Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

I dag er virkelig Dagen!! Startet med at snuppa ikke ville sove siste lur som hun pleier (sov kun 10 min), og så var hun grinete hele kvelden. Jeg blir så sliten (er mye aleine med henne), så jeg startet selfølgelig å tute til slutt jeg også...

Synes at alle andre får til rutiner og sånt så mye bedre. Jeg sliter fortsatt med innføring av grøt, og hun sovner nesten aldri av seg selv (må bysses/ammes i søvn opptil flere ganger om kvelden).

Hun har til nå sovet i samme seng som meg og noen ganger i vugga si, men følte at det var på tide med egen seng, så gikk til innkjøp av madrass og alt til sprinkelsengen. Hun sov da jeg la henne ned, men har våknet flere ganger og ville ikke roe seg. Så da tar jeg henne opp og legger henne ved siden av meg i senga vår igjen... sikkert veldig dumt, men vet ikke hva jeg skal gjøre. Ville ikke roe seg når jeg bysser henne heller.

Akkurat nå føler jeg at hun aldri vil komme til å sove i egen seng eller spise noe annet enn melk.....

Egentlig synes jeg det er veldig koselig å sove ved siden av henne, men føler hun liksom burde ha egen seng. Jeg ammer henne en del ganger om natta, så derfor det har blitt til at hun har sovnet ved siden av meg.

noen med trøstende ord? Blir bare så lei meg noen ganger....

 

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

:-) trøstesmil til deg - jeg synes du er en kjempemamma som gjør det du føler er riktig! Ikke gjør som alle de andre eller lærebøkene sier dersom det strider mot morsinstinktet ditt. Tenk at det ikke er så veldig mange år siden man oppfordret til å amme kun hver 4.time og la barna gråte så mye de orket mellom matingene - stakkars de som lot seg rive med av helsepersonellets instrukser den gangen. Det kan innimellom høres ut som en klisjé - men det er faktisk DU som er ekspert på din egen baby.

 

6 måneder er ingen alder og rutiner tar tid for oss alle. Samsoving er jo veldig "in" for tiden og du er jo bare trendy som følger moten ;-). Prøv å tenke tanken at snuppa di er såååå glad i deg at hun vil ligge i nærheten av deg hele tiden. Så blir det etterhvert jobbing med å lære henne å være trygg nok til å sovne alene. Det kommer - jeg har aldri hørt om noen som sover sammen med mammaen sin resten av livet!

 

Vær lei deg når du trenger det og bli glad igjen etterpå. Bare vent til hun våkner med et smil neste gang (bortsett fra kl 01-02-03-04-05 på natta he-he) - et babysmil og vi er supermammaer igjen!

Skrevet

Hei!

Du kan få en klem av meg!

 

6 mnd er ingen alder, og det tar tid å lære seg nye ting, også for små babyer.

Har ingen gode råd eller magiske triks,

annet enn at det er bare å prøve igjen.

Med tid og tålmodighet går det nok skal du se.

 

Også kan det være lurt å få litt avlastning (på dagtid?)

så du får tatt litt vare på deg selv også, og ikke det blir så veldig slitsomt :-)

Skrevet

Tusen takk for så fine ord:) det hjelper å høre at man ikke er helt på jordet! føler meg bedre igjen nå, vet at det er en kort periode av livet de er små.. Ja det beste som fins er å våkne opp ved siden av lille gullet som smiler verdens nydeligste smil- da er alt glemt:)

 

Klem til dere også

Skrevet

hei=) tulla mi er 8,5 mnd og sover med meg ennå.når jeg er hjemme med ho sovner ho alltid på puppen, men når far har henne bysser han henne søvn, og legger henne i vogna... har ikke sovet en eneste natt i senga si ennå her heller gitt. så du er ikke alene.

Skrevet

Hei manx.

 

Når jeg leser det du har skrevet så er det som om jeg skulle ha skrevet det selv bortsett fra at snuppa mi er 5 mnd. Skjønner veldig godt åssen du har det. Jeg merker at jeg også blir lei meg til tider og føler at jeg ikke får til ting som alle endre, men da tar jeg meg sammen og tenker på hvor heldig jeg egentlig er som har et nydelig barn som ser på meg hver morgen og smiler som en sol:) Vi må slutte å stresse(og grine) og heller nyte tiden med de små for de vokser jo så fort:)

Klemmer fra ei som er i samme båt som deg

Skrevet

Føler meg veldig i samme situasjon som deg... Bortsett fra at jeg ikke er så mye alene mer.. Hennes far, min samboer, har nå begynt å jobbe her vi bor, i stede for å være borte fra mandag til torsdag som han har vært til hun var 5 mnd. Nå er hun 5,5 mnd..

En gang har jeg blitt så fortvilet at jeg begynte å gråte da hun nektet å sove, enda så trøtt som hun var.. Hun ble redd! Da hun så mitt ansikt da jeg begynte å gråte, ble hun redd, og sutret ikke mer, men begynte ordentlig å gråte.. Samvittigheten min var da på bunn.. Tok henne opp å la henne godt inntil meg i senga å bare koset lenge med henne..

Nå når vi har fått barn, så kan vi ikke ta oss den frihet å gråte når vi måtte ønske... Jeg tenkte da at hun var så liten og ikke reagerte, men det gjorde hun jo da til de grader.. Hun kommer først, og jeg kommer aldri til å gråte forran henne igjen. Jeg har lært.

 

Vi hadde rutinene på plass helt til vi hadde vært på ferie.. Nå vil hun ikke legge seg alene mer, og våkner etter en time, halv annen..

Jeg vet noen sier man ikke skal ta de opp, men det gjør du akkurat som du vil.. Hær en kveld hun ikke ville roe seg, jeg var ikke hjemme, ga pappaen blaffen i alle rutinene og tok henne på fanget.. Det gjorde meg ingenting, for jeg vil ikke at hun skal gråte..

Jeg pleier å la henne sovne i egen seng, også tar jeg henne sammen med meg når hun skal spise om natta.. Tidligere la jeg henne tilbake i hennes egen seng når pappaen var hjemme, men jeg synes da også det er deilig å sove sammen med henne..

 

Vi sliter også med innføringen av grøt.. Jeg blander litt malt i grøten, og da smaker den bedre (det synes i allefall pappaen, jeg liker ikke barnemat :() Uten malten så brekker hun seg.. Jeg pleier også å blande litt fruktmos i, for det synes hun er så godt. :) Problemet vårt er at hun spiser så lite føler jeg. Har lest her på en tråd at når man ammer skal hun ha melk først og grøt etterpå, og motsatt med erstatning.. Så siden jeg ammer, så er hun vel mett når hun får grøten.. Jeg skjønner ikke det helt.. Vet du om det er slik det skal være?

 

Utfra det du skriver, så synes jeg du gjør en kjempejobb!! Det er ingenting galt i å bli lei seg innimellom, og det er da ingen som noengang har påstått at det kun er enkelt å ha en liten? :)

Når du har fått henne til å sove for kvelden, så ta deg en liten stille gråte økt, for det letter så utrolig på trykket, så reiser du deg opp, og får opp hodet! :)

Min mor pleier alltid å si at en god kopp te hjelper mot det meste.. Gi blaffen i husarbeid. Sett deg ned med en varm kopp te og bare slapp av.. Du fortjener det.. Du er en god mor.. Ha troen på deg selv, og aldri gi opp, det kan vi nemlig ikke tillate oss :)

 

En god klem fra en av og til fortvilet mor til en annen :)

Skrevet

Ang å få henne til å sove i sin egen seng, så kan det være en ide å rulle sammen et stort håndkle ell liknende for å få det litt trangere rundt kroppen. Og prøv å legge en t-shirt som du har hatt på deg litt i armkroken hennes ell. under hodet, da vil hun kjenne lukten av deg.

 

For å få minsten til å spise grøt her så må jeg ta litt fruktmos på skjea sammen med grøten, liker ikke smaken av kun grøt.

 

Lykke til, det går seg nok til etterhvert

Skrevet

"Vær lei deg når du trenger det og bli glad igjen etterpå."

 

så fint sagt:D Ble litt varm i hjertet da jeg leste det:) tihi...

Skrevet

Godt tips dette med t-skjorta.. Skal prøve det.. For som regel når hun våkner nå, så er det greit om jeg bare sitter ved siden av senga, selv om hun har hodet en annen vei.. Kanskje det hjelper her i huset i allefall.. :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...