Hadde dere oppfattet dette som uhøflig? (litt lang)

[La Perla]

Vi var bedt i middag til noen utrolig koselige venner i nabolaget, med barn. En annenkjempegrei famile skulle også komme.

Den begynte kl. 19.00. Avtalen var at min eldste jente på 14 skulle ta med seg minstemann på snart 4 hjem og legge ham når han ble trøtt. Vår nesteldste på 11 pluss eldstejentene i de to andra familiene, som også er min eldstes bestevenninner, skulle også være med, og så skulle de sove hos oss.

 

Til sammen var vi 6 voksne og 10 barn.

Min yngste ble veldig sjenert med så mange mennesker. Han ville helst sitte hos de voksne, og bare leke på rommet til den litt yngre gutten i familien hvis noen voksne eller en av storesøstrene var der også. Han var også litt trøtt, for han legger seg normalt i 19.30-tiden.

 

Utpå kvelden begynte to kompiser av de eldste jentene å sirkle rundt utenfor vinduet på sykler, og jentene trakk da etterhvert mer og mer ut i hagen til gutta.

Lillegutten min ble mer og mer trøtt, sutrete og mammaete, og vi ba vår eldste om å ta ham med hjem. Da var han overtrøtt, og begynte å gråte, for han ville ikke gå med henne. Til slutt sa mannen min at han kunne ta ham med og legge ham, så kunne jentene spise dessert og så komme opp og avløse ham etterpå. Klokken var da rundt 9.

 

Da jentene hadde gått opp til oss, sa mannen min at han ikke kom ned igjen til besøket. Grunnen vår var at gutten hadde vært nesten utrøstelig, og tryglet ham om ikke å gå igjen, og så hadde lovet at han ikke skulle gå. Derfor mente han at han måtte holde det løftet.

 

Da vertskapet hørte det, skjønte jeg at de nok oppfattet dette som en unnskyldning for ikke å gå ned igjen. Og hvis det hadde vært som de trodde, hadde jo det vært veldig uhøflig av mannen min. Men vi er veldig nøye på å holde løfter vi gir barna våre i den grad det er mulig, så jeg forstår litt at han da ikke kunne gå fra sønnen vår. Så kan man si at han ikke hadde trengt å love å ikke gå fra ham, men det er ikke sikkert det var så lett hvis gutten var så hysterisk som han sier han var.

Selv ble jeg i besøket til det var slutt og hadde det kjempehyggelig.

 

Noen synspunkter? Var han uhøflig, og hvordan hadde dere oppfattet dette?

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Jeg som vertskap hadde ikke reagert på dette, nei, men så har jeg en hang til alltid å prøve å legge mest opp til barna ved anledninger der de skal være med. Starte litt tidligere på kvelden så de blir vant til hverandre/de andre voksne og ikke er trøtte før man ankommer. Dvs, før jeg fikk unger hadde jeg nok tenkt at det var dill av foreldrene til minsten, men nå "vet" jeg jo bedre, hehe...

[Gjest]

Nei det hadde jeg ikke reagert på i det hele tatt. =)

[Blind Gudinne]

Hadde ikke jeg heller reagert på. Har man små barn, så har man små barn. Sånn er det bare! Enkelte ganger blir det ikke helt som planlagt.

[*Vetlis*]

Nei, det hadde jeg ikke reagert på !

[La Perla]

Okei, det var bra. Jeg tror altså at det kanskje e oppfattet som en unnskylding for å "slippe" å komme tilbake - håper ikke det da.

Men det var jo kjempehyggelig, så det var jo ingen grunn til at han ikke skulle ville det.

[*Anonymus Maximalus*]

jeg hadde ikke reagert på dette. Hadde skjønt mannen din veldig godt, og synes det er rart de andre ikke gjør det, som har barn selv. Det er ikke alltid ting går som planlagt når man har barn.

[Mom2Two]

Hadde jeg ikke reagert på i det hele tatt. Barn er barn.

[Alba44]

Nei, det hadde ikke jeg reagert på.

 

Vi gjorde nylig det samme.

Var bedt på grilling sammen med en del venner, og spiste og koste oss sammen en stund. Da det ble leggetid for lillegutt, så tok mannen min med seg han hjem. Jeg ble igjen noen timer til. En helt grei ordning syns jeg.

[mockis me]

Ut ifra det du skriver hadde jeg ikke tatt det som uhøflig gjort nei.

[Blue Lady]

Jeg synes ikke mannen din var uhøflig! Barnet er da mye viktigere enn en dessert og kaffe (eller hva det var) eller middagen!

 

Hadde jeg vært vertinne så hadde jeg selvsagt blitt skuffet, men hatt full forståelse for valget til mannen din.

 

Og, hadde selvfølgelig trodd på han når han sa det var derfor han ikke kom tilbake.