Fortalte familien at vi skal ha barn

[Anonym bruker]

Reaksjonen fra ene familiemdlemet var "å, nei" og om "det var for sent å ta abort"

Visste ikke riktig hvordan jeg skulle svare. jeg ble helt paff, hadde forventet meg at hun skulle glede seg over å bli bestemor.

Så jeg spurte om hun ikke ble glad. Nei, nå ble hun trist sa hun. Dette kom aldri til å gå bra. Hvorfor det spurte jeg. Fordi jeg er student, og nå må slutte på skolen. Forklarte henne at det må jeg da ikke, der finnes topp ordninger. Dette trodde hun ikke noe på, jeg kom aldri til å fulføre med barn. Og hvordan kunne vi være så dumme å bli gravide i disse tider? Fortalte henne at barnet er planlagt. "Nei, nå ble jeg så skuffet over deg at jeg ikke har ord" sa hun og la på.

 

Jeg tror jeg sto med telefonrøret intil ørene i sjokk i ti min etterpå. Dette hadde jeg ikke forventet. Jeg følte meg som en 15åring som hadde fortalt at jeg skulle ha barn.

 

I virkeligheten er jeg i midten av 20 årene, og mannen min har bikket 30.

 

Jeg er helt knust jeg

[Anonym bruker]

Du får motbevise påstandene hennes.

 

Det var kanskje umulig å få til da hun var i fruktbar alder, men dette klarer du!

[Anonym bruker]

Fikk samme reaksjon jeg og. Vi har motbevist dem til gangs, og nå elsker alle lille, og etter h*n kom er det ingen som har sagt noe negatvt på "valget" vårt.

[Anonym bruker]

Trist å høre en slik reaksjon. Hun har vel sin historie, da.

Gratulerer fra meg, ihvertfall, og lykke til!

[Anonym bruker]

Ja, at jeg klarer det er det ingen tvil om. Mannen min har en godt betalt jobb, vi er godt etablerte. Jeg hadde ikke blitt gravid om jeg ikke klarte det.

 

Jeg ble bare så lei meg over rekasjonen. Vet liksom ikke om jeg skal gråte eller rase.

[Anonym bruker]

Uff, så utrolig trist å få en sånn reaksjon på noe som bare skal være fint!!! Hadde min mor eller svigermor sagt noe sånt hvis jeg ble gravid, da tror jeg at jeg hadde blitt så skuffet at jeg hadde ikke tatt initiativet til mer kontakt der!!! Men du skal iallefall få et stort GRATULERER fra meg!!! Jeg er helt sikker på at du greier det kjempefint!! Er da mange som får barn mens de er studenter, går jo bra det og!!! :-)

[tante grusom master of law]

Det høres akkurat ut som moren min reagerte på min graviditet. Jeg var 25, sambo 32. Begge midt i utdannelse.

Hunsnakket ikke med oss på tre mnd!

 

Jeg motbeviste henne til de grader. Tok ikke pause i utdanningen, hadde ikke bhg-plass heller. Er nesten ferdig nå, og det med gode karakterer!

 

Du klarer fint å gjennomføre dette!!!

[Anonym bruker]

Gråte?? det gjorde jeg.. Vår førstemann var et "overraskelsesbarn", og vi var begge unge studenter. Svigermor SKREV (synd for henne, det skrevne er liksom der for alltid) at "jeg som trodde jeg hadde lært sønnen min om prevansjon og løse kvinner hadde ikke forventa dette".. Hun ville ikke bli farmor, nei!! Men nå er vi en familie på fem, jeg fullførte studiene på normert tid, vi fikk til forholdet vårt og motbeviste alt! Så etter gråten- sett inn fandenivoldsk'en og vis den hurpa! For, seriøst, hvem er det som ikke klarer å beherske seg såpass at en holder tvilen inne i seg og gratulerer uansett?? En umoden ego som ikke er verdt å kaste bort følelser på..

[Anonym bruker]

Hva kan man si... Noen mennesker eier ikke sosiale antenner, og burde ikke fått lov til å uttale seg. Gratulerer til dere! Håper dere klarer å glede dere maaaasse over barnet, og bare vent, når sjokket har lagt seg, kommmer nok familien etter.