men føler jeg ikke har så veldig mye valg hvis ho skal få litt respekt for meg.

 

Kommer selfølgelig å snakke med min samboer om dette før jeg snakker med hans datter og tror han kommer til å være enig med meg men det er jo ikke noe gøy uansett.

 

Uff dette ble mye lenger en planlagt måtte bare få ut litt:)))

[vimsan]

Jeg tror dette er alderen.. Har en datter på 8 og hun SKAL krangle på alt.. Uansett.. Om jeg sier jorda er rund kan du banne på at hun finner ut at den er flat og det bare vet hun. Det nytter ikke å diskutere dette med de. Bare overse det. Jeg har begynt med å si "aha" og gå og sette meg uten at hun får oppmerksomhet for kranglingen. Har funnet ut at jo mer oppmerksomhet hun får rundt dette, jo mer trass blir det..

Etter jeg begynte med dette (legger masse oppmerksomhet og fokus rundt det positive hun gjør i stedet) er det litt bedre, men barn i alder 8-12 er i pre-puberteten og etter dette kommer puberteten og da blir de ennå verre:-) Gleder meg virkelig ikke til å få en tenåring av jenta mi så sta som hun er allerede nå:-)

 

[Anonym bruker]

Jeg tror også dette har mye med alderen å gjøre. Min datter kverrulerte på alt! Nå er hun 13 og det har faktisk roet seg litt.

Men er det en svakhet å vise at du blir lei deg når dere krangler? Tror heller jeg ville prøvd det enn å sende henne hjem. Vi voksne kan også bli såret og det tror jeg ikke barn har vondt av å se.

Og hvem vet, kanskje blir hun kjempeglad over å få flere søsken. Kanskje føler hun da mer tilhørighet til både deg og hjemmet.

Lykke til

[Lilly-juli]

Hei hei takk for svar jeg har oxo en datter på 8 år ho kan oxo være veldig vanskelig og vrang til tider. Og jeg har store konflikter med henne oxo men de er ikke så voldsomme og slitsomme som med min stedatter. Det virker som hun går inn for å såre meg. Det er det som er mest sårende og slitsomt. Det er meg ho går til å spørr om ting mens faren er hjemme når han er borte er ho ikke sen med å sende meldinger til sin mor hvis de ikke får mat når ho nevner at hun er sulten ol. Det er meg ho sier kjefter på henne og er urettferdig ennå jeg bare har snakket skikkelig til ho tre- fire ganger. Mens faren kjefter på henne mye mer.

 

Men det hjelper ikke akkurat at mora sier til barna at det er så ensomt å være alene og at ho er så stygg at ho ikke får seg kjæreste ol. Når ho da i tillegg har opptill flere elskere.Det er jo ikke så rart at jenteungen får skyldfølelse og støtter mora i alt.

 

Jeg gruer meg til de kommer i tenårene disse barna vi har tilsammen tre barn som er i alder 11-9-8 år så de er der ganske likt.

 

Jeg har oxo tenkt at de kanskje synes det blir gøy med en bror eller søster og at de føler mer tillhørighet. OG JEG HÅPER DET ER SLIK DE REAGERER.Ops:)

 

Men er oxo redd for at mora kommer til å sitte å si at nå får vi ikke tid til de barna ol. ting.At de ikke vil være ønska hos oss. Men det skal jeg nok greie å motbevise. Så den dagen det går opp for barna hvordan mora har oppført seg så håper jeg ho angrer på det ho har sagt opp igjenom.