Sykemelding og samvittighet

[englevill]

Vil gjerne diskutere holdninger til sykemelding under graviditet.

 

Er i 32. uke nå og har jobbet fulltid (med unntak av 3 uker ferie + en uke sykemelding) til nå. Har legetime i morgen og vurderer veldig fram og tilbake hva jeg skal gjøre.

 

Jeg jobber på et offentlig kontor, i førstelinje med tidvis ganske krevende brukere. Vi har vakter i mottak og på telefon der vi til tider får ganske mye kjeft og press. Jeg har kanskje 4-5 slike vakter i uka. I det siste har jeg opplevd jobben som slitsom og jeg føler meg sårbar. Jeg er også hormonell og griner for ingenting. Vi har ingen veiledning eller mulighet for debriefing heller, ikke etter konfrontasjoner eller ubehagelige samtaler heller. Legen min sykemeldte meg en uke tidligere, men etter det har jeg jobbet to uker igjen. På torsdag følte jeg meg så sliten at hele kroppen verka og jeg så stjerner i trappa på jobben, så jeg har vært hjemme fredag og i dag.

 

Jeg er oppdratt med at sykemelding ikke er noen løsning annet enn hvis man er syk. Jeg syns derfor det er vanskelig å bli sykemeldt av hensyn til at jeg er sliten/gravid, for jeg er jo ikke SYK! jeg har tvert i mot få andre plager av graviditeten.

 

Familien min stiller ingen spørsmål ved at jeg er hjemme nå og samboeren min liker ikke at jeg blir utsatt for press og kjeft på jobben. Har en grei leder og kan sikkert få noe tilrettelegging, men dessverre er vi såpass underbemannet at det ikke kan tilrettelegges uten at belastningen på de andre blir større. jeg føler meg så svak og puslete, men samtidig vet jeg jo at jeg gledelig hadde tatt ekstra hensyn til en kollega i min situasjon, for det har jeg jo gjort tidligere. Jeg pendler også, og på grunn av togene må jeg jobbe full dag hvis jeg først er på jobb. det er derfor ikke aktuelt med kortere dager.

 

hmmm, jeg vet ikke riktig hva jeg bør gjøre. glad for synspunkter!

[Gjest]

Lytt til kroppen din! Det var det de sa til meg! (Og jeg er bare 14 uker på vei.)

[husmus &2]

Tja....

Jeg var hos legen i dag for å få rekvisisjon til bekkenløsning (selvom jeg sier til meg selv om og om igjen at jeg har IKKE bekkenløsning i håp om at den bare skal forsvinne). Det siste jeg kommer til å gjøre er å sykemelde meg og jeg jobber stort sett 10-12 timer om dagen, men jeg sitter for det meste. Legen min sa at hvis det skulle bli så ille at jeg ikke kunne gå så skulle jeg få taxikort men hun var helt enig med meg at man kan likesågodt sitte på jobb som å sitte hjemme. Hennes oppfatning var at de som har en jobb de ikke liker sykemelder seg for ingenting mens de som trives i jobben sin holder ut uansett. Jeg er HELT enig med henne.

Når det er sagt, du skal da neimen ikke ofre helsen (og da tenker jeg kanskje mest på psyken din?) for jobben, det driter vel de i og du får vel ikke så mye takk for å ødelegge deg selv.

Jeg er freelance og tenker veldig anderledes fordi jeg tenker fremover. Når jeg går ut i permisjon har jeg ikke noe jobb å gå tilbake til så for meg blir siste inntrykket av jobb gjort ganske viktig. Dumt, men sånn er det. I tillegg stortrives jeg i jobben min så utsiktene til å sitte hjemme og kjede vettet av meg er IKKE fristende. Men jeg kan også jobbe hjemme så mye jeg bare vil. Ingen bryr seg om jeg ikke er på jobb på fire-fem dager.

Så..Vi er alle forskjellige, og du bør gjøre det du synes er riktig. Alle har sin egen mening og den er nok ganske så variert. Nå har du min ivertfall

[rumlehumla]

Før sykemelding vurderes skal det jo vurderes om det kan tilrettelegges slik at du kan gjøre annet arbeid så lenge.. Hvis det det ikke finnes annet du kan gjøre, synes jeg ikke du skal ha dårlig samvittighet for å bli sykemeldt.

[Gjest]

Jøss!! Er det mulig å få sykemelding pga det? Jeg jobber som kokk. Og på en båt i tillegg. Og som bartender/servitør også i den samme jobben min. Får kjeft av kunder for alt mulig som ikke er noe jeg kan gjøre noe med.. LOL!! Noen gang vært på en båt og hatt lyst til å "skru av bølgene"? Vel, kunder ber meg faktisk å gjøre det. De spyr og jeg må stå i lukten..

I tillegg, har jeg VONDT i ryggen, konstant svimmel og kvalm, og kaster opp mat flere ganger om dagen...

 

Men likevel, ønsker ikke legen min å gi meg en sykemelding. Jeg må nesten trygle om å få bli sykemeldt, da jobben min ikke kan sette meg til annet arbeid..

 

Syns du burde lytte til kroppen din. Og om du ikke takler jobben, burde du bli satt til annet arbeid. Er jo ikke akkurat morsomt å gå sykemeldt heller da.. Men bedre enn å ha det forferdeligt og bli deprimert.

 

Lykke til i alle fall!!

[engelen m/attpåklatt FØDEKLAR]

Hei!

Jeg syns du skal sykemelde deg med god samvittighet!

Er enig i at graviditet ikke er en sykdom,men plagene en kan få under et svangerskap KAN faktisk føre til sykdom om en ikke tar de alvorlig.Når en er så sliten som du beskriver gjør en heller ikke den gode jobben en gjør til vanlig...jeg er bare i uke 22 enda,men har vært helt sykemeldt en stund nå pga bekkenløsning.Jeg jobber på sykehjem,noe som er altfor tungt for bekkenet mitt nå.Og om du hadde jobbet helt frem til permisjonen beg,hvem takker deg for det?Det gjorde jeg m min første,men det var ingen som takket meg,eller ga meg høyere stillingsprosent fordi..Nei,lytt til kroppen og hvil deg.Det er ikke mange år iløpet av et helt liv vi går gravide..Vi skal nyte ventetiden litt også,ikke slite oss fullstendig ut før babyen kommer.

Må legge til at jeg stortrives i jobben min,og savner kollegaene mine.men jeg stikker innom på besøk når jeg føler for det:)Og kjedelig å gå sm,som lykkelig+spire skriver,spørs hva en gjør ut av dagene selv.Jeg har ikke kjeda meg en dag enda,men har også nok å fylle dagene med,med 2 barn fra før,stort hus,hund og hage.

Så lykke til hva enn du bestemmer deg for.Men blir du sm,må du ikke ha dårlig samvittighet:))det er en gammaldags holdning som vi må luke vekk:))

[Nummer tre <3]

jeg syns man må vurdere det individuellt jeg.. Vanskelig å sammenligne sånt når både mennesker og jobb er så forskjellige! Hos meg jobber noen 100% fram til tre uker før, og noen sykemelder seg tidlig. Kommer jo helt ann på hvordan kroppen reagerer! Hos meg er det vanskelig å tilrettelegge uten at jeg går ned i lønn, så sykemelder meg heller da.

[sykkelpumpe]

Har gått denne runden selv. Nå er jeg riktignok bare 24 uker på vei, men bekkenet mitt begynte og krangle etter ca 11 uker. Er ikke mulig og tilrettelegge på jobben min. Var hos legen og han ville sykemelde meg 100%, men jeg neket og kompromisset ble 50%. Dette var en dårlig løsning. hadde 3,5 timer på jobb og resten på sofaen hjemme, da jeg hadde så vond at jeg grein.

Dette igjen medførte dårlig samvittighet ovenfor fireåringen min som ikke skjønner at mamma har så vondt. Dårlig samvittighet førte til lite søvn, og jeg ble et vrak. Det enese jeg maktet var og jobbe de 3,5 timene. Resten av døgnet var ødelagt. Sjefen min er er en kvikk og smart dame, og på et oppfølgingsmøte med meg ga hun meg beskjedm om hva hun mente. Jeg har ingening igjen for å fungere delvis i en liten del av dagen. Hun ville at jeg skulle sykemelde meg. "Du skal tross alt tilbake hit, og jeg ønsker ikke at du kommer tilbake etter endt permisjon med dårlige minner".

Så nå sitter jeg her og kjeder meg.... Har vært sykemeldt i snart to uker og synes dagene går litt sakte, men samvittigheten og søvnen er på topp. Og jeg orker og leke med min egen sønn.

Mannen min er fornøyd, for han føler seg ikke lenger som en alenefar.

 

Tenk på deg selv og kroppen din, tror den har sagt i fra om hva som er det beste for deg nå

[Gjest]

Jeg er 19+4.. og har vært sykemeldt siden ca uke 5!!! Kvalme... klarer ikke lukter.. Det kommer an på hva slags jobb man har.. jeg jobber i hjemmesykepleien.. og for meg så fungerer ikke det..

akkurat nå er jeg i aktiv sykmelding..og jobber inne på kontoret.. Men føler litt på det da jeg stadig for spm om formen min ( flere ganger om dagen av ledere over meg).. Men jeg har ikke dårlig samvittighet.. Ingen som kommer å takker meg for at jeg er utslitt..

 

Med andre ord.. syns ikke du skal ha dårlig samvittighet..

[SannaMor]

Er det ikke en grei regel at om man er syk så vil legen gi deg sykemelding og da hviler man med god samvittighet? Får du dårlig samvittighet hvis du ligger hjemme slått ut av influensa?

Jeg klarer ikke la väre å irritere meg på alle venninder som har blitt sykemeldte under graviditet fordi de er litt "slitne". Lurer på hva de sier til legen for å få til det. Hva med å reflektere littegrann over at det er dine og mine skattepenger som brukes til dette?

 

Sukk, når det er sagt så vet jeg inderlig godt at man kan bli virkelig satt ut når man er gravid, og bekkenlösning feks er et helvete. Er man sykemeldt pga bekkenlösning så forstår ikke jeg hvordan man takler stort hus, to barn og store hunder som en her skriver at hun fyller dagene med.

Vil som sagt presisere at det er en påkjenning for mange å gå gravid, og mange sykemeldes med gode grunner. Forlarer du situasjonen ärlig til en lege og hun vil sykemelde deg, så gå hjem og legg deg på sofaen med god samvittighet!

 

Selv merker jeg også presset på jobb, og skal spörre arbeidsgiver om jeg kan gå ned til 80% stilling de 3 siste månedene. Jeg er jo ikke syk så jeg sykemelder meg ikke.

[Gjest]

sannasue; For en tåpelig ting da.. irriterer deg over venninner som er sykmeldte fordi de er slitne..og trekke inn skattepenger.. *herregud* Det er da en god grunn for å sykemelde seg hvis man virkelig ER sliten.. Man er jo avhengig ( spesielt hvis man har barn fra før) å kunne fungerer LITT utenom arbeidstid..

 

Aldri skjønt det der at man er såå flink hvis man jobber til man er utslitt når man er gravid.. Men mye avhenger jo av hva slags jobb man har..

[supermom* og ny på vei]

sannasue: hvis du går ned til 80% stilling, går vel permisjonspengene dine ned også? siden det er siste måned som teller? Høres ikke ut som en god løsning - iallefall ikke for meg.

[SannaMor]

Tror ikke det bare er siste måneden som teller, det kan jo gi veldig leie konsekvenser for en del... Er nok et gjennomsnitt av en periode. Men nå er jeg uansett så heldig at jeg tjener så mye at jeg likevel tjener mer enn maks-grensen, så det gir ikke utslag på permisjonspenger for meg... siden jeg er såpass uheldig at arbeidsgiver ikke dekker lönnen utover maks-grensen fra nav, hehe.

At jeg vil jobbe litt mindre er jo for min del bare for å roe ned litt og få litt tid til å slappe av og glede meg til beibien. Ikke fordi jeg er spesielt sliten (mer enn vanlig) eller har noen plager.

 

Mulig man synes det er teit å trekke inn skattepenger etc, men hvis alle tenker sånn kommer jo velferdssystemet omsider til å få seg en knekk. Og da blir det sånn som i Sverige: nesten umulig å bli sykemeldt i graviditeten, du kan heller få forskudd på permisjonen din dersom du har graviditets-relaterte plager. Argumentet er at graviditet er en selvforskyldt tilstand, uansett hvor mye samfunnet trenger nye borgere. Dette som konsekvens av alt for mange sykemeldinger, staten strammet inn fordi det ble vanskelig å ta regningen.

 

Så da fikk jeg lirt av meg det også

[Gjest]

det der var bare for dumt.. nesten for dumt til å svare på.. istedenfor å sykmelde seg når man er sliten pga graviditet.. så skal man heller ta ut permisjon tidligere.. og miste tid med babyen når den kommer.. *rister oppgitt på hodet*

 

.punktum for meg om den saken her iallefall.. Makan til tåpelig utsagn!

[♡ ¯`°•.¸*jippi*¸.•°´¯ ♡]

også finnes det jo dem som har jobb der dem MÅ stå/gå hele dagen.... da blir man sliten da,. tenker ikke på typen sliten i hodet.. men typen sliten som at bena verker som om man har løpt maraton over galdhøpiggen! ...prøver bare å si at det finnes mange typer sliten. at alle og enhver må kjenne på sin egen kropp hvor mye dem klarer i svangerskapet:)