Tydeligvis skal jeg ha problemer med dette ...

[Anonym bruker]

Sitter her og leser og blir ganske så sjokkert. Er selv mamma til to og bonusmor til to.

 

Dette skal jeg visst ha problemer med:

- min samboer har mer kontakt med ungene enn det som står i avtalen

- min samboer kjøper ting til sine barn utenom bidraget

- min samboer feirer jul med sine eks-svigerforeldre og eks-kone

- min samboer engasjerer seg utenom avtalen mellom ham og hans eks

- min samboer har kontakt med sine eks-svigerforeldre

- min samboers eks har kontakt med sine eks-svigerforeldre

 

Men jeg kan med hånden på hjertet si at dette har jeg ikke noe problemer med. Jeg synes bare det er fint at ungene hans er her mer enn avtalen tilsier. Jeg synes det er flott at de begge har kontakt med alle besteforeldrene til sine felles barn. Jeg synes det er flott at de feirer jul sammen til glede for ungene. Jeg synes det er flott at han som far stiller opp både med tid, følelser og penger for sine barn.

 

Mest av alt skulle jeg ønske at mine fars barn var like fornuftig i forhold til barn som min nye samboer. Men jeg gjør det beste for mine barn i forhold til hvordan deres far oppfører seg, og tar i tillegg inn i varmen de to herlige barna til min samboer.

 

Og jeg føler også jeg har fordelen av at jeg har to barn selv, så jeg vet hva som er naturlig for barn og ikke

[Helene Harepus]

Jeg skjønner poenget ditt på de fleste punktene, men må allikevel si at jeg ser det ikke som "sjokkerende holdninger" når stemødrene her ikke vil at deres mann skal dra til eks-svigerfamilien for å feire jul med de og eks-konen! Jeg tenker at det å få nyfamilien til å fungere, er generelt en vanskeligere kabal enn det å få "den første" familien til å fungere (og til tross for de beste forutsetninger klarte man ikke det), tror ikke det blir lettere hvis maken springer av gårde for å feire høytider med eksen og hennes/hans familie. Man kan ikke alltid få både i pose og sekk og skilsmisse HAR konsekvenser, både for foreldre og barn, uten at det må alltid være stemor som trekker det korteste strået, det gjør vi nok av i hverdagen! Fint hvis det fungerer for noen, men hos meg ville det ikke vært akseptabelt.

 

Helene

[Anonym bruker]

Nemlig, hver familie sine ting. Jeg har ikke noe problem med at min samboer feirer jul med sine barn og sin eks, mens andre har det. Men jeg skal vel ikke dømmes av den grunn? Dette var noe jeg visste da jeg flyttet sammen med min kjæreste, at slik kom det til å fortsette hvertfall en stund til.

 

Jeg visste hvilke ting som gjaldt da vi ble sammen, jeg har barn selv og er glad for at han tar ansvar for sine. Hadde han ikke tatt ansvar for sine egne barn hadde vi heller ikke blitt samboere. Som foreldre er man foreldre skilsmisse eller ei.

[Anonym bruker]

Signerer den, Helene.

 

Sjønner godt at "førstekoneklubben" ser annerledes på det. Men færreste kan fortsette som før med eks-koner/menn og eks-svigers etter en skilsmisse som om ingenting hadde skjedd, selv om barna nok skulle ønske dette. Hvis det skal være så jovialt og fint og en skal ta så mye hensyn til barna, hvorfor skille seg "in the first place"? Satt litt på spissen, da...

 

Samtidig - til HI - hvis den ordningen deres fungerer for alle så er jo det helt fantastisk! Men ikke døm oss andre.

[Anonym bruker]

Det er ikke snakk om å dømme noen, men jeg forventer respekt for at jeg synes det er greit min samboer gjør som han gjør med sin eks og deres familie. De har tross alt delt mange ting.

 

Selv vil jeg ikke se eller røre ved min eks-svigerfamilie, aldri likt dem!

 

Men det er jo slik at vi som er mødre også er bundet til eks-svigerfamilien og eksen gjennom barna. Mange har også et meget godt forhold selv etter brudd, og da må de få lov til å fortsette med det etter min mening. Det skal ikke komme nye inn og forlange at de skal endre sine tradisjoner bare pga et menneske.

 

Det eneste jeg faktisk dømmer er de som kommer inn i en velfungerende ordning og mener at alt skal snus på hodet kun fordi de selv ikke mener at den ordningen er slik den burde være. Etter hvert går gjerne slike ting seg til, men om barnemor og barnefar har spist middag sammen hos en eller annens familie noen ganger så skal ikke en ny stemor/-far endre dette fordi h*n mener det er galt.

 

For meg har det vært viktig å klarlegge hvilke regler, holdninger og ansvar min samboer har før vi flyttet sammen, så tok jeg stilling til om jeg kunne leve med disse - det samme gjelder ham med mine. Det kunne jeg og nå kan vi leve sammen som en familie i vårt hjem, han deler fortsatt mye og sin fortid med sin eks, det samme gjør jeg. Mine barn skal ikke lide for at deres far var utro, ei heller skal min samboers barn lide for at de vokste fra hverandre.

 

Det er mer enn nok eksempler på foreldre som fungerer bdre som foreldre sammen etter et brudd enn i et samboerskap/ekteskap.

[Anonym bruker]

Anonym 15:20 her,

 

Jeg er fremdeles superimponert over ordningen dere har og toleransen som utvises! Jeg forstår det slik at det er nye partnere som "blander seg inn" i velfungerende, eksisterende ordninger du vil til livs.

 

Når jeg tenker på det hadde nok jeg vært en sånn som blandet meg inn :-). Men samtidig, hadde min partners hensyn til eks-kone, eks-svigers høyt nok i kurs (selv om det var for barnas beste og kun det) hadde nok forholdet vårt tatt slutt ganske snart. Enten hadde han valgt meg bort eller så hadde jeg gått. Så kan vi komme oss videre til forhold med færre kameler å svelge.

[Helene Harepus]

Jeg er enig i det, tror nok ikke jeg hadde vært gift med mannen min, hvis jeg og vårt forhold ble alltid satt bakerst på hesten..

 

Min mann er en engasjert og raus far som har barnet 60% og når h*n er hos oss, så kommer h*n alltid først, uansett. Om han ville ha kontakt med sine eks-svigerforeldre så kunne han gjort det for min del, men det har han ikke lyst til og ikke har mine svigerforeldre heller lyst til å ha kontakt med sin eks-svigerdatter, men det hadde jeg ikke heller brydd meg om. Jeg har aldri vært sjalu på henne. Men jeg har mine grenser og når de valgte å bryte opp ekteskapet, så medførte det en del konsekvenser og en av de er at barnet feirer jul vekselvis hos mor og far. Og det må de leve med. Akkurat som jeg må leve med at mine fremtidige barn ikke får vokse opp i mitt hjemland, fordi jeg valgte å gifte meg med en alenepappa fra et annet land. Jeg synes ikke heller det er lett, men det er konsekvensen av mitt valg!

 

Det er ikke slik at jeg dømmer deg HI - selvom man kan tolke ditt hovedinnlegg slik at du dømmer oss andre som ikke synes det er ok at mannen feirer jul med eksen- det er flott det fungerer for deg, men jeg synes det er ganske innlysende at det å sende mannen av gårde for å feire jul med eksen og hennes familie er ganske uaktuelt for de aller fleste av oss, uten at det gjør oss til "problematiske" stemødre!

 

Og hvordan skal man løse det når fellesbarna kommer? For ikke å snakke om hvor forvirrende det må være for stebarna som ønsker ingenting mer enn at mamma og pappa skal bli sammen igjen. Jeg er selv skilsmissebarn og hvis mine foreldre hadde feiret jul sammen (til tross for å være i forhold med andre), hadde jeg nok aldri sluttet å håpe at de ble sammen igjen. Når jeg tenker på det, så feiret de nok sammen den første julen etter at de ble separert (før de ble seriøst sammen med noen andre) og jeg var overbevisst om at nå ble de sammen igjen. Gjett om jeg ble skuffet og lei meg, når det ikke ble slik allikevel. Det er nok koselig for stebarna der og da , men blir de lykkelig av det i lengden?

 

Helene

[Anonym bruker]

Det du skal vøre takknemlig over, er at din samboers eks LAR HAN FÅ GJØRE DETTE!!!!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg syns det er flott at min samboer vil være med barna mer enn avtalen tilsier MEN jeg vil gjerne ha beskjed på forhånd slik at det er ryddig før de kommer, at det er nok middag(kjipt hvis jeg allerede har begynt på middagen og han kommer med begge barna, da må jeg lage en helt ny middag, ikke noen big deal men litt slitsomt noen ganger når jeg har mye annet å gjøre også). Jeg er super glad i barna. Problemet ligger ikke i at han har barna oftere men at han kanskje kan bytte masse om uten å si ifra.

 

Og jeg beklager, men om han heller vil feire jul med sine eks svigerforeldre og eksen(og det er et par år siden de ble separert)så sier det kanksje litt om at du ikke er fullt så viktig? Han kan jo ha barna vekselvis? I min familie er det tradisjon å feire med familien og partnere. Sånn har jeg vokst opp, å dele høytidene med de man er mest glad i og bruke den tiden på å vise at man bryr seg og setter pris på hverandre.

[snæparguri]

jeg synes d bare er godt å høre at de klarer å ha et godt forhold uten at d blir for annstrengt.jeg har et bonusbarn og vi har et sammen , snart 2 ( bare 9 dager igjen til termin) min samboer å hans eks går på kino sammen med 11 åringen. konserter o.l. de helgene vi har jenta så deler vi likt mellom henne å lillesøstra. hun skjønner heldigvis at lillesøstra bare har et hjem så hvis vi kjøper en regndress til henne å bonusjenta mi ikke får noe så er d greit. for hun skjønner at d er sånne ting som hun får hos sin mor.har ikke alltid kunne samarbeidet like godt med biomor,men heldigvis så traff hun en skjønn mann som gjorde underverker for oss alle. de fikk ei jente for 2 mnd siden. da merket vi godt sjalusi fra storesøstra. så vi har hatt en travel sommerferie,men etter en stund var jeg utslitt av å takle prøvelsene hennes. da gidde jeg klar beskjed til mor og far. når vår unge kommer skal dere to sette dere ned med jenta deres å høre hvordan hun vil ha hverdagen sin. og 1 gang i mnd minst så skal de 3, å bare de 3 finne på noe etter 11 åringens ønsker. vi feirer ikke jul sammen. men vi feirer 17 mai, halloween og mange andre anledninger sammen. møtes gjerne å finner på ting uten om sammværs tiden. fjellturer. spiser gjerne middag sammen på søndager. jeg har aldri hatt problem med deres måte å takle situasjonen på. de gikk fra hverandre når jenta var 1 år.

 

[Anonym bruker]

Jeg har heller ikke problemer med at mannen min har kontakt med ungene utenom avtalen. Men jeg har problemer med at han av og til dropper alt han har i hendene for å gjøre ting med særkullingene som absolut ikke passer. Han stikker på kose tur og jeg maler rekkverket alene, det er kjipt. Eller han skulle slått gresset, men så måtte han heller kjøre på fotball kamp fordi eksen ikke kunne, og enden på visa er at jeg måtte slå gresset, utsette å male rekkverket til neste helg, for å finne ut at eksen hadde vært på handle tur med venninnene sine, og jeg jobber og sliter to helger, uten å få kose meg med ungene mine.

 

At han kjøper ting g dille dall utenom bidraget, det bare gjevnt over irriterer. Ikke har vi det veldig trangt, men ikke har vi det svært sprekt heller. Men vi må prioritere, ikke går jeg rundt å øser ut til mine unger, så da får han holde seg fra å øse ut til sine unger. Her er vi et team, og får holde oss til det. Bortskjemming av enkeltbarn på bekostning av fellesskapet er fryktelig lite lønnsomt.