Mormor til mannen og fødselen...

[Anonym bruker]

Jeg trenger litt råd.

Mormoren til mannen min er verdens snilleste synes jeg, til tross for andre i familien synes hun er vel litt 'skarp'.

Hun baker alltid gode kaker når vi besøke henne, og hun gleder seg selvfølgelig til at barnet kommer.

Problemet er at hun har bestemmt seg for å være med på sykehuset når fødselen er i gang. Jeg derimot vil bare at mannen min skal være med der jeg føler at flere folk kommer til å legge litt 'press' på meg under fødselen.

Hvordan skal jeg fortelle henne at jeg vil at ingen andre er med bortsatt fra mannen min? Har uansett tenkt å ringe folk når babyen er ute så at folk kan komme å hilse på den.

 

Jeg vil ikke såre henne, hun er veldig gammel så jeg vet ikke om hun tåler å bli så skuffet.

Noe forslag?

 

[Anonym bruker]

Det er vel bare å si det som det er. Vanlige fork forstår at de ikke får bli med på fødselen til andre når de ikke er blitt spurt om det av den som skal føde.

[tresøtesmå-torødogenblå]

Bare si det som det er.

 

Hadde plent nektet å ha noen andre enn mannen der. Vi fortalte da ingen (andre enn barnevakten til nr. 1 da vi fikk nr. 2) at vi dro til føden!

[Anonym bruker]

Jeg tro i verste fall at jeg skal bare dra til føden uten å fortelle noen andre enn mannen min, spørs om han klarer å ikke ringe til noen.

 

Men hva hvis familien vil da sitte på gangen å vente da? Det vil jeg heller ikke.

Jeg vet det høres ut som jeg er en kjip person, men for meg er det viktig å kunne slappe av når fødselen er i gang uten å tenke at det er folk som venter utålmodig i gangen utenfor...Gruer meg nok som det er.

[Anonym bruker]

En fødsel kan ta ei god stund, særlig hvis det er første barnet. Det er bare tull at hele slekta skal sitte på ganga og "trykke".

 

Sannsynligvis er det ikke noen plass til dem i nærheten av fødestua, så de må sitte i vestibylen. Ikke noe moro for dem.

 

Du er ikke kjip som bare vil ha mannen din i nærheten. Det er din fødsel, det er du som skal gjøre jobben, og det er ikke slektsundeholdning.

 

Mange sier ingenting til noen før barnet er ute, særlig hvis det er første babyen(med nr 2 har man bruk for barnevakt, så noen må vite det) Kanskje det er slik dere skal gjøre det?

 

Lykke til!

 

PS: man trenger heller ikke å ta imot besøk på sykehuset etter fødselen, hvis man ikke har lyst til det.

[Anonym bruker]

Du er aldeles ikke kjip! Hadde fått hetta om jeg visste at noen satt i gangen og ventet!! Mannen din må love på tro og ære at han ikke skal ringe til noen, og så lar dere bare være å gi beskjed. Når ungen er vel ute og du selv føler at du er i stand til det, så ringer dere rundt med nyhetene - og sier at det kom så brått på at dere fikk ikke gitt beskjed til noen.

 

Lykke til, går nok kjempefint skal du se!

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svarene

Jeg tror svaret er å ikke si noe til noen når fødselen er i gang og bare si at alt gikk så fort.

Og jeg skal true mannen min at hvis han ringer til noen så står han for all husvask/klesvask/bleieskift i ett år. Da tror jeg at jeg har en plan!

[Anonym bruker]

Det er det verste jeg har hørt! Oldemor på fødestuen!

Hun er vel ikke helt klar i hodet?

Du plikter ikke si noe til noen når fødselen er i gang.

Du og mannen din er sammen om å få barnet deres, så forteller du det til dem du vil etterpå.

Så får du heller si til oldemor at det ble for hektisk. Gamle damer må bare jattes litt med.

[Anonym bruker]

Men du? Du beskriver jo mormor som litt "skarp" - og det kan noen ganger være en omskrivning av "ærlig og svært frittalende". Det er min erfaring at slike folk trenger å få direkte og klar tilbakemelding- ellers kan de ha litt vanskelig med å oppfatte budskapet.

 

Jeg blir nemlig gjerne beskrevet slik selv...men jeg mener jo selv at jeg bare er direkte og ærlig, men oppfatter ikke meldingen dersom folk tar masse forbehold, unnskylder seg, prøver å forklare etc etc

 

Bedre da med klar beskjed..."Jeg setter pris på deg og gleder meg til barnet skal treffe deg, men det er min fødsel og jeg bestemmer selv hvordan jeg vil ha den..." Noe ala det...

 

[Anonym bruker]

Ok, jeg var kanskje litt for høflig. Med 'skarp' mener jeg at hun slenger sårende kommentarer om andre familie medlemer uten å tenke.

 

For eksempel et av barna i familen er født til to mødre (hvis du skjønner). Ifølge henne er ikke dette barnet 'ekte' og hun gleder seg til våres for det blir et 'ekte' barn.

Litt for ærlig kanskje, men jeg skjønner poenget ditt. Kanskje sånne folk trenger en mer direkt melding for det er slik de tenker...

 

Takk

[Anonym bruker]

Før var det jo vanlig at de eldre damene i familien var med når det var fødsler, pappan kunne til nød vente utenfor rommet. Det kan jo hende at hun sier hun vil/kan/skal være med fordi hun mener det er hyggelig for deg. Det kan jo hende hun tenker "stakkars alle de andre damene i familien jobber og kan ikke være med, mens jeg går bare hjemme og kan være med". Fortell henne på en ordentlig måte at dere ønsker å være kun dere i tillegg til sykehuspersonalet, så skjønner hun nok det.

 

Hvis hun derimot ikke tar et nei for et nei og fortsatt mener hun skal være med, så er det bare å gjøre som de andre sier her, ikke fortell noen at dere reiser på føden. Stakkars gamle damen hvis du later som hun skal få være med og så prøver du bare å lure henne.