Gå til innhold

Hva er vanlig i ditt nabolag: skal foreldre ta ansvar for barnas lek?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Når mine gutter har med barn hjem fra skole/barnehage, eller vi har lignende avtaler om å ha barn på besøk hos oss, har vi voksne i heimen ansvar for at alle ungene er glade, rene, mette og fornøyde. Ikke sant?

 

MEN om noen av nabobarna "stikker innom" forventer jeg at de også kan "stikke hjem" om det ikke passer for oss å ha besøk (uansett årsak). Hva mener dere?

 

De siste ukene har jeg hatt to rare opplevelser med nabobarna. En gutt (7 år) kom bort mens vi hadde gjester, så vi sa han heller fikk komme en annen dag. Etter en stund kom han tilbake da han ikke fant noen hjemme hos seg. Jeg ringte mora, og hun var på butikken siden hun "regna med at han jeg tok vare på han". Understreker igjen at det ikke fantes noen avtale på forhånd. Er dette normalt der dere bor? jeg forklarte at vi hadde gjester som kom langveisfra, men hun syntes det var rart at ikke alle barna kunne leke sammen likevel.. Enig i det, forsåvidt, men ikke poenget, liksom..

 

Før helga kom en annen nabogutt over. Mine to satt inne og leika med lego, så jeg sendte han opp til dem. Han ville ikke bygge lego, så han brukte lang tid på å foreslå andre aktiviteter de kunne gjøre sammen. Mine barn ville bare bygge, så de blei uenige. Jeg var rett i nærheten hele tida, og så ingen grunn til å blande meg. De "krangla" superfint, dvs de var uenige, men arguementerte og diskuterte på en god måte, syntes jeg. Det "slemmeste" som ble sakt var min 5-åring som sa "nå har du spurt om det der så mange ganger at jeg synes det begynner å ligne masing". (oioi, lurer virkelig på hvor han har det der fra.. *ironi*)

 

Gutten ga seg, leika litt, før han tilbakte sikkert 20 minutter sammen med meg som rydda klær (han ville virelig ikke bygge lego, altså.. :-) ) Så leika han litt med kattungene våre og gikk hjem.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Blei ikke helt ferdig her..

 

det endte med at jeg fikk huden full av kjeft av guttens mor som påsto at mine gutter hadde "frosset han ut" og nekta å leike med han. Gutten hadde kommet gråtende hjem, og skjønner jo at mora var fortvila, men jeg sa jeg hadde en noe annen oppfattning av hva som hadde skjedd.. Mora var fremdeles sur og mente jeg burde sakt i fra til barna mine at gjesten bestemmer og at de skal ta hensyn. Jeg tenkte han bare kunne gå hjem igjen om han ikke hadde det moro her? Eller er det teit? Jeg legger meg liksom ikke i barans lek om det ikke er voldsomt ille..

 

OI! Det blei lengre enn jeg trodde. Noen som gadd å lese som har tanker likevel?

Skrevet

Den første episoden du nevnte, er jeg enig med deg i er helt på kanten, og temmelig freidig gjort av guttens mor. Jeg hadde blitt kraftig provosert. Har selv opplevd det en gang en nabogutt kom tilfeldig på besøk. Etter en tid, så sendte vi han hjem, fordi det ikke lenger passet å ha besøk. Men som hos deg, så kom også han tilbake fordi "ingen var hjemme", og det viste seg at mora bare hadde dratt en tur på butikken.... (ikke slik snartur-på-butikken-for-melk-kjøp, men mer lik shopping - ta seg god tid-runde). Og dette var som sagt ikke noe avtale om på forhånd. Så¨som deg, så forventer jeg at foreldre selv har ansvar for sitt eget barn, og skal foreldre bort, så forventer jeg at det spørres på forhånd om det passer at vi faktisk er ment å fungere som barnevakt for barnet!

 

Den andre episoden er vel litt både enig og uenig. På en måte kunne jo gutten bare ha gått hjem igjen. På en annen side, synes jeg vel kanskje at du som voksen kunne ha grepet inn og iallfall foreslått at guttene dine skulle ha kommet nabogutten imøte, og at de kunne ha funnet på noe som alle tre hadde villet leke. Jeg tenker dette har med både vanlig høflighet å gjøre, samtidig som man som voksen tydelig signaliserer til barna sine at man skal være inkluderende og prøve å få gjester til å føle seg velkommen (selv om det var ubedte gjester, om man kan si det slik. Men slik er jo gjerne unger da - de ringer på og spør om å få komme på besøk).

 

Nen aller helst hadde jeg vel heller ventet med å slippe inn nabogutten, og først forhørt meg med guttene mine om det passet for dem å ha besøk eller om de absolutt ikke ønsket å bli forstyrret. Hvis de hadde sagt det siste, eller at de hadde sagt at de kun ville fortsette å leke med lego, så hadde jeg enten sagt til nabogutten at guttene var opptatt og at det ikke passet med besøk, eller sagt at de var opptatt med å leke med lego, så hvis han ville leke med lego han også var han hjertelig velkommen til bli med.

 

Begge de siste løsningene mener jeg hadde gjort at situasjonen du beskrev hadde blitt unngått. På den viser du også respekt for dine ungers ønsker og tid. Som oss voksne er jo ikke alltid unger heller like klar for å få besøk. Så ved å spørre dem først, så hadde du gitt dem et valg. Dessuten ved å f.eks si til nabogutten at dine er så opptatt med legobygging, så ville du også ha gitt nabogutten et reelt valg før det kom til den situasjonen som han opplevde som "utfrysing" (selv om det ikke var det det var, men han opplevde det jo slik uansett). Da hadde han på en måte visst at skulle han inn, så "måtte" han leke med lego, ellers kunne han jo velge å la være å komme inn.

Skrevet

Her i nabolaget går barna mye inn og ut hos hverandre. 5 hus med 12 barn til sammen i alderen 7-14 år. Men om vi foreldre skal noen steder spør vi alltid om det er grett at naboen passer på barnet til vi kommer hjem. Hadde aldri falt meg inn og gått på butikken uten å avtale med de voksne der barnet var om det var greit. Når barna er over en viss alder kan en avtale at en går og handler og at huset er åpent (det går fint her i bygda) om han/ hun vil hjem.

 

Jeg ville nok ofte gjort som deg i den andre situasjonen, men hadde nok prøvd å finne på aktiviteter som alle tre kunne gjort sammen hvis jeg hadde hatt god oversikt over diskusjonen slik du hadde denne gangen. Slike diskusjoner forgår til stadig uten at vi forldre vet om det, men har en mulighet bør en vise hvordan en inkluderer alle. (Men synes nabofruen overreagerte da)

Skrevet

Jeg hadde gjort akkurat som deg i begge tilfeller og kan ikke se noe galt i det.

 

Frekt å utnytte naboene som barnevakt uten avtale..og hvis en unge inviterer seg selv inn til lek, men de andre er opptatt med sitt syns jeg de har godt av å lære det også. En helt annen ting om dere hadde invitert han over.

Skrevet

Tusen takk for gode svar! Når jeg tenker på det i ettertid, har kanskje jeg overreagert på overreageringen til mammaene.. hehe. Og selvfølgelig hadde det vært best om jeg spurte gutta om de ville ha besøk! Hvorfor tenkte jeg ikke på det?? Men for meg var det så tydelig at de faktisk VILLE leke med naboen, prøvde å få han med inn i sin leik, så jeg tror de hadde sakt ja til besøket uansett. Som jeg sa til mammaen hans, var jeg oppriktig lei meg for a han følte som han gjorde, men at jeg som sakt hadde en noe annen ooppfattning av det som skjedde. Han var jo så bli' og glad når han gikk hjem! Men dette er noe jeg nok kommer til å bruke mer tid på å tenke gjennom i åra som kommer. Jeg synes det er topp å ha unger som "flyr inn og ut" hel edagen, og håper det komme ritl å være slik lenge i tenåra også. Da er det viktig å bygge opp gode relasjoner tidlig! Igjen: takk for svar! Dette med nabolag er noenganger vanskeligere enn jeg tenkte meg.. :-)

Skrevet

Jeg synes du taklet det ok.

 

Vil også si at jeg er uenig med den anonyme som villa ha spurt barna om de ville være i fred eller om gutten skulle få komme inn. Da gir man dem ihvertfall muligheten til å IKKE være inkluderende. Jge synes man skal lære dem å ta imot dem som kommer på besøk hvis man kan (og ikke er på vei ut eller noe).

Skrevet

Synes du gjorde riktig i begge tilfellene! Ærlig talt, hva forventes egentlig av vi som til stadig har barn på besøk? Jeg har også det. Man skal ikke blande seg i barnas uenigheter. Det er slik de vokser og utvikler seg, og litt megling seg i mellom er bare sundt! Det er ditt hus, det er du som bestemmer.

Første senarioet du skrev er jo egentlig hårreisende. Frekt spør du meg. Reise på butikken og forventet at du skal ta deg av barnet? Rett og slett frekt!

Når jeg har nabobarn på besøk er det på mine og mine barns primisser. Opplever at barna bare går rett inn av og til også (de vet jo ikke bedre), men da gir jeg klar beskjed om at det skal ringes på først og gis tillatelse til å komme inn. Det er IKKE åpent hus til enhver tid.

Det kan være temmelig travelt å bo et tettbebygd nabolag fullt med barn. En dag her serverte jeg 4 kanner kaffe til foreldre som kom fordi barna deres tok turen. Det var servering til ungene hele dagen, barn som til stadig måtte på do, de var sultne, tørste osv osv. Kjekt så klart, men når dagen var omme var jeg SLITEN! gleder meg litt til vinteren..hehe.

 

 

Skrevet

Ja det ER mye å forholde seg til i nabolag med mange barn.. utetider, TV/ film-rutiner (Hvem av 1. klasingene får se Indiana Jones?) Vi bor rett ved et vann, og når vi går til stranda sender alle naboene unga med meg.. Skummelt! Så nå sier jeg at jeg ikke tar ansvar for mer enn 5 barn til sammen, og er det "fullt" blir de ander sure.. sukk. og skal alle som kommer få kaffe og is? hvor lenge skal barna få bli? Jaja. det går seg nok til etterhvert.. :-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...