Er rollemodellen her inne inspirert av Kinas små keisere?

[Gjest]

I vår famile er det nettopp familien som står i fokus. Innad i familien skal det være rom for alle medlemmer til å utfolde og utvikle sine individuelle ferdigheter og behov. Den enkelte skal bli sett og ivaretatt, og behovene møtes, så langt det er mulig. Og aller viktigst: kjærlighet og trygghet.

Men vi er en familie- alle er like viktige og verdifulle. Barn trenger ikke foreldre som står på pinne for dem eller foreldre hvis liv kun kretser om barna. Familiestrukturen består ikke av barna på toppen og oss voksne som selvutslettende tjenere. Vi skal fungere individuelt og som enhet. Barn skal også sosialiseres- de skal fungere i samfunnet. Hva slags mulighet til det har barna, hvis de har vokst opp med at absolutt alt handler om dem?

 

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Min familie er nok mer inspirert av "din" rollemodell - vi er like her i huset. Selvsagt ikke til enhver tid, noen ganger krever situasjonen at ting er annerledes (feks har far både mors og fars rolle når mor er syk som nå). Men det er veldig lett å komme i tjenerrollen som foreldre, eller i alle fall som mamma føler jeg. Da jenta var nyfødt dreide jo alt seg om henne - for å bli kjent med henne, forstå behovene hennes og å glede henne - når hun ikke kunne gjøre så mye selv. Og den tralten er det lett å bli værende i selv om barna blir større og mer selvstendige, ikke nødvendigvis fordi man har så veldig lyst, men gammel vane. Prøver derimot å være oppmerksom på det og lære datteren at man må både gi og ta.

[MamiMaribel]

Jeg tror ikke det, men tror at mange av oss muligens ikke har den bevisstheten rundt temaet som du har.

Det du tar opp er viktig å huske på, så dette var dagens beste innlegg for meg:-)

 

[Blåmandag¤]

Så flott, akkurat det innlegget trengte jeg i dag.

 

Takk!

[Tøysetipp]

Det hørtes veldig flott ut. Jeg synes det viktigste av alt er å være tilstedeværende for hverandre. Ingen mennesker klarer seg alene. Å vite at noen dekker deg, og at du aldri vil gå for lut og kaldt vann dersom livet skulle gå deg i mot.

 

Jeg synes ikke det er så gale å innrømme at barna får stor plass, men det betyr ikke at jeg ikke har plass til annet. Heldigvis rommer jeg mye. Jeg synes dessuten det heller er slik her, at foreldre er lei ungene sine og trenger en pause.

[Gjest]

Så hyggelige tilbakemeldinger:-))) Takk for det!

[Gjest]

Det er akkurat det jeg tenker og mener burde være den fornuftige familiemodell. Bra formulert.

[Gjest]

Det er sikkert selvsagt for de fleste, men det føltes som dagen for et slikt innlegg:-)

[Gjest]

;-)