BF vil ha 50/50:-( :-(

[Anonym bruker]

Jeg har to jenter på 6 og 2,5 år. Pappaen til minste har bodd med oss siden eldste ble født (men han er ikke biofar til henne), og forlot oss til fordel for ei ny dame da minsta var 1 år.

Nå vil han ha minste 50/50, og går jeg ikke med på det, så går han rettens vei.

Jeg er så imot den løsningen som det går an å være. Mener barn skal ha EN plattform/base, som er trygg og stabil. Slippe å flytte hver uke.

Har hørt masse om at barn ikke føler de har noe hjem, siden de er på "besøk" begge plasser...Er redd hun mister "rotfølelsen" også. Kan da ikke være sundt å flytte hver uke!

 

Han har jo ny dame da..De har gifta seg, og den nye dama har ei datter på 7 fra før. Pga sykdom hos henne, kan de ikke få flere barn.

 

Men lillejenta mi har jo ei søster her som jeg ikke vil hun skal splittes fra:-(

Tror nok det gå utover søskenforholdet på sikt, hvis de skal flytte halvveis ifra hverandre. Jeg har også ei søster som er 3 år gamlere enn meg, og jeg tviler på at vi har hatt et såpass bra forhold i dag, hvis vi har hadde bodd sammen halve tiden..

Dette er jo langtidsbivirkinger, som man kanskje ikke ser med en gang.

 

Men han mener altså at det ikke trenger å ha noe å si for dem. Han mener vi må prøve det først, før vi kan vite det.

Jeg har ikke lyst til å _prøve_ å skille dem, og kan ikke fatte at han vil det.

 

da sier han at det skal da ikke gå utover han, at jeg har et barn til, som ikke er hans. Det sier litt om hvilket ståsted han ser det ifra synes jeg. Han er ikke av den egoistiske typen, men akkurat her syns jeg han setter sine behov foran hennes.

 

Han vil ikke skli fra datteren sin sier han, og det er jo bra! Men om han har henne fra ons til søn annenhver uke, pluss treffer henne masse ellers, på ettermiddager og sånn, så mener jeg det er en bra løsning.

 

Har jeg ikke hatt min eldste datter, så hadde jeg kanskje t.o.m. vurdert at minste kunne bo hos ham fast, og heller komme hit ons-fre annenhver uke. Jeg kunne kanskje ha ofret meg der jeg, så hun slipper en sånn stressende bosituasjon.

Prøver å fortelle ham at mine og hans behov ikke er viktig her. Selv om vi er like viktige for henne, er det enda viktigere at hun bor i et stabilt hjem, og slipper å skilles fra søsteren sin.

 

Vi har delt foreldreansvar, og våre meninger teller like mye sier han. Og går han rettens vei, vil han garantert få 50/50 får jeg høre.

 

Hva tror og mener dere om dette??

[:::) Frøken Velferdsrett]

retten dømmer per dagsdato ikke 50/50. retten må gi barnet ett fast bosted. og du er jo allerede borstedsforelder og har vært det en stund.

 

men ons-fredag er ikke mye samvær. han vil sansynligvis får fredag til søndag + 1 dag i uka. det er det som er "vanlig samvær" men retten kan dømme mer også. men ikke 50/50

[Dunder]

Uansett hvilken løsning man velger så er det positive og negative sider ved den. Sett deg inn i barnefars ståsted her: Enn om datteren din bodde fast hos han, og kun var på "besøk" hos deg annenhver helg? Hvordan hadde du følt det?

 

Jeg synes ikke det er rart at barnefar ønsker 50/50 fremfor kun helgesamvær. Men jeg er enig med deg i at man må se på barnets behov og ikke de voksnes ønsker. Men også sett fra barnets side så kan 50/50 være vel så bra som et fast bosted og samvær med den andre. Dette kommer an på mange ting: Hva slags ordning har dere hatt frem til nå? Hva slags forhold har datteren din med barnefar? Hva slags forhold har datteren din med bfs nye samboer?

 

Og ikke minst: Hvordan har samarbeidet mellom deg og bf vært frem til nå? Har du f.eksw "sabotert" samværet?

[Anonym bruker]

Tror du det? Vil virkelig tro på det jeg også, men tør ikke:-(

Skrev jeg ons til fre,-Jeg mente onsdag til søndag annenhver uke. Altså han har 8 netter i mnd. Pluss at han kan treffe henne masse utenom. Vil ikke være vrang, og synes det er positivt at han vil se henne mye. Men vil for all del at hun skal ha fast bosted.

 

HI

[Anonym bruker]

Les svaret over her. Han har henne 8 døgn i mnd, pluss masse ellers når det passer. (Litt her og litt der).

Hun har et godt forhold til alle i hans hjem, og jeg har ikke sabotert noe. Synes det er positivt at hun treffer pappaen, og har et godt forhold til ham. Vi samarbeider ganske bra, men ønsker hun skal ha en "base" og vokse opp med søsteren sin.

Jeg hadde sikkert følt at jeg ville se henne mer jeg også, hvis det var motsatt. Men jeg er ikke viktig her. Har aldri kunne klart å flytte hver uke jeg, og ønsker ikke å tvinger noen barn til det heller.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg mener også å ha lest at man ikke dømmer til 50/50 samvær, men at dette evnt må komme i stand gjennom mekling og en felles enighet. Er litt enig med deg i at barnet bør få bo sammen med søsterens sin den største delen av tiden, selv om jeg og skjønner bf godt.

[:::) Frøken Velferdsrett]

utklipp fra barneloven

 

36. Kvar barnet skal bu fast

 

Foreldra kan gjere avtale om kven av dei barnet skal bu hos fast. Dersom dei er samde om det, kan dei avtale at barnet skal bu fast hos begge.

 

Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei.

 

 

[Anonym bruker]

Flott at BF vil ha datter'n sin så mye som mulig!

- Noen venner av oss har vært gjennom en barnefordelingssak og endt opp med 50/50 fordeling (noe mor ikke var enig i!), så det er mulig (selvom de over her mener at det ikke er det!). -For de fungerer det kjempe bra med ungene, men mor saboterer det hele så best hun kan og har flyttet rimelig langt unna slik at far (og ungene) må bruke rimelig mye tid i bil de ukene han har dem.

[Anonym bruker]

Det ligger INGEN garanti i 50/50.

 

Gå rettens vei du også. Skaff advokat, og kjør på.

Det høres rimelig ut det samværet han allerede har, og små barn skal ha en fast bopel. Ikke kasteball mellom begge foreldre.

[Anonym bruker]

Hvis han går rettens vei så kan han i værste fall få den daglige omsorgen.

 

Jeg ville tatt meg advokat og fått råd fra han/henne.

[Anonym bruker]

Det du NN 15:44 skisserer, er virkelig verste fall. Da skal mor være uegnet som omsorgsperson, og vise null evne til samarbeid med far.

 

ungen har jo bodd hos henne hele tiden, og har eldre søsken i huset. Dette blir lagt MYE vekt på. Ungen har jo samvær med bf, og bf og bf's samboer kan ikke bruke dette barnet som en erstatning for at de ikke kan få barn selv. Det er jo det det ser ut som de ønsker.

 

 

Men jeg anbefaler deg, HI, å skaffe deg advokat. Slik at du har det klart, sånn i tilfelle ang bf's utspill.

[Anonym bruker]

De anbefaler ike så små barn å ha 50/50. Ikke fær de blir litt eldre.

Så trur nok ikke han vil få det idag.

Dessuten "splitter" de søsken også visst han skulle få dagige omsorgen så det får han neppe. Men trur nok hun vil bli boende fast med deg med tanke på hun har ei søster hos deg også.

[Anonym bruker]

Så langt er likestillingen kommet.. Syns det er trist at fedre som virkelig vil ta seg av barnet, skal nektes det. det går an å finne gode ordninger med 50/50 også. Barnet trenger ikke lide under det. Hva barnet har rett på vet jeg overhodet ikke om, for jeg har ikke stått i en sånn situasjon. men de jeg kjenner i samme situasjon som deg, er storfornøyde med 50/50. barna også. føler du er redd barnet skal ha like god kontakt med din x og dama jeg, som det har med deg. Litt bitter kanskje?

[Miss Misantrop]

Skaff en god advokat. Husk at du ikke må betale mye for denne om din intekt er lav. Ikke diskuter ting i vitners påhør eller skriv under på NOE som helst uten å først ha konferert med din advokat. Merkelig noen er så naive når det kommer til det kjæreste man har, men drar folk til retten når han stikker av gårde med bilen...

[Anonym bruker]

Hvis jeg og mannen skulle gåt fra hverandre ville jeg blitt seriøst skuffa om han ikke hadde forlangt 50%, han er en super far og ungene forguder han....

 

Men når det er sagt er jeg enig med deg unger bør ha en fast base, et sted som er hjemme. For noen fungerer 50/50, men ikke for alle, personligheten til barnet har også noe å si her. Kjenner selv ei som flyttet hjemmefra da hun var 16 år, hun orket ikke bo i en bag lenger, men ville ha ET hjem hun kunne være hver eneste dag, og heller reise på besøk til foreldrene når hun ønsket.

 

Leste nettopp at ekspertene anbefalte en slik løsning: 10 dager hos den ene foreldren, så 5 dager hos den andre før det igjen var 10 dager hos den første. Altså er ungen dobbelt så mye på det ene stedet enn det andre, men likevel mye sammen med begge foreldrene. Ikke dele dagene etter hvilken ukedag, men 10-5-10-5 osv, for da får begge foreldrene både hverdag og helg med ungen. Kanskje en ide?

[Miss Misantrop]

Alle fortjener et hjem. Vi hadde ikke behandlet hunden vår sånn, så hvorfor putte sette vårt eget kjøtt å blod i en sånn situasjon. Jeg vil heller være den som gir fra meg samvær enn å dele barnet i to.

[Anonym bruker]

Det er lite sannsynlig at far får gjennom 50/50 nettopp fordi barnet er vant til å bo fast hos deg, og har et søsken som bor hos deg. Siden barnet ikke er fylt 3 år anbefales det heller ikke på generelt grunnlag.

 

Synes forøvrig det er temmelig sløvt av far å ikke ville ha det andre barnet hos seg litt også, etter at han har vært hennes daglige pappa i så mange år! Rystende!