Trenger råd ang. svigerforeldre(litt langt)

[Mum28]

Mine svigerforeldre er egentlig veldig snille og greie folk, men når de kommer på besøk hit (de bor på en annen kant av landet og må overnatte) setter de seg bare rett ned i sofaen og løfter ikke en finger hele helgen for å hjelpe til. I min familie er det en selvfølge å hjelpe til med matlaging, dekking av og på bordet osv. Jeg blir så provosert at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Her går jeg i 35.uke og sliter for å lage mat og så sitter de bare der og ser på!! Jeg har prøvd å få mannen min til å si noe til dem, men han syns det blir for ubehagelig å ta det opp med dem.

De har alltid vært sånn, men jeg tenkte at når jeg er gravid, så kunne de ihvertfall tatt seg sammen litt. Hva med når barnet er født og de kommer på besøk og bare sitter der.. Jeg kommer til å eksplodere! Jeg forstår bare ikke hvordan det går an å ikke tilby seg når både mannen min og jeg stresser som noen galne med middagen.

Uff, det ble mye syting dette.. Det bare provoserer meg. Er det noen som har det lignende eller har noen gode råd?

[Gjest]

Åh så kjedelig at de er slik da, men du kan jo spørre de om hjelp ) kanskje de rett og slett ikke tenker seg om, at de er så vant til at du gjør alt når de kommer. Spør direkte om han og hun kan gjøre det og det, og bare si at du trenger litt hjelp nå siden du er gravid. Kanskje de spretter opp og sier: "ja selvfølgelig, vi har bare ikke tenkt så langt - det var dumt av oss". Lov å håpe, uansett så får jeg håpe du får litt hjelp, om ikke får du gjøre det du orker og heller sette deg ned du også.

- bare dumt å presse deg for mye iallefall. Lykke til )

[Gjest]

Ikkje lett dette..

 

Eg har ein tendens til å bli veldig direkte og "enkel" om eg irriterer meg over lignende ting.

 

Kva om du feks berre spurte svigermor direkte? " kan du vera så snill å nett hjelpa meg litt på kjøkkenet?"

Dette gjer du sjølvsagt med eit smil om munnen.

 

Sku jo egentlig vera unødvendig å be om hjelp, men om dei ikkje har folkeskikk nok til å tilby seg å hjelpa så....

 

Og mannen din kan jo ta samme prosedyre når det gjeldt å rydda vekk etter maten... eller omvendt..

 

Lykke til!

[The_Baby_Container_4Trimester]

Hmm.

Hvis dette kun er et problem når det gjelder matlaging ville jeg:

- Sagt at "idag gidder jeg ikke lage middag", skal vi ta en take away?

- Eller foreslått restaurantbesøk (dele regningen selvsagt)

- Eller sagt at- mmm jeg er sulten og tar meg noen brødskiver jeg. Det er selvbetjening hvis dere andre er sultne. Jeg tar meg privilegiet å ikke være kokk når jeg er i uke 35.

- Eller kjøpt inn Grandiosa til middag.- Eller loff og reker.

 

 

[Tobarnsnart]

Vil bare si meg enig i det som blir sagt, pluss at noen svigerforeldre kan være redd for å blande seg inn for mye. For noen svigerdøtre, kan det oppleves som provoserende når svigermor blander seg inn i matlaging etc. Det jeg mener, er at mye av "latskapen" kan også skyldes litt usikkerhet. Ved å si det direkte, kan sikkert mye være gjort. Vær ærlig.

[**Marge Simpson**]

Det kan være at begge parter ser situasjonen helt forskjellig fra hverandre. Mine svigerforeldre er nemlig sånn at det tar fullstendig over når de er på besøk, og gir meg derfor følelsen av at de tror jeg ikke kan noen ting. De spør aldri om hva vi vil eller når vi vil spise, bare buser på. Etter å ha lest innlegget ditt så kom jeg plutselig til å tenke på at de kanskje gjør det for å avlaste oss. Kanskje dine setter seg rett ned for å vise dere respekt i deres hjem? Uansett så burde du, eller helst samboeren/mannen din, si noe om det sånn at du slipper å irritere deg lenger, for det er verre enn noe!

 

[mooimooi]

Jeg har ett "problem" med svigermor jeg også, men ikke på samme måte. her i gården legger hun seg bort i ALT... hva jeg handler til den lille, hvordan jeg gjør ting, navnevalg osv... ang navnet så hadde hun omtrent på forhond bestemt at han skulle hete Ole Gabriell, men jeg har hele tiden sagt at jeg ikke vil ha dobbeltnavn. å har en bruker på jobb som heter ole, så det blir uaktuelt. å vi syns kevin er så fint ett navn, men hun syns ikke det (for i barnehagen der sønnen hennes gikk, gikk det en med vannhodet som het kevin og han var så ekkel... så det minna henne om han...) men har nå bestemt oss for Jonas hvis det passer til han... hun var imot det også, men nå er jeg så lei at jeg gir blanke f'**n....

uansett hva man sier så fortsetter hun... men hun er veldig grei ellers da... men jeg blir så fly forbanna....

[Makko med to små gutter]

Svigermor var også slik i starten, men rett og slett fordi hun var redd for å "tråkke på mine tær". Som sambo'ern min sa "hun er nesten litt redd deg". Så jeg spurte noen ganger direkte om hun kunne hjelpe til med ett eller anna, og dama spretter opp... Etterhvert som hun begynte å gjøre ting på egenhånd har vi vært veldig flinke til å takke. Men ennå etter mer enn 10år kan hun finne på å "smug støvsuge" gulv når vi f.eks. er på jobb (har en hund som røyter forferdelig så det er ALLTID nødvedig).

 

Men man har ofte lett for å underbygge passiviteten deres. Hvis de f.eks. tømmer oppvaskmaskinen og spør hvor ett eller annet skal stå er det veldig lett å si noe som "jeg skal ta det jeg", noe som lett kan få en "hårsår" svigermor til å tro at hun ikke burde begynt på oppvaskmaskina i det hele tatt...

[ntnjen]

jeg har også en svigermor som stresser å kaver når hu er på besøk! jeg må faktisk be henne slappe av!!!!

for hu er ein sånn som tar over alt visst hu har sjangs!

[Mum28]

Tusen takk for mange gode råd alle sammen!

Skal prøve neste gang å be dem om å gjøre litt ting. Det er bare ikke alltid så lett å smile og spørre med vennlig stemme når en først har blitt irritert...

 

 

Det er ikke bare når det gjelder matlaging at de er tafatte...

Generelt er mine svigerforeldre veldig initiativløse og tause, så det er vanskelig å vite hva de tenker. Hvis ikke situasjonen bedrer seg, så må vi bare ta det opp med dem på en hyggelig måte.

 

Men ser jo også at andre har det helt motsatt, at de bare tar over hele kontrollen og det kan ikke være gøy det heller.

 

Uff, det skal ikke være lett...