Gir snart opp

[Lilla Drue]

Slik det er nå, sliter vi en del med samværet på den måten at vi har ingen kontroll med når vi har jenta til sambo. Avtalen som tidligere ble fastsatt gjennom megling er ikke mulig å gjennomføre av praktiske grunner. Nå får vi en telefon dagen før jenta kommer, og må innfinne oss med dette. Og såklart greit at hun kommer. Men det kan gå måneder eller dager mellom hver gang, og det kan være en dag med samvær eller 6 uker. Sommerferien som var to uker ble 6 uker for å nevne et eksempel. Jeg ber sambo om å avtale et nytt møte for å få på plass en fast ordning, men han tør ikke ta dette opp i frykt for biomor. Og det ustrukturerte samværet sliter på forholdet vårt. Hva i all verden kan jeg gjøre mer enn å be han om å få på plass en ny avtale? Jeg orker ikke dette mye lenger nå merker jeg...

[Anonym bruker]

Dette handler om deres felles hjem, og hvor du har like mye å si som ham. Det handler om din hverdag også - som du må legge opp etter hvem som befinner seg i hjemmet ditt. Klart du kan kreve at han snakker med biomor om en mer forutsigbar løsning. Det hadde sikkert vært kjekt å kunne vite hvor mye du skal handle inn til middag? Eller om du kan dra på besøk til familie eller venner en kveld? Skjønner godt at du synes dette ikke er holdbart. Har du lest ukas KK? Står om stemødre.

Løsningen her hjemme har vært og er å snakke om ting. Hele veien. Snakke, snakke, snakke. Og heldigvis er biomor med på det. Jeg har svelget mange kameler underveis, men vi har fått til en hverdag som fungerer, og trygge barn som har en forutsigbar hverdag. Ikke minst det er viktig...

[Lilla Drue]

Det er dessverre det som er problemet. Ikke vil han snakke om det, og ikke vil han høre mer snakk om å få på plass en ny avtale... Jeg har nevnt dette flere ganger før nemlig...

[Anonym bruker]

Du får tvinge han til å snakke om det. Si at dersom det ikke blir en ordning på dette blir du nødt til å gå fra han. Regner med at det er det som er realiteten, jeg hadde iallefall ikke klart å leve med et slikt opplegg over lengre tid. Sett hardt mot hardt.

 

Han har valgt å leve sammen med en ny kvinne og da blir det flere hensyn å ta.

 

Har dere barn?

[Lilla Drue]

Nei, vi har ikke felles barn, så jeg har ingenting jeg må ta hensyn til når det gjelder å sette hardt mot hardt.

 

Dere stemødre som har en god ordning og klarer dere godt gjennom hverdagen, hadde det fungert dersom han ikke vil prate om barna/barnet og ikke hadde en ordning?

 

Jeg er redd han vil tolke det som om jeg prøver å "sabotere" samværet dersom jeg presser han, og at jeg da glir inn i den berømte statistikken Men dersom han er villig til å ofre meg fremfor å ta den kampen med biomor, da er han vel ikke mann for meg likevel...?