Føler meg bare skikkelig nedfor :(

[LilleVackreAnna]

Siste uka har alt vært bare skikkelig domt. Har blitt kjempehissig for alle småting, nesten som pms (som jeg egentlig ikke er plaga med), bare 50 ganger værre!!

 

Og nå har det gått mer over til at jeg bare er lei meg. Begynner å grine av absolutt ingenting, som f.eks. i går da vi var på kafé og jeg fikk en annen type kaffe enn det jeg bestilte (Håper virkelig jeg ler høyt av dette om noen uker!!!)

 

Orker ikke å gjøre noenting, i dag har jeg bare liggi på sofan med pc'n og ei bok jeg ikke gidder å lese i engang...

Er det noen andre som har det slik?? Jeg skjønner ikke hvorfor det blir slik!! Har vært i kjempegod form hele tida, er overlykkelig for at vi skal få en baby (førstemann), og alt skulle jo bare vært bra!

Mannen min går rundt og spør hele tida hva som er galt, men det er jo ikke noe spesielt jeg kan sette fingeren på. Føler at alt bare blir domt mellom oss også nå, og da blir jeg vertfall lei meg.

 

Huff, hva skal jeg gjøre da jenter???

Er i uke 31 nå forresten.

[Gjest 12 oktober <3]

hei:)

 

uff, det er grusomt å ha det sånn.. hatt det sånn en periode jeg oxo, det er ikke mye moro.. alt er liksom galt uansett hvordan man ser på det.. men jeg kan si deg at om noen uker så ler du av det, det gjør vertfal jeg:)

samboeren min blei noe lei av at jeg gråt hele tiden og reagerte med å ikke trøste meg til slutt.. og det hjalp faktisk.. da bare gråt jeg litt oxo da jeg var ferdig med å syntes synd på meg selv så var alt greit.. blei bare værre når jeg blei trøstet..

man har du forresten sluttet å røyke eller noe sånt??

[Gjest stockholms tjej_Fødeklar=)]

tror de er veldigt vanligt at ha en sånn periode...

jeg har haft de og...jeg blev sint for ingenting(nå snakker vi utbrudd)

og grinet hele tiden uten at noe var galet.

Men min saboer tog de flott og bare trøstet meg,men når jeg blev så sinnsykt sint så gav han besked till slutt og då begynnte jeg å grine i stedet=) he he så då fikk han trøste meg igen=) ha ha ha stakker han...men noe må de og gå igenom=)

syns bare du ska fortelle samboern din at du ikke vet hvorfor du er sånn...men vil tippe på at de er hormoner...så han kanske kan skjønne bedre.

jeg forklarte for min samboer at jeg ikke kunde styre det at de nok var hormoner.

etter de har allt blivit bedre for nå får jeg ikke dålig samvittighet viss jeg blir sint eller lei meg...for jeg vet at min samboer vet at jeg ikke vil såra han.

 

[☆Mathilde]

Hei du

 

Jeg tenkte jeg bare ville fortelle litt om meg selv og livet mitt om dagene. Da kanskje du ikke føler deg så alene med å ha det som du har det nå. Jeg er i uke 33 og har vært frisk og rask hele svangerskapet. Nå den siste uka har jeg plutselig begynt å føle meg sliten, lei, sint, frustrert, trist og til og med litt ensom. Jeg har en datter fra før og føler jeg ikke helt strekker til på alle måter lenger. Har veldig behov for å være alene, (noe som selvfølgelig ikke er så lett når man har barn), og sambo blir jo helt forvirra av humøret mitt stakkar. Plutselig gråter jeg over alt og ingenting og to sekunder senere er jeg potte sur. UTEN GRUNN. :S Det er kjempe frustrerende for jeg prøver virkelig å smile og holde humøret oppe. Det er bare ikke så lett for tiden kjenner jeg. Får så dårlig samvittighet ovenfor de rundt meg.

 

Ville bare skrive litt om hvordan jeg har det nå. Det er jo tross alt heeelt normalt å ha det sånn innimellom, og som oftest går det jo heldigvis bedre etter hvert. Tror ikke det er så mye vi får gjort med disse følelsene. Får bare prøve å tenke positivt og glede oss over hvor heldige vi tross alt er som får lov å oppleve en graviditet og det å bli mammaer. Vi har heldigvis verdens beste "gulrot" forann oss. Snart har vi lille vakre bebisen i armene våre. Det er verdens beste følelse, og jeg klarer nesten ikke vente!!! <3

 

Håper dte går bedre med deg etter hvert . Hvis du føler at ting ikke forandrer seg, og det også blir verre, så anbefaler jeg deg å snakke med f.eks jordmor om dette. Depresjoner er ingen ting å kjimse av, og i et svangerskap kan det jo i verste fall få vanskelige følger. Med fødselsdepresjoner osv. Så jeg ønsker deg lykke til !!

 

klem:)

[LilleVackreAnna]

Tusen takk for svar, veldig godt å høre at det er flere som har hatt det sånn.

Høres egentlig lurt ut det med at samboeren din slutta å trøste, for jeg syns ikke det blir noe bedre når han prøver å trøste, sjøl om han er ganske oppgitt. Så spør han hva som er galt og hva vi kan gjøre for at det skal bli bedre, og jeg kan ikke svare, og alt blir bare værre!

Så hvis jeg får mindre oppmerksomhet går det kanskje fortere over.

Føler meg nesten som en liten unge;)

 

Har ikke slutta å røyke, har aldri røyka, så kan nok ikke skylde på det heller. Er vel bare litt mange hormoner i sving da kanskje.

[Gjest 12 oktober <3]

nei jeg tror det var lurt at samboeren sluttet å trøste meg.. og jeg merket at han begynte å bli lei og fort irritert når jeg begynte å gråte hele tiden.. og det skjønner jeg utrolig godt, for jeg var helt grusom.. hehe..

du kan jo bare gå ut av rommet litt mens du gråter og når man da sitter alene så går det fortere opp for deg at det egentlig ikke er noe å gråte for.. det gjorde vertfal det for meg:)

[WildPrincess]

Sånne perioder er nok ganske vanlig... hormoner som går helt i stå. Når jeg har slike "grine" dager så sier jeg ifra til samboer at i dag må han være ekstra snill med den gravide hormon bomba også kryper jeg intill han i sofaen og gråter litt nå og da... for det hjelper å bar få sitte der og få litt trøst. "Alt" han gjør da er å holde rundt meg og det varmer godt. Så tørker han tårene mine og jeg føler meg letter etterpå