Jeg må være rar jeg...

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Jeg har sendt ungen i bhg uten skrupler.

Jeg har hatt han hos pappan annen hver helg fra han bikka året.

Han har sovet hos Gudmor, hos mormor, hos Gudfar og onkler, hos Oldemor og venninner av meg.

Jeg har vært på jobb, på fest, på trening, på kafè, på date, på butikken, hos legen, på bytur, på ferie og jeg har sovet lengre enn jeg trengte, helt alene uten ungen.

 

Og alt dette har jeg gjort uten å få vondt i meg, jeg har ikke lyst til å ta livet av meg av dårlig samvittighet? Ungen er harmonisk og har det fint virker det som, han vil i barnehagen og på overnatting, han hater å være med til byen, han liker ikke gå på butikken og har helst morgenene alene. Men han har nok lidd overlast, han kan ikke ha klart seg så bra som det ser ut til... Burde jeg sende bekymringsmelding til barneværnet? Noen her som vil overta omsorgen for ungen? Hva skal jeg gjøre????

 

Takk og pris at det finnes andre og bedre mødre der ute som står parat til å overta ansvaret når slike som meg svikter.