MorTiltreHerligesmå,

[hysterika]

Hva skal du gjøre når barna dine blir voksne? Når du innser at du har lagt ditt eget liv på vent i 20 år, at du har redusert deg selv til å være mammen til noen som nå har reist fra deg? Har du tenkt på det? Vi er faktisk mennesker, vi skal leve og utvikle oss... Å jobbe er faktisk en del av det å være et menneske!

[Ksenia & Anjem]

er det ikke rart at etter de har skrevet et skikkelig provoserende innlegg forsvinner dem? hehe

[* 5 om dagen *]

ingen seriøs dibber, best å ikke kommentere innleggene..

[solstråle69]

Jeg har ikke fulgt så nøye med på dette nå, for jeg jobber! :-)

 

Men - er det noen som sier at man skal legge livet sitt på vent i 20 år da?

Personlig synes jeg det var greit å legge det på vent i 3 år - jeg er så utrolig takknemlig for de 3 årene jeg har fått sammen med snuppa vår, og velger å tro at hun mener det samme. :-)

 

Nå venter bhg på henne, og jobben på meg. Jeg føler overhodet ikke at jeg har ofret noenting i disse 3 årene sammen med snuppa.

 

Det skal sies at vi i løpet av denne perioden opplevde å miste en liten jente i uke 31 i svangerskapet. Det setter livet i perspektiv, og man opplever hva som VIRKELIG betyr noe.

 

 

[Monajenten]

solstråle69, jeg har ofte andre meninger enn deg, men er også enig innimellom;-)

Men jeg vil bare si at jeg syns det er utrolig trist med jenten din som du har mistet. Jeg får helt vondt inni meg.

Det er veldig sant, når man opplever sånne grusomme ting, ser man hva som virkelig betyr noe i livet.

 

Klem fra meg.

[solstråle69]

Takk skal du ha, Monajenten! :-)

[wirre;o)]

får bare ikke håpe du har lagt dem for natten etter klokken 18.30

[solstråle69]

Var den til meg?

[~~DoraDora~~]

Jeg er enig med deg solstråle :-)

 

Jeg var hjemme med eldstemann til han var tre år, med mellomste til han var 18 mndr, og med minsten til hun var 13 mndr...

 

Jeg syntes det var grusomt å sende de to yngste i barnehagen så tidlig. Gjorde det av hensyn til jobben min... teit som jeg var... følte at de syntes jeg hadde vært borte for lenge etc. Angrer meg ihjel på det nå... Herregud så teit jeg var som i det hele tatt tok hensyn til jobben...

 

Hadde jeg fulgt mitt eget ønske ville jeg hatt de hjemme til de var minst tre år. Trøster meg med at de aldri har måttet gå fullt. (De går ca 2 dgr i uka)

 

Jeg tror barna har godt av å være litt i barnehagen, men ikke hele tiden.

 

 

Og selv om jeg ikke jobber fulltid, har barna fulltid i barnehagen, eller dropper å hente de med en gang når jeg slutter tidligere...har jeg ikke livet mitt på vent...

 

Barna mine er forressten livet mitt... det vil de fortsatt være når de er voksne.

[iznogood]

Hun legger jo ikke livet sitt på vent :-) Det er heller litt mer sånn:

 

http://www.barnetmitt.com/forum/thread/138444757

[wirre;o)]

solstråle69: jepp

 

[solstråle69]

Gidder du forklare meg hvorfor?

[Monajenten]

Ahhh såpass:-P

[solstråle69]

Nå skjønner jeg! :-) Det var du som ikke hadde leggetid før kl 2100! :-)

 

Det var ikke meningen å såre deg, jeg synes bare det var rimelig sent for små barn. Du gjør selvfølgelig som du vil! :-)

 

Og nei, snuppa her har til dags dato ikke lagt seg kl 1830 - men nå som hun har begynt i bhg prøver vi å være i seng senest kl 2000. :-)

 

[wirre;o)]

ikke såret )

det var du som nevnte perspektiv.

[~~DoraDora~~]

Ja jeg er hjemme med barna mine så mye jeg kan, jeg henter de med en gang rett etter jobb. Jeg besøker/har besøk av venninner/går turer etter at barna er i seng for kvelden. Jeg er inne på skravlesidene innimellom etter at barna har lagt seg på kvelden,eller mens de eldste leker fint sammen på rommet sitt, og minsten tar hvilen sin. Jeg har valgt å jobbe redusert, ha barna deltid i barnehagen for at de skal få være hjemme med minst en av foreldrene mest mulig. Ja vi skal på weekendtur, for å feire bryllupsdagen vår nå (sist vi var borte fra barna var en natt for tre år siden)..... og allerede nå savner jeg ungene... (før jeg har reist....for ei hønemor jeg er...hvordan skal det gå når de forlater redet mitt.

 

???? Hehe :DDDD

 

 

[iznogood]

ja,ja :-)

 

Ingen av mine barn begynte i barnehage før de var 3 år - uten at det sier noen som helst annet enn at de gjorde ikke det. Minsta på 2 har nanny (som jeg liker å kalle dagmamma - men det er en nanny)

 

Er på nett døgnet rundt - har pc hvor jeg står og går.

 

Jobben min tilpasser seg meg og ikke omvendt - så jeg kan kose meg masse med barna uten å tenke på at jeg skulle prioritert hus, husarbeid eller jobben. Samtidig gir jobben min meg så mye i form av kreativitet at den garantert gjør meg til et bedre og mer inspirert menneske å være rundt.

 

Så vi er alle forskjellige. Og sannelig er det veldig bra! Det som passer for meg - behøver ikke nødvendigvis passe for noen andre :-)

 

 

[iznogood]

Og btw; sist jeg reiste bort var jeg på en ukes kurs i utlandet. Da tok jeg med alle tre barna :-)

[~~DoraDora~~]

iznogood :

 

Du er heldig, og det er barna dine tydeligvis også ))

[iznogood]

:-)

 

Livet er lett(i alle fall lettere) når en jobber og tjener bra, vettu. Da kan en ta med barna og nannyen når en reiser bort (tror ikke ungene ville syntes 7 timer i et kurslokale var veldig artig hver dag)

 

Jeg liker å være sammen med småtrollene mine - og jeg syned det er gøy når vi alle sammen kan oppleve ting. Bortsett fra det finnes jeg ikke hønemor.

 

Og jeg prioriterer nanny fremfor kewl bil, så så god råd har jeg heller ikke.

[~~DoraDora~~]

Å starte egen hjemmebarnehage hadde kanskje ikke vært så dumt...hehe...at jeg ikke tenkte på den løsningen