Så fikk jeg

[Attpåklatten :-)™]

beskjed til slutt...... nå er det min tur til å hvile, jobbe med sorgen, ta vare på meg selv..............og jobbe med alle tankene som skremmer vedr en skummel sykdom....bearbeide alle inntrykk og opplevelser som har vært i livet mitt de siste 9 år.......det er mye og det er tøft og det er sårt og det er vanskelig.

Men med en dyktig lege som tar tak sammen med meg, skal jeg komme meg gjennom.......selv om det vil ta tid......

 

Andre bagateller lar jeg ligge kjenner jeg......nok er nok og jeg vil ikke lenger være en del av dumme ting som jeg blir dratt inn i. Andre får ta ansvar for sine liv og jeg tar ansvar for mitt. Jeg har aldri vært en av dem som har skyldt på andre når jeg har det dårlig.......jeg vet at jeg har ansvaret for hvordan jeg velger å leve......og det er en god start...

 

Så jenter, sånn er det her om dagen......

[allerhelstNorge]

Uff og dobbelt uff!!! Men dette vet jeg du klarer:) Du er en sterk og utrolig flott. Men du kan ikke løse alle andre sine problemer i evig tid. Sånn er det bare. Det er fint at du har en god lege og første skrittet er som regel det tøffeste: det å faktisk si at nå er det JEG som trenger hjelp. Og så la andre få lov til å hjelpe, la andre være der for deg, la deg selv være liten og også "usosial". Du har fine mennesker rundt deg som jeg vet tar godt vare på deg og setter pris på deg. Og så vet du hvor jeg er når du trenger det;).

Men det er ikke lett å være redd, det vet jeg godt.

Glad i deg,

Sender deg mange store bamse-klemmer.

[Karomamma]

Ta vare på deg selv og ta sykmeldingen alvorlig! Lov meg det

 

Litt kjedelig at det kom stein til byrden her inne akkurat i dag. Men du har klart det før og kommer gjennom dette også!!

[mamma søker barn-har fått 2]

Sånn er det nå engang....vi mennesker kan ikke bære verden på våre skuldre.

Og du har vel gått litt på akkord de siste årene:o(

Så da sier kroppen i fra da vet du.

Jeg gikk på en skikkelig smell et års tid etter at pappa døde. Gikk rett i veggen og selv om jeg ønsket å flytte på den veggen var det ikke mulig.

Alt gikk i stå.

 

Jeg tror det er kroppen og sjelens måte å si at nå orker jeg ikke mer, du må bremse.

 

Som om det hjelper at noen må skrive innlegg fra helvete:o(

Ikke veldig kan man si.....

Men vi er mange som vil deg vel, og som du kan støtte deg til.

 

Og når ting er som de er, så må man inns at bagateller er bagateller....uansett. Og det man ikke kan gjøre noe med, kan man ikke gjøre noe med.

Sånn er det med den saken.

 

Se lyst på det, nå kan vi lunsje stadig vekk:o))