Nå er jeg trist - men gidder du å lese?

[Gjest]

Vanligvis ler jeg meg bare skakk av bastante meninger, logger meg av, og lar være å besøke DIB på en stund. Men nå kjenner jeg at jeg er litt trist.

Trist fordi vi ikke kan holde fred med hverandre.

Trist fordi jeg føler det er en sandkassementalitet her inne, og jeg lurer på hvordan det skal bli med barna våre - hva er det de vokser opp med, eller til...?!

 

Ikke alle bor et sted der både mamma og pappa kan jobbe deltid. Noen har nettverket sitt i "dyre strøk", og må faktisk jobbe utenfor huset begge to - eller velge bort kontakten med besteforeldre og resten av familien, for å bo et billigere sted. Det er ikke et lett valg, men å knytte familiebånd er viktig for barna.

Jeg vokste selv opp med besteforeldre/familie i nærheten og det betyr enormt mye for meg, derfor vil jeg gjerne at mine barn skal oppleve det samme.

 

Fint at noen kan være hjemme, men å praktisk talt si at de som jobber utenfor hjemmet ikke burde ha barn - det er for drøyt!! Eller si det om folk som har barn i barnehage.

 

Mine barn har foreldre som jobber utenfor hjemmet. Hvordan vi legger opp vårt familieliv er alle andre revnende likegyldig!!

Vi har gjort våre valg og er trygge på at vi har valgt rett - for vår familie! Vi har glade og trygge barn, som trives i barnehagen, på skolen OG hjemme.

Det er faktisk en bonus med ekstra kjærlighet fra de ansatte som har dem flere timer daglig. I tillegg nyter de godt av nærhet til familie og venner.

 

Lev og la leve, folkens!

 

Å ja - jeg trener også før jeg henter barna mine - og om det er fordi jeg er kronisk syk, fordi jeg har lyst eller fordi jeg har godt av det; Se det har ikke du eller noen andre noe med.

 

Det som betyr noe er hvordan vi tar vare på barna i sin helhet. Det finnes f.eks. foreldre som er hjemme hele døgnet, men som totalt overser barna sine - er det noe bedre? Eller foreldre som ikke har kunnskap om næringsstoffer og feilernærer barna... Det er mange ting man kan henge seg opp i - tid er bare én faktor.

 

Jeg synes vi skal tenke over hva vi sier til hverandre; Livet er ikke så svart/hvitt som enkelte vil ha det til!

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

En god ting kan ikke bli sagt ofte nok - jeg er veldig enig med deg, mrs mcdreamy )

[Gjest]

Signerer! =)

[hit og dit]

Nokre ganger tar ein ting til seg, ein er gjerne litt sårbar eller sliten ein periode og så tåler ein mindre. Eg hadde sjølv den opplevelsen her då eg var sliten etter mykje eksamenslesing og mannen langt vekke fra oss, etter å ha lest ein debatt om menn som jobber mykje.

 

Eg er enig med eg: livet er ikkje svart-kvitt, men fult av grånyanser. Så lenge ein ser at dei rundt seg er lykkelige, og ein har det bra, så veit ein at ein gjer ein god jobb, uavhengig av kva som blir skrevet her inne.

 

Ha ein strålande tirsdag vidare =D

[Gjest]

Takk, du og! Håper ting har roet seg og at eksamen er overstått - og bestått!!

[Blue Lady]

ENIG!

 

Flere her inne har rett og slett ikke evne til å forstå at folk har ulike forutsetninger i livet.

 

Ikke alle har økonomi til at en kan jobbe redusert.

Ikke alle fedre eller mødre kan begynne på jobb senere enn 0700

Ikke alle kan få ny jobb om den jobben man har ikke passer best overnes med Dib-standarden.

Ikke alle barn har to foreldre

Ikke alle barn bor sammen med begge foreldrene sine

Ikke alle har kropper som fungerer uten trening.

Ikke alle bor steder der treningssentrene er åpne etter kl 2000

Ikke alle kan kjøre til jobben, og er dermed stuck med å ta bussen og må derfor starte dagen tidligere eller stresse på morgenen for å rekke alt.

Ikke alle er så heldige å ha to friske foreldre, kanskje faller alt husarbeig og barnestell på EN voksen.

Ikke alle er ferdigutdannet når de får barn, da må man gå på skole for å få utdanning, mange skoler har møteplikt og praksis.

Ikke alle bor steder der matbutikkene er åpne til 2200, de MÅ kanskje handle med barna sine, for å i det hele tatt få handlet.

Ikke alle kan gå ned i stillingsprosent i den jobben man har, kanskje må man velge mellom å jobbe slik man gjør eller å si opp?

Ikke alle bor steder der det er lekegrupper, åpne bhg, sanggrupper, andre med små barn ol i nærheten.

Ikke alle har førerkort eller bil slik at de kommer seg runt til disse tilbudene.

 

 

Osv osv. Tror ikke alle som skriver disse innleggene forstår at de sårer utrolig mange. Mange føler kanskje at de må forsvare seg ovenfor de som er så heldige å kunne leve det familielivet de ønsker.

Synd at det skal være sånn at mange mødre sitte rmed svart samvittighet i dag pga. dette. alle gjør så godt de kan og alle foreldre vil sitt barns beste.

[Gjest]

Det er sant. Jeg er glad jeg har selvtillit nok i morsrollen til ikke å ta meg nær av det.

Men jeg skulle ønske at folk ville oppføre seg skikkelig mot hverandre, jeg blir trist når jeg tenker på hvordan samfunnet blir etterhvert...