er d noen som har erfaring med setefødsel uten epidural?

[Gjest]

den der skremmer meg..så jeg ønsker å føde uten..noen som har erfaringer med d?

[Gjest]

Jeg har bare godt å fortelle deg om setefødsel uten epideral..... men kan ikke stille med garanti.

 

Jeg rakk ikke å få epidural..... hadde nok ikke gjort det heller om jeg skulle velge.... jeg er mer nervøs for den enn ganske mye annet.

 

Men så hadde jeg en veldig rask fødsel, 4 timer tok det med intense rier, 15 min av dem var press rier.

Det ble satt pudendal bedøvelse/blokade nedentil men det kjente jeg ingen ting til.(viste ikke jeg var bedøvd før jeg så det i journalen flere år senere) Forsto derfor ikke hvorfor fødselshjelperene maste sånn på meg at jeg måtte presse, for jeg kjente knapt press riene. Syntes det var ganske merkelig at jeg nesten ikke kjente den forferdelige sviingen og presse som jeg opplevde med førstemann da hode sto i åpningen og jeg revnet så enormt, men tenkte så vidt at det var vell fordi stumpen kom først.

Mannen min ble helt rørt der han sto ved min side og så på denne lille hodeløse kroppen, og ved hjelp av fødselslegens grep kom hodet til gutten ut og så var det gjort liksom.

 

Ikke hadde jeg revnet heller. De tok gutten tilsides for å sjekke han som de rutinemessig gjør ved en setefødsel.

(Siden dette var en uopdaget haste setefødsel viste jeg ingen ting om noen ting og ingen som informerte meg om noen ting i ettertid heller, som jeg nå skjønner er ganske masse en kan forberede seg på til en setefødsel)

Husker jeg lå der på sengen og tenkte.... hmmm... ja ja. Gutten er fin han, så stor han er. Min første var 2950 og 48 cm født til mens termin og han her var 3400 og 51cm og født til mens termin så ja han var ganske så stor syntes jeg da. Etter en stund fikk jeg han bort til meg.

 

Hadde jeg fått beskjed på kontroll i god tid om at han lå i sete, hadde jeg nok fått både panik og angst og mistet alt mot til i det hele tatt tørre å prøve.... så sånn sett er jeg glad jeg ikke viste det på forhånd.

 

"Er så dumt med alle som sier; å stakkars deg, ligger han i sete.. å det må bli forferdelig, synes synd på deg." det har hvertfall skremt meg, og så viser det seg at jeg taklet det helt fint.

 

Tenker på de som har ligget både ett og to døgn i fødsel og blir helt utmattet, det må da være langt mer grusomt enn en setefødsel.

Tror hemmeligheten i en " god" fødsel er å stole på seg selv, ha tro på at " -ja, dette klarer jeg" Og så stole på den hjelpen man får rundt seg!

 

Les om pedendal blokade eller hva det heter, snak med jordmor og forbered deg så godt det lar seg gjøre. Bli trygg på at dette er noe du kan klare og så håper jeg at du kan sitte igjen med en fantastisk opplevelse når det hele er over.

 

 

Lykke til!

 

[Gjest]

blir helt rørt jeg av sånne gode historier:)

suger de til meg:)

 

jeg får bare tenke positivt..d er ennå 2 uker igjen til termin..så han kan jo snu seg ennda..siden han er liten å har nok fostervann..å god plass ennå

[hønsemor]

Godt å lese at det har gått så bra med noen. Da blir jeg opptimistisk på egne vegne. Min lille ligger også i sete...