da var jeg ferdig! helt ferdig. klage innlegg

[♥Kristoffer&Harald♥]

Nå vil jeg nemlig ikke mere! er lei og er ferdig! nekter mere nå!

I tre dager så har min sønn på 5,5 gått rundt å vært sur og kjeftete og irritert for noe! aner ikke hva og han vil ikke fortelle heller!

Dagene mine har vært lange og slitsomme og jeg er rett og slett lei! Nå vil jeg ikke være gravid lengre. vil at det skal være slutt. Har ikke lyst mere. Jeg er ferdig. Enkelt og greit!

 

Alt mitt humør går ut over min sønn og min mann. og det er ikke rettferdig! Derfor vil jeg ikke mere! jeg er ferdig! Har bare ikke lyst til å forsette!

Er nå 16+5 uke

[GuttenMin09 ♥ Jentebaby i 2012]

Det går nok over:)

Med din lille sønn så kan jo dere 3 finne på noe kjekt, noe som du vett han liker veldigt godt å gjøre eller noe, så forandrer nok oppførselen hans seg skal du se

[♥Kristoffer&Harald♥]

Det at han er sur og grinete har med sfo å gjøre.... tror jeg. fordi det er etter at han startet der han er blitt slik!

 

Men nå er jeg bare dritt lei! vil bare være ferdig

[venter sistemann 38 uker]

Skjønner hva du prater om. Man ser for seg at det skal bli så hyggelig å bli gravid, men fy flate som hormonene herjer i kroppen. Jeg er 15+4, kjenner ikke spark og ser fremdeles mest småfeit ut. Hissig og irritabel og gleder meg kun til skoleferien er ferdig. Syns dette svangerskapet har vært langt allerede. Skjønner ikke hvordan jeg skal holde ut fire lange dager til med ferie og flere uker til med disse hormonene. Har aldri likt å gå gravid, men det er jo ikke så mange andre måter å få barn på. Prøver å skjerpe meg og sier unnskyld til dem hvis jeg er oppfarende.Forstår at ungene er litt masete om dagen, for ferien begynner å bli lang for dem også. Teller ned til mandag og hverdag...

[trollmamma]

Trur du er litt sliten og trenger kvile eg

[anonymo]

Hm... Sjelden jeg svarer på innlegg, men makan til sutring har jeg ikke hørt på lenge... Sorry. Ja det er til tider slitsomt med barn og være gravid samtidig, men det er alltid de som har det verre, enten de har smerter, er syke eller for ikke å snakke om de som ikke får barn i det hele tatt. Jeg syns du virkelig skal prøve å ta deg sammen og se framover og se på hva du har!! Alle barn har perioder hvor de er mindre sjarmerende, men det har også vi voksne. Sorry, lite sympati til deg fra meg.

[Gjest]

Huff, jeg føler med deg... Husker jeg svarte på et innlegg om at sønnen din var så sint og sur etter han begynte på SFO. Vår gutt var bare veldig frekk, men vi tok en prat, og det gikk heldigvis over, og han er tilbake til sitt gamle jeg.

 

Men det jeg ville si deg er at vi hadde en lignende periode med gutten da han var 4 år (og jeg var ikke gravid engang). Var sikkert en helt normal trass-periode, men fy fader for et helvete det var. Han var sur, lei seg, sinna, gråt og sutra for den minste lille ting, som f.eks. at folk (hans egen bestefar inkludert) sa HEI til han. Ville ikke spise, ville ikke i barnehagen, ville ikke NOE. Bare gråt! Han hadde imidlertid veldig lyst til å være med meg et spesielt sted en dag, og jeg tok han med meg. Men så fort han så at det var andre barn der enn han, så begynte han å hyle og ville hjem igjen. Han VISSTE at det alltid var masse barn der vi skulle, så hvorfor han plutselig ikke ville, det aner jeg ikke. Da hadde dette dritet holdt på i over to mnd, så det rant rett og slett over for meg og mannen min. Endte med at jeg dro han med meg hjem igjen, og mannen min tok han skikkelig hardt, altså kjefta på han, selvfølgelig ikke noe fysisk. Det er helt klart ikke den riktige måten å håndtere slike situasjoner på, men vi var helt rådville, og mannen min hadde fått nok. Og da fikk pipa en annen tone gitt! Husker ikke nøyaktig hva som skjedde, men etter det, så endret gutten oppførsel, og etterhvert ble ting bra igjen.

 

Jeg sier ikke at dette er noe du skal gjøre - kjefte gutten din huden full. Jeg er generellt imot å kjefte når de oppfører seg dårlig. Da blir det ofte verre. Men akkurat da dette med gutten vår pågikk, så visste vi ikke hva vi skulle gjøre, akkurat som du føler nå, tenker jeg. Og det endte med kjefting - etter to mnd med kosesnakk med gutten. Vi hadde i lang tid prøvd å finne ut hva som var galt, pratet rolig med han, vist forståelse for at han ikke ville i barnehagen, men forklarte han at han måtte det, fordi vi måtte på jobb. Forklarte at alle barn måtte det når foreldrene var på jobb. Og han ville jo ikke være alene hjemme heller. Han virket rett og slett deprimert. Men det var visst en periode som gikk over. Om det hjalp å kjefte, tror jeg nok ikke, men han endret seg i alle fall.

 

Ville bare dele min "historie" med deg. Forstår din frustrasjon! Hang in there! Det går alltid over!

 

Ps. Får sikkert mange reaksjoner på dette svaret her, men hvis dere leser alt, så ser dere at jeg VET at det ikke var den rette måten å gjøre ting på, og at jeg ikke mener at M_amma_til_Kristoffer5år skal gjøre det samme som vi gjorde. Man må nok bare være tålmodig og la det gå over av seg selv.

[Nightelf venter nr. 2 :-)]

Når jeg leste innlegget ditt først så ble jeg bare lei meg. Lei meg fordi jeg selv har strevd mye for å bli gravid og å lese at andre vil ende det hele gjør så vondt. Men så måtte jeg tenke meg litt om og si til meg selv at vi har ulike ståsted her i livet, ulike bakgrunner for hvorfor vi føler det vi føler, og det at jeg klager over at du er trist for det som du er trist for blir nok feil. Du hart all din rett over å være lei deg over det du strever med. Hormonene som raser i oss i denne tiden har i tillegg ulik innvirkning på oss alle. Noen merker ikke så mye til dem, mens andre faktisk ender opp med å bli svært deprimerte.

 

Men et tips kan være å titte litt på innleggene til forum som "slitere" og "assistert befrukting". Der er det mennesker som har strevd i årevis for å få oppnådd sitt aller høyeste ønske her i verden, og jeg blir så imponert over deres motivasjon, humør og stå-på-vilje. Så når man føler at ting butter imot, kan det av og til hjelpe å tenke at ting kunne vært så mye mye verre.

 

Håper du kommer deg over denne kneika og finner glede i svangerskapet ditt igjen. Det kan ikke være særlig godt å være så lei seg at man vil ende det hele.

[Sunnybeach4gull :)]

Greit nåkk at du har d vanskeli nu å e slitn å lei, sånn har vi alle d te tider.... men du lar d ikke gå utover d lille live du har i magen! Fyttirakkern kor ækkelt d va å læse d du skreiv. Nei, eni me ho Nightelf, tænk på alle dm som har slitt me å bli gravid eller sånne som mæ som har habituell abort!!

 

Håpe alt snart vil ordne sæ for dæ!! D gjør som oftest d!

[Soloho]

Skjønner hva du mener. Jeg jobber 100% i ny jobb. Helt sykt mye å gjøre. Skal bygge opp regnskaps- og lønns program fra grunnen av. Jeg kommer hjem fra jobben seint om ettermiddagen og ser datteren min bare en liten stund før hun legger seg. Sovner på sofaen hver ettermiddag, og sover like godt til natta igjen. Er sliten og sur...

 

Det har ingenting med at dette barnet ikke er ønsket! Vi har strevd i to år med å bli gravid. Men det har med at 40 uker er lang tid å gå slik når man har en fra før. Når man har vært gravid tidligere er det ikke samme spenninga med å være høygravid. Hadde svangerskapet vart i 20 uker hadde det vært perfekt andre gangen:-)

[elinom trebarnsmor]

Jeg synes dere er harde. Alle er slitne og har dårlige dager. At du ikke hadde lyst å fortsette betyr ikke at du ønsker abort. Det er jo ikke akkurat unormalt å overreagere når en er gravid. Min gutt på 6 har akkuratt startet sfo, tror også at i den alderen er de ofte litt sinte. Har også en gutt på 5 som er på veg inn i samme trass/sure alderen. Har hatt et vanskelig svangerskap med mye kvalme. Mange kvelder er jeg på gråten og føler meg som en elendig mamma. Vet at jeg ikke er det, men er gåen.

 

Det blir bedre. Få mannen din til å ta gutten av og til så du får ei pause. Det går også an å sykmelde seg. Helsa di er viktigst.

 

Ønsker deg lykke til.

 

 

[mei&mi + marcus :)]

Skjønner at du blir sliten. Har selv en jente på snart 5 og de siste dagene da hun er komt fra barnehagen så har det blitt hyling og sutring med en gang. Kanskje det er forandringene som gjør de sånn?? Har hatt lenge ferie og så plutselig er på an igjen? Kan jo være.. Men synes det var litt ekkelt å lese det at du vil at det skal være slutt. Har selv mistet før denne graviditeten og det var helt jævlig.. Er ikke sikkert du mente det sånn da, men har du satt deg ned og klart å skrive ordene så reagerer folk her inne. Lykke til videre ivertfall, det ordner seg nok..

[mamma *3 FØDEKLAR]

Uff dette blir litt for dumt. Greit man har dårlige dager, men er enig med de som ikke har særlig medlidenhet. Jeg har to jenter på 4 og 3, venter nr 3, har sinnsyk vond bekkenløsning og en mann som jobber mye. Men har jeg lov til å klage. . Nei fy fillern vi er jo kjempe heldige. Jeg strevde selv med å bli gravid i utgangspunktet, og vet hvor vondt og fortvilende det er å ikke kunne få.

Så ta deg litt sammen, sorry jeg er nok litt hard. Men tenk over hvor heldig du er. En 5 åring og en i magen. Du er faktisk veldig heldig, tro det eller ei.