Nå vil jeg fortelle om meg selv...

[seigdama...og 4 små...]

Det er mye fokus på lange barnehagedager og lite kvalitetstid for tida. Jeg har nok en annen hverdag en de fleste her inne. Vi er en familie på 5 som bor på en gård. Vi har bare inntekt fra gården, og det er et bevist valg. Mannen gjør mest gårdsarbeid og jeg bidrar når jeg kan. Veslebolla skal ikke begynne i barnehage. De to andre går på skole, men ikke sfo. Det er masse arbeid på en gård, men vi er mye sammen hele familien. Vi har grønnsaker, frukt, bær, egg, melk, kjøtt... Så vi lever nøkternt. Ungene hjelper til på gården. Vi ønsker flere barn og denne livsstilen er noe vi har valgt selv. Jeg føler min livsstil blir sett ned på. At jeg ikke velger utdannelse og kariere. At jeg bare er hjemme. Jeg har aldri sett ned på andre som velger motsatt. Til tider kan det være ensomt og jeg kan bli lei, men dette livet er så meningsfult! Nå nettopp var jeg og ungene å plukket rips, så nå skal vi lage gele. I går var jeg og størstejenta nede på beite og så på kalving. Jeg tar imot ungene når de kommer fra skolen og følger de til skolebussen om morgenen. Jeg ønsker å være mest mulig til tilstede. Dette innleget er kun ment for å vise at man har foskjellige liv!

[:::) Frøken Velferdsrett]

høres idylisk ut. jeg beundrer alle som trives med å være hjemme med barna sine hele dagen. skulle ønske jeg gjorde det.

[Gjest]

Jeg syns det hørtes ut som et veldig bra liv jeg Hadde dere hatt et enebarn hadde jeg syntes at det virket ensomt tross alt, men med søsken tipper jeg det er mye liv i leiren

[Gidder ikke!]

Ahh. Så fantastisk liv dere har! Jeg er nok ikke av den typen selv, men ja, jeg skulle også ønske at jeg var det:)

 

 

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Høres ut som drømmen det der. Men jeg hadde nok ønska litt alenetid fra ungene, så barnehage hadde jeg ikke valgt helt bort, men kanskje halvt. :-p

[lille je]

Jeg har vokst opp sånn som du beskriver. Nå bor jeg i en av landets største byer. Jeg kunne faktisk ikke tenkt meg å leve sånn,og er glad for at jeg flyttet.

Jeg føler at jeg gikk glipp av endel i barndommen når det f.eks. gjaldt vennskap osv, i og med at jeg kommer fra et veldig lite sted, og ønsker ikke det for mine barn.

 

Men jeg er glad for at du trives med ditt liv, og glad for at jeg har funnet ut hvordan jeg trives:)

[seigdama...og 4 små...]

Veslebolla er bare ett år, så hun starter nok i barnehage når hun blir 3-4 år. To, tre dager i uka som de andre har gjort. Pappaen tar ofte med seg ungene så jeg får litt egentid, dessuten er kveldene etter 8 hellige! Synes du hadde et fint liv jeg. Savner litt mer sosialt her vi bor og vi må alltid kjøre ungene til kompiser. Bor i ei lita bygd.

[seigdama...og 4 små...]

Har tenkt litt på det når det gjelder ungene, for jeg har jo tatt valget for de... Har en veldig sosial 8 åring, som ofte er på besøk til kompiser. Håper jo ungene ser verdien i å vokse opp som dette når de blir store og at de bringer det videre til sine barn.

[6Ymamma]

Folk er så forskjellig,

Men jeg synes ikke folk skal se ned på deg !

Du har det jo bra, da er jo alt bra da! Alle vil gjøre hva som er det beste for barna. Som feks lille je hun er oppvokst på landet å synes ikke noe om det, å da vil hun gi det hun synes er best for sine barn. Og omvendt.

 

Det er et stort tema det der, men så lenge en trives selv så drit i hva andre mener, viktigste er at DU trives om det er i by eller på landet

[lille je]

Det var i og for seg fint å vokse opp på landet, det likte jeg jo, men jeg syntes det var alt for mange begrensninger sosialt, både med utvalg av venner (få unger på min alder) og fritidsaktiviteter. Men det beror jo også på at stedet jeg kommer fra er VELDIG lite.

 

Det her er jo ting jeg har tenkt på i ettertid, der og da visste jeg jo ikke om noe annet:)

[Gjest]

Syns du har et kjempe fint liv

 

men jeg ville ikke bytte bort livet mitt medt noe i verden. Vi har funnet det som passer for oss, og har kommet inn i vårt egen rutine.

 

 

[Espoir]

Livet ditt høres jo veldig fint ut. Mange drømmer om å ha et sånt "fredelig liv på landet" som dere har, og jeg synes det er merkelig at folk ser ned på deg (har folk virkelig sagt ting som tyder på dette, eller bare føler du det?).

 

Jeg trives likevel godt i byen. Den er passe stor og vi har flotte naturområder 10 minutter fra dørstokken (til fots). Barna har venner og naboer, og de kan i tillegg gå på aktiviteter som de liker (i vårt tilfelle, volleyball, ballett, turning, fotball, piano, sang).

Jeg har gåavstand til jobben, utvikler meg intellektuelt på jobben, og får overskudd til barna.

 

Men som mange andre føler man jo at alt går fort, at livet suser forbi, at man skulle ønske å roe ned og gjøre sånn som dere gjør. Innerst inne er det ikke det at jeg tror jeg ikke hadde likt det, men jeg er nok rett og slett litt for lat til å drive en gård.

[minnimommo]

jeg er oppvokst på akkurat samma måten, men vet jeg var i barnehagen litt, men husker egentlig veldig lite av det, det jeg husker er at jeg var hjemme, og gikk mellom hus og fjøs og mamma og pappa, og beswte foreldre alle dager!

 

Jeg stortrivdes slik, jeg gikk på Håndball og spillte i korps, hadde to brødre og mange naboer innafor en radius på 2-3 km, så ingen problem å ha noen å være sammen med.

 

Jeg flytta langt da jeg skulle studere og få meg utdannelse, for meg var det viktig å utdanne meg, for har ingen gård å ta over.

 

Etter endt utdanning hadde jeg tenkt meg hjem for å jobbe og skape meg et liv på landet. men jeg møtte manne i mitt liv, og ble boende i en storby i mange år, han har en utdanning som ikke er forenelig med å bo på landet, så hadde ikke så mange valg

 

MEN så kom vi over et lite hus i et byggefelt, 30 min kjøring ut av byen og jobbene våre. Kjøpte det, og stortives på landet. Ungene er i barnehagen og vi jobber nærmest fullt begge to, ungene er i bhg fra 9-15.30. Men hjemme er det sauer som beiter ved postkassen, i barnehagen har styreren gård med sauer, som de besøker ofte. Det er en ponnygård rett ved siden av barnehagen, så våre små må alltid bort til gjerdet for å se om hestene er ute før de går inn.

 

Så jeg føler vi har fått kombinert jobbing/bo på landet og barn i barnehage ganske godt!

 

Og jeg beundrer alle som har muligheten til å gjøre det slik som din familie:)

- de som ser ned på deg er muligens missunelige, for det finnes ingen godt grunn til ¨å se ned på din situasjon!

 

 

[FanteGuri]

Høres ut som du har det alle tiders! Flott for deg! Jeg tenker også mange ganger at jeg ville hatt det slik som deg.. Har hytte på landet, og hver gang vi reiser derifra, kjenner jeg et lite vemod over å måtte dra fra stillheten, de gode luktene, tidløsheten.. men, jeg tror kanskje jeg ville følt meg litt ensom, i lengden, byjente som jeg er...

[Gjest]

Helt fint. Skaff meg en gård med bruksrett så gjør jeg det samme :-)

[Gjest]

Syns det høres flott ut jeg! Og blir faktisk småmisunnelig også

Bor midt i bygryta, har ingen meningsfull utdannelse og vil egentlig ikke jobbe i det hele tatt. Den "jobben" du har, høres mye mer fristende og meningsfull ut for meg

[Delirium]

Du lever faktisk livet jeg ønsker meg. men så har det seg slik at livet ikke ville at jeg skulle forelske meg i en odelsgutt, på tross av at det var min geniale plan.

 

Nyt det, jeg skulle gjort mye for at barn og gårdsliv var jobben min. Hadde vært hard arbeid jeg kunne trives med!

[*Rutletutt*]

Høres ut som et veldig idyllisk liv, og et liv som sikkert er helt rett for dere. Ser absolutt IKKE ned på deg selv om du har valgt et live veldig forskjellig fra mitt eget (som jeg ikke kunne tenke meg å bytte ut...) - det er jo bare flott at ikke alle velger det samme:o)

[Sognerosa]

Ååååååå..... D er akuratt d livet vi ønsker oss, med bondegår og d hele:) Er bare så utroli vanskeli å få tak i den gården vi vil ha. Folk som sitter å holder på gården, men som ikke bor eller driver den. Bare leier ut...

[Gjest Nydelige Christina+spire!]

For ett idyllisk liv tenker jeg etter å ha lest innlegget ditt!

Ser nesten for meg deg og barna der dere plukker rips i skogen og tar livet mer ro...:)hehe

Jeg elsker og være på landet jeg da, min mor er fra landet og vi har hytte på landet, ingenting gir meg mer ro enn å bare sitte på terassen og nyte utsikten over havet...eller plukke blåbær i marka!!!

 

Jeg synes du kan være stolt over valget ditt jeg, jeg hadde selv en mor som var hjemmeværende..og jeg husker jeg syntes ganske synd i de barna som alltid gikk på skolen med en nøkkel rundt halsen...ingenting var bedre enn å komme hjem fra skolen, og ha mamma hjemme:)

 

 

 

[seigdama...og 4 små...]

Artig å lese svar:-)

På skolen er de ca. 10-15 elever i klassen. Noen mindre og noen mere. De som ser ned på meg er de som bor i bygda her og går på jobb. De som har ei god utdannelse og som kjører langt på jobb. De synes utdannelse og jobb er viktig. De synes ny sofa, sydenreiser, flotte biler, osv. er viktig. Hvet det er vanskelig å få kjøpt gård, vi kjøpte for 4 år siden og det var et dødsbo. Har angret noen ganger men vi synes stort sett vi har et godt liv. Det er ikke så lett å komme fremmed i ei lita bygd og ha andre meninger!