Haste keisersnitt, noen som vil fortelle?

[Gjest]

Noen som har opplevd haste ks.som vil fortelle litt.

Hvis man ikke har satt epuderal på forhånd, blir det da full narkose?

 

Lurer på hvordan det er å vokne oppigjen og så er alt liksom skjed uten at en selv har fått være med på fødselen.

 

 

[gosnut]

Hei! Jeg kan fortelle litt her.

Jeg fikk HELLP (alvorlig svangerskapsforgiftning) i fjor da jeg var gravid med min første. Fikk to timer å forberede meg på at barnet måtte ut og jeg var akkurat kommet til uke 31. På grunn av lave blodplater turte de ikke stikke meg i ryggen så jeg fikk full narkose. Det var en enorm skuffelse for meg. Følte at ingenting ble som jeg hadde forventet og at de snøt meg for fødselen. I tillegg hadde vi spart på dette med å vite kjønnet til fødselen og nå fikk jo alle vite det før meg.... (rar tanke oppi alt). I tillegg dette med å få et prematurt barn var egentlig et sjokk. Trodde i min ville fantasi at jeg skulle hjem etter tre dager med kanskje et litt lite barn... Jeg føler at jeg mistet en del av svangerskapet og jeg missunner de som får både bli lei og føde vanlig. Nå er jeg i uke 30 igjen og håper det går bra denne gang...

Kan jeg spørre om det er noen spesiell grunn til at du lurer?

 

[♥Mie Celine♥Håkon♥]

jeg tok hasteks i uke 35. Morkaka løsnet og kom ut i klumper, barnet hadde det veldig dårlig, så dårlig at det ikke hadde tålt narkose. så jeg fikk spinal og de tok snittet. han klarte seg heldigvis, til tross for pustevansker og sånn.

[Gjest]

Huff.... var akkuratt disse tingene jeg tenkte på kunne være tilfelle.

Jeg lurer pga intuisjon.

I mitt svangerskap nr to gikk jeg hele svangerskapet og gruet (uten grunn) for setefødsel, vet ikke hvorfor. Så endte det med siden jeg hadde 18 dager mellom ul termin og mens termin at jeg fødte til min termin som var 18 dager før og jeg enda ikke var kontrolert for leie. Så lå han jo ironisk nok i seteleie. Fødselen varte 4 timer fra første ri og da de fortalte at han lå med stumpen først så kom presriene og 15 min senere var han ute. Heldigvis hadde jeg stort nok bekken! Alt gikk fint! Ble bare litt traumatisk og hektisk der og da.

 

Men nå så har jeg en sånn tanke om tverleie..... bare helt teit men jeg tenker liksom på det.... grubler ikke.

Så derfor vill jeg bare høre om noen som har opplevd det med haste ks.

 

Er 32 uker så har flere uker igjen til at bebisen kan legge seg rett, men så kan jo alt skje.

 

Men takk for at du delte historien din og lykke til, håper du får gode fødsels minner med nesteman!

[ajate *høygravid*]

Det ble hasteks på meg forrige gang. Dårlig fødselsprogresjon, hadde ikke sovet på 3 døgn, riene gikk i gang og stoppet hele tiden. Kom ikke opp på mer en 4 cm åpning og hjerterytmen på bayen ble veldig ustabil etter at de tok vannet, da var det nærmere 4 døgn siden jeg hadde sovet og kreftene var uttømte, derfor endte det med hasteks. Jeg hadde fått epidural og ble bedøvet fra brystet og ned. Dvs jeg var besvisst under inngrepet. Inngrepet i seg selv var ikke ille, men det å være så dopet var ikke fedt (men nødvendig selvf.). Det som var værst var store smerter i ettertid, tok ca 6 mnd å komme seg. Håper på naturlig fødsel denne gangen. Kommer nok til å vente lenger med å ta i mot epidural denne gangen da jeg er rimelig sikker på at den stoppet opp progresjonen hos meg.

 

[kazy]

hei småtroll.

 

det er nå syv måneder siden eg fikk min nydelige jente:)

ho ble født med haste snitt, etter 15 t med veer. jeg måtte ta keiser snitt da pulsen hennes gikk for lavt. alt skjedde veldig kjapt, og kaoset hersket i rommet. en lege tok meg i hånden, og sa at nå måtte vi ta keisersnitt, da det var det beste for babyen. etter det ble jeg kjørt på oprasjonssalen, og preppet for ks. pustet inn gass i maske og borte var eg. ca to timer etter kom min mann og datter på beslk og eg fikk se ho for første gang.

 

var i en rus da, så det er ikke så mye eg husker fra det, bare at jeg snakket som om jeg var full:) etter seks timer ble jeg flyttet til enerom, der mann og datter ventet. har ikke følt meg snytt for fødsel. det var det beste for barnet og det teller mest:) lykke til

[Sjokoladefrik]

Babyen vår kom til verden med et hastekeisersnitt etter noen harde timer med rier i et kjør uten noen framgang. Han lå i seteleie, men det var planlagt at jeg skulle føde vaginalt, hadde gode mål på bekkenet og vet ikke om seteleiet hadde noe med saken å gjøre. Så ble fosterlyden dårlig, og i løpet av ganske kort tid ble vi kjørt inn på operasjonsstua. Hadde fått epidural en stund før, så slapp heldigvis narkose. Jeg opplevde at de rundt oss hadde full kontroll, og ble ikke redd. Men samboeren min stod litt på sidelinja og ble veldig veldig redd, trodde at ungen var døden nær og det var ingen som informerte han skikkelig. Kanskje en nedprioritert oppgave når det står på, men en vond opplevelse for han. Så satte de i gang med operasjonen, hadde en veldig hyggelig anestesilege som pratet og forklarte og fikk roet oss ned. Samboer satt ved hodet mitt, og vi holdt hverandre i hendene hele tiden. Stort øyeblikk da de tok ut babyen, jeg og samboer så hverandre inn i øynene og opplevde fødselen sammen på en helt annen måte enn om jeg skulle ha presset ut ungen i voldsomme smerter på vanlig vis. Det var kanskje det mest positive ved keisersnittet, denne felles opplevelsen! Det var jo dessuten helt nødvendig, og jeg er jo glad for at vi ble tatt vare på og overvåket, og at babyen ble hjulpet ut da det var kritisk slik at vi har en frisk og god 2åring i dag! Er vel egentlig DET som er det mest positive...

 

MEN ellers har jeg ikke mye godt å si om keisersnitt!!! Hadde sett fram til å få ungen opp på brystet etter fødselen, lykkelig og sliten. Ligge der og kose oss og bli kjent med den lille. Istedet forsvant jordmor og pappaen med gutten vår, hørte bare noen skrik i bakgrunnen før jeg ble liggende der alene på operasjonsbenken, full av følelser og tanker. Tok vel en halvtime å sy igjen magen. Så begynte effekten av epiduralen å avta mens vi trillet inn til overvåkningen. Tok litt tid før jeg fikk en sprøyte, og tok litt tid før den virket. Er jo en stor operasjon, hadde en del smerter etterpå ja. Var koblet til diverse overvåkningsutstyr, ledninger i alle retninger på brystet, nåler og slanger i begge armene + diverse. Flere andre nyopererte bak en tynn gardin, ståk og støy. Så kom gutten vår og her var altså det første møtet vårt, mellom utstyr og slanger og masse folk. Heldigvis tok han puppen raskt og vi fikk en slags kosestund før jeg igjen fikk smerter og de måtte gå.

 

Etter 4 timer der kom vi til barselavdelingen. Der hadde de tydeligvis "aldri" hatt noen nyopererte keisersnittdamer før. Fikk nesten ikke smertestillende, fikk ingen hjelp med ungen, selv ikke da jeg ba om det. Jeg måtte karre meg inn og ut av senga, løfte over ungen fra senga hans selv, klare amming på egen hånd oppå en mage med sår osv osv. Fryktelig skuffende! Og pappaen fikk jo ikke være på rommet med oss om natta så han kunne heller ikke hjelpe. Han satt hjemme alene med en dramatisk opplevelse bak seg, uten noen å snakke med da. Reiste hjem to dager før normalt etter keisersnitt i ren frustrasjon over manglende hjelp og omsorg.

 

Så ventet noen lange uker med elendig form, kom meg ikke før leeenge etterpå. Og man kan jo ikke løfte noe på 6 uker, kjempepraktisk. For ikke å glemme sårinfeksjonen jeg hadde i 9 mnd.

 

Skjønner meg overhodet ikke på de som frivillig velger keisersnitt!!!!! Kanskje jeg var uheldig, men håper virkelig jeg får føde på vanlig vis denne gangen. Men, som sagt, må man så må man.