Koser meg ikke hjemme i perm !?!?! noen andre

[Anonym bruker]

Noen som er med på hva jeg mener, jeg har det ikke noe kjekkt hjemme i permen.

 

har en gutt på 3.mnd som bare syttrer og gråter dag inn og dag ut. vil ikke ligge på gulvet, og skal vertfall ikke sove mer en 20.min om gangen, max 2 timer til sammen på dagen.

 

jeg liker ikke å gå hjemme, det er kjempe slitsomt og kjedelig. er kjempe lei meg for at jeg føler det slik, men slik er det nå. noen andre som har det slik, føler jeg er alene om dette. alle snakker så pent og godt om det å gå i perm. men det har ikke jeg opplevd, og synest at det er trist at det skal være slik for meg, pga det er jo bare en gang i livet enn får være hjemme med dette barnet og virkelig får tid til det

[Anonym bruker]

Vet ikke helt om jeg føler det samme, men forstår godt hva du mener. Det er jo forferdelig slitsomt å ha barn, noe de fleste prøver å skjule så godt de kan tror jeg. Fordi de liksom blir mer vellykka slik.

Og det er jo faktisk en jobb, å kalle det " å gå hjemme" er jo litt rart egentlig.

Men jeg trives relativt bra i permisjon, men det er bare fordi jobben min er 10 ganger verre... Så jeg prøver å kose meg når babyen er rolig. Det er deilig det.

[M by M]

Koser meg ikke så veldig mye jeg heller. Gleder meg ærligtalt til å begynne å jobbe igjen! Var sykmeldt 4 mnd av svangerskapet og gikk hjemme med datteren min på 3 år til hun var over 2 år, så har vært veeeeldig mye hjemmeværende. Klart det er koselig med babyen, men klarer ikke å kose meg hjemme. Vi har delt permen i to da, så fra januar er det min tur til å dra på jobb og pappaens tur til å være hjemme :-)

[Anonym bruker]

Skjønner godt hvordan du har det. holdte på å bli gal av å gå hjemme i slutten av permisjonen. Er alene med gutten min også, så det ble veldig lite 'voksenprat'. tror det var det jeg savnet mest..

[Dunder]

Jeg kan ikke si at jeg mistrivdes i permisjonen, men jeg syntes det var veldig godt å begynne å jobbe igjen da hun var 8 måneder. Alle er forskjellige, menn har aldri blitt ansett som dårlige foreldre når de sier at de synes det kan bli kjedelig hjemme. Og de er ofte kun hjemme i seks uker!

 

Har du delt permisjonen med mannen din? Det gjorde vi her, og det passer meg ypperlig. Da får vi ta hver vår del, et år blir for lenge for meg.

 

Hvis barnet ditt gråter mye blir det jo ekstra slitsomt for deg å være hjemme. Prøv å kom deg ut om ettermiddagene og helgene alene. Gå på trening og møt venner, mens barnet ditt er hjemme med pappaen sin. Da får du mer overskudd til å være hjemme etterpå.

[Anonym bruker]

nei har ikke delt perm, tenkte ikke slik på det når jeg gikk gravid, var lissom forberedt på at dette skulle bli eit koselig år med babyen min. mannen min skal ha sine 6 uker da, men er det mulig å endre på det nå ? at mannen min kan ta litt mer av min perm

[Anonym bruker]

Ja, din mann kan ta resten av permisjonen om dere ønsker. bare i beskjed til din og han arbeidsgiver og nav selvfølgelig:) ikke no problem. vi fikk beskjed om å gi beskjed en liten mnd før vi endret....

[Anonym bruker]

I følge Nav så kan man endre fordelingen av permisjonen mellom mor og far underveis. Det eneste man ikke kunne endre på var om man ha 10 eller 12 mnd permisjon.

[Anonym bruker]

Jeg koste meg ikke i begynnelsen, det var kjempeslitsomt og jeg slet med søvnmangel. Var deprimert og trist hele veien. Men for meg ble det bedre og bedre, og 3/4 mnd ble et vendepunkt. En stund etter det koste jeg meg mye mer, og alt i alt har jeg hatt det kjempekjekt.

Det som er viktig, er at du møter andre i samme situasjon til å le og gråte med... går du alene hjemme skjønner jeg godt du synes det er kjipt!

 

[petite fleur]

Skjønner hva du mener, selv om situasjonen er litt annerledes for meg. Det var fint (men selvfølgelig slitsomt) å være i permisjon de første 6 månedene, men de siste 3 månedene har vært helt forferdelige :-( Samboeren min har vært sengeliggende i 3 måneder nå, han er sykemeldt og kan ikke hjelpe til med noen verdens ting. Nå må jeg ta meg av ham i tillegg til huset og gutten vår, uten å få den avlastningen man får når man er to. For noen dager sammen knakk jeg rett og slett sammen fordi jeg var så sliten, og flyttet til foreldrene mine (kun midlertidig) for å få hjelp og litt hvile.

 

Hm, pratet meg visst litt bort her...Poenget mitt er: Ikke alle synes det er supert å være i permisjon! Det er utrolig krevende til tider, og søvnmangelen gjør jo at man blir halvnevrotisk til tider. Hvis vi noensinne skal ha flere barn, skal vi dele permisjonen 50-50......ellers gidder jeg ikke ;-)

[Anonym bruker]

Ja går hjemme alene og kjenner ingen i samme situasjon !

 

vet vertfall at viss jeg ska ha eit barn til, så skal jeg og mannen dele 50-50 ellers gidder ikke jeg heller !

 

 

godt å høre at jeg ikke er alene

[Anonym bruker]

Skjønner godt hva du mener, det er drit kjedelig å sitte hjemme hele dagen.

 

Du må skaffe deg noen å henge sammen med i permisjonen. Koste meg masse i permisjonen jeg. Men det kom nok av at det var veldig få dager vi satt hjemme alene. De dagene jeg ikke kom meg ut av huset holdt jeg på å gå på veggen!

[Anonym bruker]

Jeg syntes permisjonen var herlig!!!! Koste oss masse, slappet av hjemme, trillet turer osv. Og jeg har aldri hatt masse venninner å besøke, men hadde det kjempefint likevel. Men det er viktig å komme seg ut litt, få rørt litt på seg, få litt frisk luft.