Gå til innhold

Er det bare meg som er overbeskyttende?Eller er jeg det?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Føler av og til at det er bare jeg som gjør alt riktig når det gjelder gutten vår på 2 mnd.

Er nesten litt redd for å la mannen min holde han for han er så hardhendt av seg,å passer ikke på hodet hans alltid når han holder han.

Jeg prøver hele tiden å si ifra at slik og slik må du holde han,men neida.

 

Av og til lurer jeg på om mannen min egentlig vet at babyer er veldig skjøre.Det virker som om han tror gutten vår er 1 år allerede.

 

Her om dagen spurte sa mannen min: Det er vel når babyer er cirka 3 mnd at man begynner å trene de til å gå?

 

Så tenkte jeg bare?Er han dum eller bare later han som?

greit nok at dette er vårt første barn,men herregud..hvor er vettet?

 

Når han ligger i vognen,så begynner mannen min plutselig å kille han å synes dette er veldig morsomt,men det er jo sånn man gjør når de begnner å bli litt større slik at de synes det er morsomt?

 

Er det bare jeg som er overbeskyttende?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Vet akkurat hvordan du har det. Tror ikke sønnen vår var særlig mer en en måned når pappan satte han i sittende stilling i hjørne i sofaen og sa han bare skulle gå å hente noe...

 

Han er nå 5,5 mnd og pappaen har bedret seg ganske mye, men jeg passer fortsatt på når han holder på med han. For han er fortsatt ganske uforsiktig og tror at sønnen vår kan og tåler mye mer enn han gjør.

 

Ang det med kiling i vogna. så er det veldig ofte her også at mannen min har det kjempe gøy mens de leker, mens sønnen vår absolutt ikke ser særlig fornøyd ut.

 

Dum eller bare later som? Det har jeg også lurt på mange ganger. Men tror det er det første.

Skrevet

Her er det heller motsatt. Mannen min er så forsiktig at han nesten ikke tør holde sønnen vår. Han synes det kan se brutalt ut når jeg håndterer ham, selv om jeg i egne øyne er forsiktig. Er vel kanskje blitt litt vant til å håndtere ham etter 3 uker nå. Så jeg har en jobb å gjøre med å få mannen til å tørre å løfte/bære rundt på gutten. Vil jo at de skal bli godt kjent de to også!

Skrevet

Jeg var gravid da vi fikk vår første nevø - og jeg så med skrekk på hvordan mannen min behandlet og snakket om den lille gutten. Han gledet seg sånn til å virkelig herje med han, og drev liksom og skremte han hele tiden ennå han var bitteliten. Jeg prøvde å ta dette opp med han, men han skjønte ikke hva jeg mente.

 

Da gutten vår ble født var han heldigvis helt annerledes mot han, ellers måtte vi ha satt oss ned og hatt en ordentlig prat om dette.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...