Nå melder jeg meg ut herifra.

[Camilla venter sitt 2 barn<3]

Etter spontanaborten som jeg fikk bekreftet den 14 juli og etter utskrapning den 21 så har jeg slitt så mye med meg selv. Jeg ser ikke fremover lenger er så ødelagt som det går ann å bli. Føler hele tiden at det er pga at jeg er så feit og stygg at jeg ikke får et barn til og at det er pga at jeg er feit at jeg havna i SA. Slitter å gå ned i vekt gjør jeg også. Har ingen og snakke med heller for gir rett og slett faen i meg. Føler meg ikke vært for noen lenger.

 

Trodde ikke at en SA ville gå så inn på meg som denne gjorde.

 

 

Ønsker dere alle lykke til vidre isåfall

 

[Tutta87_LykkeligMamma]

Huff da... Ikke noe særlig at du føler det slik. Jeg er helt ny her og kjenner ingen. Jeg har aldri hatt en SA, men om du vil prate så er jeg gjerne her for deg....

 

Ingen skal føle seg alene. Og det at du dessverre fikk en SA han ingen ting med deg og din kroppsform å gjøre!

 

Si i fra om du vil prate da....

[påtjukken]

grunnen til SA er ikke om du er feit, men at ungen ikkje er levedyktig og veldig syk...

 

har ikkje hatt en SA sjøl så vet ikkje helt hva du går igjennom, men håper på at dette trøster deg litt...

kan du ikkje snakke med mannen din om dette og hvordan du føler deg da? han skjønner deg sikkert (håper eg)

 

masse lykke til videre...

håper du snart føler deg bedre... men du må ikkje føle deg aleine.. mange her som stiller opp for kvarandre:)

 

(ei venninne av meg mista nettopp og ho fikk beskjed av legen at eneste som hjalp på sorgen var å gå videre og prøve på nytt)

[nickoline79]

Hei,

 

Jeg vet hva du går igjennom. Det var tungt etter SA for meg de første dagene men så bestemte jeg meg bare for å se lyst på ting. Vi har faktisk et apr positive ting vi kan trekke frem. Det ene er at vi faktisk KAN blir gravide (det er noen som ikek kan det), det andre er at dere to faktisk er en match, noe jeg er kjempe glad for med min samboer. En sa skjer fler enn man tror - det er bare ikke alle som prater om det..eller vet om det faktisk.

 

Jeg er nå i min 2pp etter sa og venter på IKM - så vi får se..men går det ikke denne gangen prøver vi igjen.

 

Jeg ville anta at du har en kjærste som er veldig gald i deg ettersom dere prøver - er ikke det noe da ?

 

Stå på og ikke mist motet - vi får holde hverandre oppe. Bare sprø om du har spørsmål ang. SA..eller noe annet.

 

 

[Mikkemafian]

Kjære deg...

Så forferdelig å føle det sånn!! Men du skal vite at det ikke var din skyld at du spontanaborterte. Det er ingens feil. Legen sa til meg at det nesten er umulig å "være skyld i" en spontanabort. Den er spontan!! Det høres kanskje ut som om du trenger en liten pause fra prøvingen for å finne igjen deg selv. Jeg har vært gjennom det samme som deg. Det er en forferdelig opplevelse, og for min del var det også som om verden ramlet sammen. Men jeg vet at det ikke var min feil!! Dessuten vet jeg at vi kan bli gravide, og det trodde vi faktisk ikke, da vår første er prøverørsbarn. Så jeg vil bare ønske deg lykke til. Innlegget ditt gjorde inntrykk på en fremmed som meg, og det er noen som bryr seg. Det er det alltid uansett:)

[Mikkemafian]

Har sendt deg en pm

[Camilla venter sitt 2 barn<3]

Hei Alle sammen.

 

Aller først vil jeg takke dere kjempe masse for fine ord og svar.

 

Jeg snakket med legen min i dag om dette her i dag over på tlf. Hun sa også at ikke det var min skyld til at jeg havnet i SA. Hu sa også at jeg måtte ikke gi opp nå for eneste måten jeg ville komme over den sorgen var å bli gravid igjen. Hun sa at jeg ikke måtte tenke på vekten for den syns hu at jeg skulle bare glemme og kaste vekta som jeg har hjemme og heller tenke på vekten etter neste fødsel. For da skulle hu hjelpe med sånn at jeg går ned i vekt og at jeg får bedre selvbilde enn jeg har nå. Jeg har jo ei frisk datter på 3 år nå og så det var mindre sjans på at jeg ville havne i SA igjen. Er så glad for at jeg skrev her inne og tok kontakt med legen.

 

Har nå snakket med min kjære om dette i flere timer i dag om åssen jeg har det og sånn. Han var til god hjelp han også ikke syns han at jeg er feit. For han mente at jeg var den vakkreste jenta som han har vært sammen og at han elsker meg av hele sitt liv og han vil ha et barn til sammen med sånn at vi blir en liten familie på 4. Ble så rørt når han sa det til meg, for jeg er bare vant til å høre neagtive ting om meg og feit jeg er osv.

 

Føler meg 30 kilo lettere nå etter jeg har fått ut alt som jeg har slitt med de siste dagene her.

 

har nå bestemt meg for at jeg ikke skal gi opp med å bli gravid og at jeg skal glemme vekta helt og heller tenke på den etter fødsel når den tid kommer.

 

 

Nok en gang mange tusen takk for fine ord og svar fra dere her inne. dere har hjelpt meg mye dere også.

 

mange klemmer fra camilla

[KineMI]

Så flott at du har fått snakket med legen din om dette og at hun vil hjelpe deg når du er ferdig med neste svangerskap. Og ikke minst at det gikk så bra å få snakket ut med mannen din Kan forstå at det føles mye bedre nå ja Håper at det klaffer for dere snart Lykke til vidre med prøvingen

[meg & to små vampyrer]

Lykke til.

 

Håper det klaffer igjen snart.

 

Og du, det tipset om å kaste vekta er kjempebra! Å ikke ha selvbilde knyttet til vekt gjør stor forskjell i positiv retning! Det høres kanskje teit ut, men det er så lett å henge seg opp i talla på den vekta. Bare kast den du.

 

Livsstilendring etter neste graviditet høres også flott ut.