Kjøreregler, litteratur, tips for snart stemor?

[mamma til twins]

Skal bli bonusmamma for to jenter i den nærmeste fremtiden, og prøver i den forbindelse å forberede meg på en best mulig måte. Har søkt masse på nettet, lett etter bøker, lest artikler i blad osv. Men vet ikke hvor klok jeg blir.

 

Er redd for at vi i forelskelsens rus bare skal kaste oss inn i det med den naive troen om at det går bra uansett. Det går jo helt sikkert ikke bra sånn helt av seg selv, det krever sikkert innsats fra oss begge. har tenkt på når jeg skal møte ungene, når jeg kan begynne å overnatte...

 

Det verste er min egen rolle i forhold til barna. Hva er egentlig rollen til en bonusmamma? Ser at mange anbefaler at bonusmamma ikke involverer seg for mye uten å bli spurt først (f.eks. leksegjøring).. Men hva da med regler i hjemmet som skal gjelde alle barna (inkludert min egen), da må vi vel bli enige på forhånd? Er det mange som har gjort det, satt opp kjøreregler før samboerskapet inntrer? Jeg tenker at det er smart og vi kan forhindre et par konflikter på denne måten.

 

Kunne også tenkt meg å bli tipset om noe bra litteratur på dette feltet. Vil gjerne gå inn i dette med åpne øyne, men litt forberedt på hva som venter meg slik at jeg ikke blir sjokkert og gir opp med en gang.

 

Mange spørsmål dette, men setter virkelig stor pris på noen tilbakemeldinger. :-)

 

[ana baroma]

Tja, det er jo så mange erfaringer og så mange meninger om dette temaet. Dersom du tar utgangspunkt i barna og deg selv, hvilket forhold har dere i dag? Hvordan stiller de seg til at dere flytter sammen?

Min stesønn har jeg vært involvert i fra dag en. Jeg har passet på å tørke snørr, lære han bordskikk og smøre maten hans. Jeg har fått lov - og tatt meg lov til å involvere meg på alle plan i livet has så lenge han er her, og det har fungert bra her. Jeg la far ta seg av de tingene som foreldremøter og slikt selvfølgelig.

 

Hvolken rolle en bonumsmamma skal ha er opp til deg, barna og din mann - og det er nok greit å snakke om akkurat disse tingene FØR dere flytter sammen. Har opplevd at stemor har blitt nektet å irettesette stebarn uansett, og det hadde vært uholdbart her.

 

Du kan nok bli overrasket over egne følelser kanskje... Jeg har blitt det mange ganger, og jeg har vandret mange runder med meg selv. Men når man får litt perspektiv på tingene er det lettere å se rasjonelt på ting, godta at av og til er det lov å glede seg til en helg også uten stebarnet - uten dårlig samvittighet. Tror det er utrolig mye dårlig samvittighet ute og går. Og jeg er altså veldig glad i stesønnen min:)

 

Og du, ikke vær så altfor mye her inne, det er mange som sliter, og det er faktisk litt lett å gå inn i selvmedlidenheten uten at det er noen stor grunn til det. Selv om naboen sliter som stemor, så trenger ikke du å gjøre det.

 

Utover det er mine stikkord, åpenhet, raushet, glemsomhet (glemme teite konflikter man kommer opp i for eks) og kjærlighet!

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Jeg er enig med TantaBassa stikkord: åpenhet, raushet, glemsomhet (glemme teite konflikter man kommer opp i for eks) og kjærlighet!

Da min mann flyttet inn til meg og mine barn snakket vi mye om at han måtte "åpne hjertet sitt" for de. Han kunne ikke bare betrakte de som mine og holde en distanse til dem. Klart det vil bli konflikter, men avhengig av barnas alder så forbered de godt og vær åpen og raus.

Min yngste datters stemor har gjort det samme som min mann. Inkludert henne, gir henne kjærlighet og er generelt helt fantastisk med henne. Så det går heldigvis oftere bra enn det man kan få inntrykk av.

Lykke til