På an igjen, jeg blir seriøst gal!!

[Mille**]

40 minutter siden hun la seg og hun holder på akkurat sånn som i går, jeg har mest lyst til å lukke og låse døra til rommet hennes! Gjør det jo seff ikke da. Kjenner det skal bli deilig å få gubben hjem igjen fra de hersens fiskedøgnene, i morgen skal jeg UT av huset i leggetia!

 

*ønsker seg unger uten lakenskrekk til jul*

[konvall]

Sliter med det samme her. Har ei som våkner både ti og tolv ganger om natta..... Skriker etter flaske. Prøver å holde ut, men pappaen orker ikke høre på. Stakkars, gi henne en flaske da.... Nei, skal bli godt når de skjønner sitt eget beste og sover om natta..

[Mille**]

Huff, ja nattevåk er vi heldigvis stort sett ferdig med, minsten er straks 3 år, men de siste dagene har hun vært umulig å legge. Skal bare, skal bare, i går sovnet hun 21.30, spent på hva klokka blir i dag..... (

[konvall]

Gleder meg..... Har det egentlig sånn med de to eldste. Skal bare.....

Hun minste tømmer sengen sin for dyne, pute, bamse osv endel ganger før hun tar kvelden.... Når jeg kommer inn på rommet hennes for å plukke opp, stråler hun som en sol..."se mamma" sier hun stolt. Ikke lett å være stille og bare legge henne igjen. Sjarmere kan de.....

[Kokkeli nyter våren:)]

Hei, trodde hun sovnet rundt barnetv tid idag da etter så lite søvn i natt. Når våknet hun i morges da? Hadde de latt henne sove i barnehagen? Håper hun sover nå. De har så godt av den søvnen!! Selv om de ikke vet det selv.

[metaMORfose]

Vi hadde samme kjøret med yngste som nå er 4.5. Utrolig slitsomt! Etter 2 måneder så fant vi ut at ingen av oss tjente på at vi var greie med henne fordi hun var fosterbarn. Så vi hadde noen kvelder ut av milde makter. Men det gikk under en uke før vi fikk skikk på det, og nå finner hun søvnen veldig fint. Aldri problemer. Hun var 2 år og 3 mnd da vi gjorde det. Hun hadde vært hos oss i litt under ett år.

 

Føler med dere!

[Mille**]

Våkna 7 i dag, var nok jeg som vekket henne under mitt morgenstell, hun har ikke sovet i barnehagen!! Sovnet for 10 minutter siden, takk guuuud!!!

[Mille**]

Begynte vel sånn smått etter at hun sluttet med bleie på dagen, bruker enda nattbleie, men bruker det at hun må tisse og bæsje som en unnskyldning for å stå opp igjen. Setter henne på do, noen ganger tisser hun, sjeldent at hun bæsjer (var flink i starten å bæsje på do), så det ender nesten hver kveld med bæsjebleie. Så er det opp av senga igjen for å skifte bleie, så er hun blitt tørst, osv. Hun er en kløpper på å liste seg, så hun lister seg mange ganger ut av soverrommet og står stille som en mus i soverromsgangen. Har mange ganger trodd hun har sovet og plutselig kommet over henne der hun har stått i gangen.

 

Føler det er vanskelig å sette hardt mot hardt, kan vel ikke nekte henne å gå på do heller, eller? Huff, hun har vært veldig grei å legge før hun sluttet med bleie, og vi passer på å roe ned med bok og sang på sengekanten før hun legger seg.

[metaMORfose]

Det er litt dumt å gi råd når folk ikke ber om det, men jeg kaster meg i det. (unnskyldningen er at jeg er sykemeldt pedagog som vanligvis på denne tida gir masse råd til nye barnehageforeldre.. bare with me..)

 

Nå husker jeg ikke hvor gammel hun er, men hun er antakelig så stor at hun skjønner en hel del. Begynn med å lage avtaler, KLARE avtaler om dogåing. Vann er siste gang før dere sier god natt, tar med glasset og går. Si at det ikke blir anledning til å stå opp av senga lenger, for det er viktig at hun får sove. Og vær bestemt i stemmen når dere snakker med henne.

 

Gir meg der, men jeg vet at det virker. Man må bare tørre å ta det. Unger er ganske mer utspekulerte enn vi skjønner - eller enn vi liker å tro, kanskje )))

 

Et tips på tampen er å ta bok og sang ut fra soverommet, så når hun kommer i sengen er klar for å sove.

[Mille**]

Takk for råd, setter pris på det. )

 

Har pleid å lese bok i stua, bare de siste to nettene vi har lest på senga, synge gjør vi alltid fast på sengekanten, tror aldri i verden vi kan vri oss unna den.

 

Ja vi setter henne på do før hun legger seg, men hva kan man gjøre da når ungen til slutt ender med å bæsje i bleien etter at hun har lagt seg? Må jo opp å skifte. Drikke gjør hun før hun legger seg, men maser like fullt.

 

I kveld var jeg til slutt superstreng og sa klart i fra at nok er nok, nå legger du deg og blir liggende. Men måtte skifte bæsjebleie

først....*sukk*

 

Føler at jeg kan være både bestemt, konsekvent og streng nok egentlig, men allikevel har det skjært seg på kveldene i det siste.....

[metaMORfose]

Ok, jeg overså det med bleia, jeg. Klar bæsjebleie må skiftes. Men jeg tror nok at snella di ga seg da du sa i fra til slutt. De er så søte og lure, disse små. Min på 4.5 er tydelig taktisk, og leser mennsker helt vanvittig bra. Ikke så bra for oss.. ))

 

Begynn leggingen med å være streng. Når du beskriver det du gjør over her, så tror jeg at hun kommer til å skjønne det. Men vis tydelig hele veien at det er dere som bestemmer. Og når det må skiftes bleie, så ikke snakk og dull og kos med henne. Gjør det du må, og si god natt.

 

(dette kommer fra en blautfisk av en mor, som heldigvis har en fornuftig mann som ikke er så blaut på slike ting. Men når jeg først handler, og som pedagog kan jeg jo mange verktøy, så er jeg veldig god til å være konsekvent og bestemt. Så får vi heller gråte litt for oss selv når det står på som verst!)

[Kokkeli nyter våren:)]

Off nei det der er ikke enkelt.. Har hatt slike perioder her også.

 

Nå slenger jeg ut en ide her. Hadde det gått ann å skifte bleie i senga hennes? Så hadde hun liksom "tapt" den kampen??

 

Vet når vi snakket ei gang i et famselskap om alt barn gjør for å få "lov" til å stå opp igjen. Så fotalte ei helsesøster at barn var utrolig utspekulerte og lurte som regel foreldrene. Feks var det barn som fant ut at kastet de opp så fikk de jo komme opp, både vaske seg og få nytt på senga.. Så da var løsningen å skifte på alt mens ungen fremdeles måtte være i senga..

 

 

[Mille**]

Ja det er ingen dikking eller dulling eller kos under disse bleieskiftene, vi gjør det vi skal og ferdig med det. Prøve egentlig å snakke minst mulig med henne etter hun har lagt seg.....

 

I dag var det like før jeg truet henne med at hvis det ikke ble stilt så kom jeg til å lukke døren, men telte til 10 i stedenfor, mulig jeg kom opp til både 20 og 30 i tellingen også. ;o)

[metaMORfose]

Helt klart, Kokkelimonke. Noen barn reagerer sånn. De bruker det som virker. Jeg har også hørt flere slike historier.

Det er en grunn til at mange barn gråter og skriker veldig, det er jo fordi at de da får de som de vil. Foreldrene orker ikke å høre på, og så gir de seg. Og så holder det ikke å være konsekvent EN gang, det må flere ganger til. Når ungene skjønner at vi mener det, så gir de seg.

 

Og man skjønner jo når de har det vondt, uansett.

 

Problemet til oss foreldre er at vi har alle disse følelsene for barna som står i veien for fornuften vår noen ganger. Men som mannen min sier, noen ganger med en tåre i øyekroken; jeg ville ikke vært noen god forelder om ikke jeg tok det tøffe som følger med også. Når han sier det sånn har ofte jeg grått litt allerede.. hehe..

[Mille**]

Jo, det hadde gått an, skal prøve det, takk for tips. )

 

Seriøst så har jeg mange ganger sagt til mannen min at jeg er sikker på at den jenta bæsjer på trass etter leggetid! Eller ihvertfall holde seg helt til hun har lagt seg. Ikke fanden om hun bæsjer på dagen, hun har aldri bæsjet i barnehagen f.eks.

[Kokkeli nyter våren:)]

Ja du skal se at hun gjør det.. Min mor sier alltid så treffende at barna ligger alltid minst "to hestehoder foran uansett".

 

jeg likte også den personen godt som fortalte at den "perfekte forelder" gjorde ca ti feil til dagen. Mens "vi vanlige" gjorde mange mange fler, og det gikk bra.. Det var en god trøst for meg..

 

Jeg liker veldig godt barneoppdragelse, leser en del om det, er jo langt fra noen ekspert, men føler jeg lærer hele tiden. Og tar det som ett positivt tegn. Snakker også masse med dette med venninna mi. Vi har barn i samme alder, og kan være nokså frustrerte til tider på alt de klarer å finne på å gjøre. Men heldigvis er det jo mest gleder da:)