Bambi på slankern Skrevet 14. august 2008 #1 Skrevet 14. august 2008 Tok en CB i går, og den var svak svak positiv........ jeg var gravid, og skulle vert høygavid nå, med termmin 25 sept. men mistet ca 11 uker ut i svangerskapet... Føler meg egentllig ikke gravid i det hele tatt, bare uteblitt mensturasjon, og øket kroppsvekt. Første tanken min når jeg såg på testen, var .... jaja... vi får se hvordan dette går... Klarte ikke å føle glede, men det er begynt og komme litt etter hvert.... Har fortalt min mann om det, og han hadde en noenlunde lik reaksjon som meg. men så igjen... jeg burde jo klare og gi slip på det som har vert, det som ikke ble... likevell ligger det og ulmer under nå... noen andre som har mistet en gang og har det på samme vis, eller er det bare jeg som er følelsesmessig helt på bærtur...???
Avokado Skrevet 14. august 2008 #2 Skrevet 14. august 2008 Hei!! Skjønner det godt jeg. Hadde det på samnme måte da vi startet prøvinga. Mistet hele 3 ganger 10, 12 og 5 uker. Da vi ble gravid etter tredje tok det lang tid før noen av oss klarte å slippe gleden løs. Hjalp litt å se krapylet på ultrald. Var på tidlig ul. Uke 9 og 13. Jeg var og så kjempe dårlig. Det er vist et meget godt tegn sa legen. uheldigvis spø jeg i 9 månder. Er nå gravid i uke 20 med nr 2. Gleden kom fortere denne gangen. ble dårlig ganske fort. Tok det som et godt tegn. Krysser fingra for dere!! Skal nok gå bra til sist!
gima Skrevet 15. august 2008 #3 Skrevet 15. august 2008 Hei Skjønner veldig godt hva du mener. Jeg mistet i mars og mai i år og ble gravid igjen i juni (+ har mistet for noen år siden). Jeg testet positivt samme dag som jeg begynte ferien og du kan si at jeg ikke har hatt noen spesielt god ferie. Det vil aldri bli første gang igjen. Les "rare tanker" inne på Ufrivillig abort. Det innlegget traff meg. Men, som hun over meg sier- det blir kanskje bedre når du har fått sett nurket på UL? Det ble bedre for meg ihvertfall. Så mine tvillinger i 8+3 og nå på tirsdag 9+4. Skal opp på sykehuset igjen torsdag i neste uke å se dem når jeg er 10+6. Tør kanskje å slippe gleden litt mer løs etterhvert, men er fremdeles veldig bekymret. Ta tiden til hjelp og prøv å tenk positivt for spiren din sin del. Jeg må ta meg sammen av og til og tenke på de to små i magen. De fortjener at jeg tenker gode tanker.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå